Når livet endres

Det finnes øyeblikk i livet som for alltid forandrer oss. For noen kommer de plutselig, som et lyn fra klar himmel. For andre sniker de seg inn, gradvis og nesten umerkelig, helt til man en dag våkner og innser at livet ikke lenger er som før. Å leve med kronisk sykdom eller vedvarende smerte er en slik forandring. Det kan føles som å bli kastet ut på åpent hav, uten kart eller kompass. Kroppen, som tidligere var en venn, kan bli en gåte, en motstander, eller til og med en fiende.

Men midt i denne stormen finnes det veier til aksept, mening og håp. Sjamanismen, med sine røtter i urfolks visdom og naturens rytmer, tilbyr et annet blikk på sykdom og smerte – og et sett med verktøy som kan hjelpe oss å finne tilbake til oss selv, selv når livet er på sitt mest krevende.

‍

Sykdom og smerte i et sjamanistisk verdensbilde

I vestlig medisin blir sykdom ofte sett på som noe som skal bekjempes, kureres eller fjernes. Smerte er et symptom på at noe er galt, og må dempes eller fjernes. Sjamanismen ser annerledes på det. Her er sykdom og smerte ikke bare fysiske fenomener, men også budbringere – tegn på at noe er i ubalanse, enten i kroppen, sinnet, sjelen eller i forholdet til omgivelsene.

I sjamanistisk tradisjon er mennesket en del av et stort, levende nettverk – forbundet med naturen, forfedrene, åndene og alt levende. Når sykdom eller smerte oppstår, kan det være et kall til å lytte dypere, til å søke etter årsaker som ligger bortenfor det rent fysiske, og til å gjenopprette balansen i hele sitt vesen.

En reise fra motstand til aksept

La oss møte Anna. Hun er 42 år, mor til to, og har alltid vært aktiv – hun har elsket å gå i fjellet, danse og jobbe i hagen. For fem år siden fikk hun diagnosen fibromyalgi. Smerten kom snikende, først i ryggen, så i skuldrene, til slutt overalt. Hverdagslige ting som å bære handleposer eller leke med barna ble plutselig uoverkommelige.

I begynnelsen kjempet Anna imot. Hun prøvde alt – medisiner, trening, dietter – men smerten slapp ikke taket. Hun ble sint på kroppen sin, og følte seg sviktet. Ensomheten og fortvilelsen vokste. Det var da hun, gjennom en venn, kom i kontakt med en sjamanistisk veileder.

Gjennom samtaler, trommereiser og naturmøter begynte Anna å se på sykdommen sin med nye øyne. Hun lærte å lytte til kroppen, ikke bare som en kilde til smerte, men som en budbringer. Hun begynte å spørre: Hva vil denne smerten fortelle meg? Hva trenger jeg å endre i livet mitt? Hvilke gamle sår eller ubalanser bærer jeg på?

Sakte, men sikkert, oppdaget Anna at hun kunne finne mening og til og med styrke i det hun opplevde. Hun lærte å akseptere at livet aldri ville bli som før, men at det likevel kunne være rikt, vakkert og fullt av nye muligheter. Anna er selvfølgelig oppdiktet, men opplevelsene hennes bygger på virkelige historier.

‍

Sjamanistiske verktøy for aksept og mestring

Trommereise – å møte sitt indre landskap

En av de viktigste sjamanistiske praksisene er trommereisen. Ved hjelp av monoton tromming føres man inn i en meditativ tilstand, hvor man kan møte sine egne indre bilder, symboler og hjelpere. For mennesker med kronisk sykdom eller smerte kan trommereisen være en måte å komme i kontakt med kroppens visdom, og å hente styrke og råd fra kraftdyr, forfedre eller åndelige veiledere.

Anna opplevde for eksempel at hun under en trommereise møtte en bjørn – et kraftdyr kjent for sin styrke, ro og evne til å trekke seg tilbake for å lege seg selv. Bjørnen lærte henne å hvile, å lytte innover, og å ta vare på seg selv uten dårlig samvittighet.

Naturkontakt – å finne ro og støtte i det levende

Sjamanismen ser naturen som en levende, besjelet kraft. Å tilbringe tid i naturen, enten det er en skog, ved et vann eller i en hage, kan gi både fysisk og psykisk lindring. For mange med kronisk sykdom kan naturen være et fristed – et sted hvor man kan puste, slappe av, og kjenne seg forbundet med noe større enn seg selv.

