Det finnes en dyp og tidløs sannhet i mange urfolkstradisjoner: Ingen lever for seg selv alene. I sjamanismen er denne sannheten vevd inn i alt – i ritualene, i sangene, i måten man møter naturen og hverandre på. Å gi videre, å være i tjeneste for fellesskapet, er ikke bare en dyd, men selve livsnerven i sjamanistisk praksis. Her handler det ikke om å sette seg selv først, men om å forstå at alt liv er forbundet, og at hver handling, tanke og bønn kan være en gave til helheten.

‍

Tjeneste som livsholdning

Sjamanens rolle i fellesskapet har alltid vært mer enn å være en helbreder eller seremonileder. Sjamanen er en vokter av balanse – mellom mennesker, mellom menneske og natur, og mellom den synlige og usynlige verden. Å være i tjeneste betyr å lytte til fellesskapets behov, å stille seg til rådighet når noen trenger hjelp, og å bruke sine evner og sin kontakt med åndene for å støtte, beskytte og styrke andre.

Denne tjenesten er ikke begrenset til store seremonier eller spektakulære healinger. Den lever i det daglige: i måten man hilser solen om morgenen, i hvordan man deler mat, i en bønn for en venn, i et smil til en fremmed. Å gi videre er en praksis som gjennomsyrer hele livet, og som gir både mening og glede – ikke bare for den som mottar, men også for den som gir.

‍

Healing som gave til fellesskapet

Tenk deg en kald vinterkveld i en liten landsby. En av de eldste har blitt syk, og familien samler seg i uro. Sjamanen blir tilkalt, men hun kommer ikke alene. Med seg har hun trommen, urter, og kanskje viktigst av alt: fellesskapet. Folk samles i sirkel, noen synger, andre trommer, noen bare holder hånden til den syke. Sammen ber de for heling, sammen deler de håp og styrke. I slike stunder blir det tydelig at healing i sjamanismen ikke bare handler om én persons helse, men om å gjenopprette balanse og styrke i hele gruppen.

Slike kollektive healingseremonier er vanlige i mange sjamanistiske kulturer. De gir ikke bare lindring for den som er syk, men styrker også båndene mellom mennesker. Å delta i healing for andre gir en følelse av å være del av noe større, av å bidra til fellesskapets beste. Mange beskriver en dyp glede og mening i slike øyeblikk – en følelse av at det virkelig nytter, at hver stemme, hver trommeslag, hver tanke teller.

‍

Ritualer og bønn for andre

I sjamanismen er det vanlig å utføre ritualer og bønner for andre – enten de er til stede eller ikke. Det kan være en mor som ber for sitt barn, en gruppe som sender healing til noen langt borte, eller en seremoni for å støtte et helt samfunn i krise. Slike handlinger er ikke bare symbolsk viktige; de er konkrete uttrykk for kjærlighet og omsorg.

En kvinne fortalte om hvordan hun, da en venn ble rammet av sorg, samlet noen venner rundt et bål. De trommet, sang og ba om styrke for vennen, selv om han ikke var der. Hun beskrev hvordan det føltes som om noe lettet – ikke bare for vennen, men for hele gruppen. “Det var som om vi delte byrden,” sa hun. “Og samtidig åpnet vi for håp.”

Bønn og intensjonsarbeid er sentralt i sjamanistisk tjeneste. Å sende gode tanker, å be for regn, for fred, for heling – alt dette er måter å gi videre på. Det handler ikke om å kontrollere utfallet, men om å åpne et rom for mulighet, for håp og for fellesskapets kraft.

‍

Å tjene naturen og alt levende

I sjamanismen er tjeneste aldri begrenset til mennesker alene. Naturen – trærne, vannet, dyrene, jorden selv – er også en del av fellesskapet. Mange sjamanistiske grupper gjennomfører ritualer for å støtte naturen: å rense elver, plante trær, be for dyrene, eller utføre seremonier for å gjenopprette balanse etter ødeleggelser. Dette er ikke bare symbolsk, men en dyp anerkjennelse av at mennesket er en del av et større nettverk av liv.

En gruppe samlet seg en vårdag ved en elv som hadde vært forurenset. De sang, trommet og ba for elvens helbredelse, og noen plukket søppel og plantet nye trær langs bredden. Etterpå beskrev deltakerne en følelse av lettelse og glede – ikke bare fordi de hadde gjort noe konkret, men fordi de hadde vært i tjeneste for noe større enn seg selv. “Vi følte oss forbundet med elven, med hverandre, og med alt som lever,” sa en av dem.

