Blant de nordiske fjellene og viddene har mennesket siden tidenes morgen inngått noe dypere enn handel – en mytisk og åndelig samtale med andre dyrarter. Disse forståelsene, som vi kan kalle "kontrakter," er ikke skriftlige avtaler, men levende tradisjonelle kunnskaper som har strukturert hele sivilisasjoner. Samene og reinsdyret er det mest kjente eksemplet, men andre kulturer rundt verden har sine egne historier om såkalte pakter med fugler, ulver, og andre vesener. Disse fortellingene forteller oss noe viktig om hvordan mennesket en gang forsto sitt forhold til naturen. Ikke som herrer over den, men som deltakere i et større økologisk og åndelig samkvem.

‍

Samenes kontrakt med reinsdyret

I det samiske kulturarvet – bevart gjennom muntlige tradisjoner og dokumentert av forskere som den sørsamiske presten Anders Fjellner på 1800-tallet – finnes en grunnleggende fortelling: Reinsdyret var ikke alltid samenes dyr, det ble gitt til dem som en gave fra Sola, solgudinnen.

Ifølge den samiske tradisjonen var det Soldatteren, som bar samenes sak for sin far. Hun så samenes lidelser i det kalde nord og ba om en velsignelse. Sola lyttet, og ga sitt folk reinsdyret. Men denne gaven kom med forpliktelser. Soldatteren lærte samene hvordan de skulle temme det ville dyret – ikke gjennom tvang, men gjennom joik, den særegne samiske sangformen som roet dyret og skapte en bånd mellom menneske og dyr.

Kontrakten var klar og eksplisitt: Samene skulle beskytte reinsdyrene mot rovdyr som ulv og bjørn, og til gjengjeld skulle de bruke hele dyret når de slo ned det for mat og materialer. Ingenting skulle kastes bort. Huden ble plagg, senene tråd og snører, beinet verktøy og våpen, blodet mat, og til og med hovendene ble til lim. Dette var ikke grådighet – det var en etisk forpliktelse som reflekterte en dypere respekt: full utnyttelse som tegn på takk og ære for dyrets offer.

"Vi bruker absolutt alt," som det uttrykkes i moderne samisk tradisjonell lære. Dette inkluderer også det som virker lite i øynene – beinet som blir til nåler, selv blodet vitner om at dyret ikke har gitt sitt liv forgjeves.

Forbindelsen mellom samene og reinsdyret var dermed ikke bare økonomisk, men åndelig. Soldatteren hadde vært samenes forsvarer hos hennes far. Når reinsdyret trivdes, var det tegn på harmoni. Når flokkene led, var det tegn på brudd.

‍

Duene

Duemyten er en annen historie – både fordi den er mindre fremtredende i den vestlige tradisjon, og fordi den handler om en helt annen form for avhengighet. Duene domestiseres av mennesket for rundt 10 000 år siden, først i Mesopotamia, senere i Egypt og rundt Middelhavet.

I motsetning til reinsdyret, som mennesket måtte temme på vidda, var duens dom enklere og mer grunnleggende: fullstendig avhengighet. Duene kunne ikke lenger overleve uten mennesket. De fikk sin mat fra mennesket, og de la egg når mennesket lot dem få rede. Til gjengjeld ga de deres kjøtt, egg, og – viktigst av alt – deres evne til å vende hjem.

Dette gjorde duene til ideelle budbarere gjennom hele historien. I antikkens Mesopotamia og Egypt fløy duer mellom mennesker, og de ble ofret til gudene som tegn på ydmykhet og bønn. Romerne brukte dem i krig for å sende beskjeder over lange avstander.

Men hvor var mytologien som fortalte om denne pakten?  Her må vi være ærlige: Den eksisterte ikke på samme måte som reinsdyrsmyten. Duene ble ikke gitt av guder – de ble tatt. Mennesket tok dem fra villmarken og gjorde dem avhengige. Og uten en eksplisitt mytologisk kontrakt – ingen dyktig forsvarer på duenes vegne hos gudene.

‍

‍

Ulvens brudd

Hvis reinsdyret var en gave og duen var en tatt tjeneste, var ulven noe helt annet: en bror som mennesket forviste fra sin egen familie.

I mange urfolkskulturer – blant Lakota, Dakota, Cheyenne, og inuit – var ulven en lærer og en følgesvenn. Nordamerikanske stammer lærte om jakt gjennom å iaktta ulvens flokk, og flere stammer har tradisjonelle historie om hvordan menneskene og ulvene var venner som jaktet sammen. Ulvens dedikasjon til sin flokk inspirerte menneskenes egne ideer om lojalitet og samhold.

Men når kolonisering kom til Nord-Amerika, kom også et helt annet forhold: ulvejakten som sport og hat. Mennesket som en gang hadde sett ulven som lærer og bror, begynte å jage den for dens pels, for skattepremier, for å «beskytte» flokker. Ulven ble ikke lenger broderen – den ble fienden som må utryddes. I Europa skjedde noe lignende. Ulvene forsvant fra Skandinavia. De forsvant fra Tyskland, England, Frankrike.