En enkel praksis er å sette seg ved et tre, lukke øynene og lytte til lydene rundt seg. Kanskje kjenner man vinden mot huden, lukten av jord, eller fuglesang. I slike øyeblikk kan man oppleve at smerten slipper litt taket, og at man får tilgang til indre ro og styrke.

‍

Seremonier og ritualer – å skape mening og markere overganger

Mange opplever at kronisk sykdom fører til tap – av helse, frihet, identitet eller drømmer. Sjamanistiske seremonier og ritualer kan hjelpe oss å anerkjenne disse tapene, sørge over dem, og samtidig åpne for nye begynnelser.

En seremoni kan være enkel: tenne et lys, skrive et brev til kroppen sin, eller lage en liten offergave til naturen. Det viktigste er å gi rom for følelser, og å markere at man går inn i en ny fase av livet – med alt det innebærer av sorg, håp og muligheter.

‍

Kraftdyr og åndelige hjelpere – aldri helt alene

I sjamanismen har alle mennesker kraftdyr og åndelige hjelpere som følger dem gjennom livet. Disse hjelperne kan være en kilde til trøst, styrke og veiledning, særlig når man føler seg alene eller motløs.

Anna opplevde at hun, gjennom kontakt med sitt kraftdyr, kunne hente frem mot og utholdenhet på de dagene da alt føltes tungt. Hun lærte å be om hjelp – ikke bare fra mennesker rundt seg, men også fra de usynlige hjelperne som alltid er til stede.

‍

Historiefortelling – å gi sykdommen en plass i livsfortellingen

Sjamanismen er rik på myter og fortellinger. Å fortelle sin egen historie, og å se sykdommen som en del av en større livsreise, kan hjelpe oss å finne mening og sammenheng. Kanskje kan sykdommen bli en læremester – en som viser oss nye sider av oss selv, og åpner dører vi ellers aldri ville ha funnet.

‍

Aksept – å slutte å kjempe mot seg selv

Aksept betyr ikke å gi opp, men å slutte å kjempe mot det som er. For mange med kronisk sykdom er dette en lang og vanskelig prosess. Sjamanismen tilbyr verktøy for å møte smerten med åpenhet, nysgjerrighet og respekt – og for å finne ut hva den kan lære oss.

Anna sier det slik: "Jeg har sluttet å hate kroppen min. Nå prøver jeg heller å lytte til den, og å gi den det den trenger. Noen dager er det hvile, andre dager er det bevegelse. Jeg har lært at jeg fortsatt har mye å gi, selv om livet mitt ser annerledes ut enn før."

‍

Mening og håp – å finne sin plass på nytt

Når sykdom eller smerte tar fra oss det livet vi trodde vi skulle ha, kan det være vanskelig å finne mening. Sjamanismen minner oss om at mening ikke alltid handler om å prestere eller oppnå noe, men om å være til stede, lytte til hjertet, og bidra med det vi kan – her og nå.

For Anna har det vært viktig å finne små gleder i hverdagen: en kopp te i morgensolen, en god samtale med en venn, eller å lage noe med hendene. Hun har også funnet glede i å hjelpe andre – for eksempel ved å dele sin historie, eller ved å støtte andre som lever med kronisk sykdom.

‍

Håp i det usikre

Håp er ikke alltid troen på at alt skal bli bra, men vissheten om at det alltid finnes noe å leve for, selv når livet er vanskelig. Sjamanismen lærer oss å stole på livets visdom, og på at vi aldri er helt alene – verken i denne verden eller i de usynlige verdenene.

Anna sier: "Jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Men jeg vet at jeg har overlevd alt jeg har vært gjennom til nå. Jeg har lært å stole på at jeg har det jeg trenger – inni meg, rundt meg, og i de kreftene som følger meg."

‍

En ny vei

Å leve med kronisk sykdom eller smerte er en daglig øvelse i aksept, tålmodighet og mot. Sjamanismen tilbyr ingen mirakelkurer, men den gir oss verktøy til å møte livet slik det er – med åpenhet, undring og vilje til å lære. Gjennom kontakt med naturen, åndene og vår egen indre visdom kan vi finne styrke til å leve et meningsfullt liv.

‍

Kildehenvisninger

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Santa Barbara: Praeger.

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Grof, S. (2008). Holotropic Breathwork: A New Approach to Self-Exploration and Therapy. SUNY Press.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

McGuire, M. B. (1988). Ritual Healing in Suburban America. Rutgers University Press.

Haraldsson, E. (2011). The Departed Among the Living: An Investigative Study of Afterlife Encounters. White Crow Books.

‍