‍

Overgangsritualer og støtte i livets faser

Sjamanistisk tjeneste handler også om å støtte mennesker i livets store overganger: fødsel, pubertet, ekteskap, død. Overgangsritualer er ikke bare til for individet, men for hele fellesskapet. Når et barn fødes, samles slekt og venner for å ønske det velkommen og be om beskyttelse. Når noen dør, samles man for å hjelpe sjelen over til den andre siden, og for å støtte de etterlatte i sorgprosessen.

I slike ritualer er det fellesskapet som bærer – gjennom sang, tromming, deling av minner og stillhet. Å være i tjeneste for hverandre i slike stunder gir en dyp følelse av mening, og minner oss om at ingen går gjennom livets store øyeblikk alene.

‍

Gleden i å gi – og å motta

Det å gi videre gjennom healing, bønn og ritualer gir ikke bare mening – det gir også dyp glede. Mange som praktiserer sjamanistisk tjeneste beskriver en følelse av å være en del av noe større, av å bidra til fellesskapets og jordens beste. Gleden kommer ikke bare av å se andre få hjelp, men av å kjenne at man selv vokser, utvikler seg og får tilgang til nye lag av kjærlighet og forståelse.

Sjamanistiske healingseremonier og fellesskapsritualer er ofte preget av latter, sang og feiring. Det å gi videre, å være i tjeneste, er en vei til denne gleden.

Samtidig er det viktig å huske at tjeneste også handler om å motta. I sjamanismen er det en balanse mellom å gi og å ta imot – mellom å være den som helbreder, og den som lar seg helbrede. Å erkjenne at man trenger hjelp, og å åpne seg for fellesskapets støtte, er også en gave – både til seg selv og til andre.

‍

Tjeneste i moderne tid

I dag, når mange lever travle og ofte isolerte liv, kan sjamanistisk tjeneste være en motvekt til individualisme og ensomhet. Å samles i sirkel, å dele ritualer, å be for hverandre og for jorden, gir en følelse av fellesskap og tilhørighet som mange savner. Det handler ikke om å være perfekt, men om å stille seg til rådighet – med det man har, der man er.

Moderne sjamanistiske grupper arrangerer ofte åpne healingkvelder, felles trommereiser, naturseremonier og bønnesirkler. Noen arbeider for miljøet, andre for mennesker i krise, noen for dyr eller for å støtte urfolk og deres rettigheter. Felles er ønsket om å bidra, om å gi videre, om å være en del av en større helhet.

‍

Å gi videre som livsvei

For mange sjamaner og sjamanistiske utøvere er tjeneste ikke et valg, men en livsvei. Initiasjonen til sjamanrollen innebærer å ta på seg ansvaret for å støtte, beskytte og lede fellesskapet – og å gjøre dette med ydmykhet og hengivenhet. Tjenesten kan ta mange former: noen gir healing til enkeltpersoner, andre leder store seremonier, noen arbeider stille for naturen eller for de som ikke kan hjelpe seg selv. Felles er at tjenesten alltid er forankret i kjærlighet, respekt og en dyp forståelse av alt livs sammenheng.

‍

Sammen er vi sterke

Sjamanismen minner oss om at healing og vekst skjer best i fellesskap. I sirkel, i felles bønn, i delte ritualer og i tjeneste for hverandre, finner vi støtte, inspirasjon og styrke. Å gi videre er ikke bare en gave til andre – det er en gave til oss selv, til fellesskapet og til jorden.

Gjennom å være i tjeneste for hverandre og for alt levende, skaper vi en verden der alle kan føle seg sett, hørt og støttet. Det er dette som er sjamanismens dypeste løfte: at vi sammen kan helbrede, sammen kan vokse, og sammen kan gi videre det beste vi har – til glede for både oss selv og kommende generasjoner.

‍

Kilder

Krippner, S. (2012). Shamans as Healers, Counselors, and Psychotherapists. International Journal of Transpersonal Studies, 31(2), 72-79.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Singh, M. (2018). The social functions of shamanism. Behavioral and Brain Sciences.

Venkatesh, S. (2025). Shamanic Practices and Their Psychological Implications: Exploring Altered States, Healing, and Consciousness Transformation. Journal of Science Technology and Research (JSTAR), 1(6).

Shamanism: Ancient Wisdom, Spiritual Healing, and Modern Revival. (2024). Everand Publishing.

What We Can Learn From Shamanic Healing: Brief Psychotherapy Lessons From Indigenous Healers. American Journal of Public Health, 92(1), 2002.

‍