Konsekvensen? En verden uten balanse. Når rovdyrene var borte, florerte hjortene. Hjortene spiste bort all vegetasjonen. Elvene gikk tørre. Skogene døde. Det tok hundreår, men naturen viste sin harme.

‍

Bisonens hellige gave

Et annet kapittel i disse dyrehistoriene er bisonens gjenkomst. Onondaga-nasjonen i New York inngikk i 1975 en offisiell avtale: bisoner ble "lånt" fra Montana, og en symbolsk skinntraktat – malt med farger – dokumenterte avtalen.

Kontrakten var klar. Bisonene skulle brukes fullt ut – kjøtt til ritualer og mat, skinn til trommer og klær, bein til hellige gjenstander.

Grunnen til at det var nødvendig? På 1800-tallet hadde amerikanske militærmakter og bosettere massakrert omkring 60 millioner bison for bevisst å undergrave urfolkenes levemåte. Det var ingen jakt, ingen respekt – det var utslettelse. Bisonpakten ble ikke bare brutt, den ble massakrert

‍

Konsekvensene av brutte pakter

Når kontraktene brytes – når mennesket sluttet å respektere og opprettholde disse avtalene – svarer både naturen og ånden, ifølge de tradisjonelle fortellingene. For dyrene får dette ofte katastrofale følger (som vi velger å ikke skrive om her, men de finnes for den som vil lete)

På et dypere psykologisk plan har mennesker som har mistet forbindelsen til dyrenes ånder – som ikke lenger hører joiken, som ikke lenger respekterer alt dyrenes offer – disse menneskene har mistet noe av seg selv. Depresjon og angst stiger i vestlige samfunn. Vi er fremmede i vår egen verden.

‍

Håpet

Men lys bryter gjennom skyene.

I dag ser vi at de gamle paktene gjenopptas

Samiske ungdommer lærer joik igjen, deltar i reinsdyrhusholdning basert på tradisjonell respekt, og kjemper for å bevare samiske vidder mot klima- og utbyggingspress.

Bevegelsen "honorable harvest" lærer mennesker å ta hele dyret, å ikke sløse, å hedre offeret. Dette gjør seg gjeldende i både tradisjonell jakt og moderne dyrevelferd.

Rewilding-bevegelser gjeninnfører ulver i Europa og Nord-Amerika, selv når det er konflikt. Naturfølelsen vinner, langsomt.

Onondagas bisonflokk vokser og trives. De deler kunnskap med andre stammer. Bisonpakten lever igjen.

Duer-sentre over verden tar seg av forrlatte og forgiftede duer. De gjenoppliver en form for respekt for den lille fuglen som en gang var himmelens bud.Et av Asias viktigste Shiva-templer – er kjent som «Pashupatinath» som betyr «Herre over dyrene». I hinduismen anses dyr, inkludert duer, som hellige og som guders bolig. Duene blir derfor behandlet med dyp religiøs respekt og matet som en form for andakt og velgjøring (karma). Ved å mate duene oppfyller pilgrimene en religiøs plikt og høster spirituelle fortjenester.

Boudhanath Stupa – En av verdens viktigste buddhistiskee templene – har hundrevis av duer som fritt flyr omkring og mater seg fra korn som kastes av besøkende. I buddhismen assosieres dyrefôring med velgjøring og medfølelse, to av de mest grunnleggende prinsippene.

Håpet ligger i erkjennelsen av at vi ikke kan leve uten disse kontraktene. Soldattera så noe som mennesket i dag langsomt gjenoppdager: at vi trenger dyrene minst like mye som de trenger oss. Uten reinsdyrets bruk av landskapet, blir vidda øde. Uten ulvens jakt blir skogene syke. Uten respekt for duen som engang var vår trofaste venn, blir byene fulle av sorg.

I dag, når vi setter en fot på den stien som reinen har tråkket, når vi hører joiken gjennom nordlyset, når vi ser en due vende hjem – er vi nærmere en gjenoppretting. Det er ikke for sent. Soldatterer venter fortsatt på at vi skal holde løftet vårt. Og naturen, med sin stille og uuttømmelige kraft, arbeider allerede mot en ny harmoni – hvis vi bare viser respekt nok til å høre røsten fra forrige generasjon, fra dyrenes ånd, fra jorden som fortsatt banker et hjerte under alt støvet.

‍

La oss gjøre det. La oss hedre kontraktene igjen.

Kilder

Samiske Veivisere – Samiske mytiske fortellinger

https://samiskeveivisere.no/article/samiske-mytiske-fortellinger/

Beneath Northern Lights – The Agreement Between the Sami and the Reindeer

https://www.beneathnorthernlights.com/the-sami-and-the-reindeer/

Central Current – A Herd, A Hide, and A 50-Year Friendship: How the Onondaga Nation Brought the Buffalo Back

https://centralcurrent.org/a-herd-a-hide-and-a-50-year-friendship-how-the-onondaga-nation-brought-the-buffalo-back/

Wikipedia – Wolves in folklore, religion and mythology

https://en.wikipedia.org/wiki/Wolves_in_folklore,_religion_and_mythology

Wysinfo – Doves and Pigeons in History

https://wysinfo.com/doves-and-pigeons-in-history/

‍