Langt inne i de stille skogene langs grensen mellom Norge og Sverige, finnes et stykke kulturarv som nesten forsvant i glemselen. Der, i Finnskogen, levde og lever etterkommerne av de finske innvandrerne som på 1600-tallet slo seg ned i det som da var øde skogsområder. De tok med seg sine tradisjoner, språk – og ikke minst sine besvergelser.

Dette var ikke bare ord. Det var ord med makt. Ord som skulle stoppe blodet i et åpent sår, jage bort en sinna hund, løfte bort en byll, eller beskytte mot ondskap fra både mennesker, dyr og vesener fra underverdenen. Det var ord som nesten kunne smakes – grove, poetiske, kraftfulle – ordene til mennesker som levde tett på naturen og var avhengige av å forstå og forhandle med den.

Arven etter Kaisa Vilhuinen

Mange av disse besvergelsene ble bevart takket være Kaisa Vilhuinen (1855–1941), en eldre kvinne som vokste opp i Finnskogen og som fortsatt snakket finsk slik innvandrerne hadde gjort generasjoner før.

På 1920-tallet kom lingvister som Lauri Kettunen og Väinö Salminen til Finnskogen med Edison-fonografer for å dokumentere både språk og tradisjoner. I en tid da denne verden sto i ferd med å forsvinne, fanget de Kaisas stemme på skjøre voksruller. Deres opptak – stive av teknologiske begrensninger, men fulle av liv – rommer urgamle ord som hadde levd i hundrevis, kanskje tusenvis, av år.

I 2007 valgte musikeren Ove Berg Russanen å puste nytt liv i dette materialet. Med instrumenter som kantele – Finlands nasjonale strengeinstrument – skapte han musikk som både bevarer og formidler. Resultatet ble albumet Incantations of the Forest Finns, en unik blanding av historiske opptak, nykomponert musikk og resitasjon.

‍

Ord som kunne lege – og skade

De skogfinske besvergelsene ble brukt til mange formål. Noen var milde, som bønner mot sykdom. Andre var aggressive og fulle av bilder vi i dag kan finne brutale. Men i den verdenen de ble til i, var dette alvor – bokstavelig talt kamp på liv og død.

La oss vandre gjennom eksempler:

1. Kukk reis deg! – mot impotens

En luringbesvergelse, fulle av erotiske bilder, der et hanedyr (kukk) blir oppfordret til å reise seg. Kaisa avsluttet en gang resitasjonen med å si:

"Da våkna karene skikkelig."

‍

2. Rollota, Rollota – røyken ut

I røykstuene, hus uten skorstein, måtte røyken finne veien ut gjennom et hull i taket. Når den ikke ville, kunne man “snakke den ut” med denne rytmiske formelen. Siden har den til og med blitt brukt som støtte for dem som ville slutte å røyke.

‍

3. Blodstemming – stoppe blødning

Med bibelske bilder – Moses som stanser Jordan-elven – blir blodet beordret til å stå stille som en vegg eller et gjerde.

‍

4. Mot vepsestikk

Her omtales vepsen som en liten fugl som kan stikke bark og ved, men ikke mennesket. Fortellingene om at slike ord faktisk hjalp, lever fortsatt.

‍

5. Mot byller

En av de mest drastiske: byllen kommanderes inn i kjønnsorganer, fossefall og til slutt inn i helvete. Språket er grovt, men bærer styrken til en magi som ikke la skjul på noe.

‍

6. Mot huggormbitt

Ordene sender sykdommen inn i jordas dyp – eller inn i slangens eget rike i underverdenen.

‍

7. Mot aggressive hunder

Hundene beordres til å bjeffe på seg selv og trekke klør og tenner inn. For kvinner holdt det å løfte på skjørtet.

‍

8. Skape en mjølkepuke (Para)

Et av de mest sagnomsuste ritualene. Man lager en dukke av garn, skinn og knappenål, pisker livet inn i den over ni torsdagsnetter – og sender den ut for å stjele melk fra naboens kuer.

‍

Mellom sjamanisme og kristendom

Besvergelsene stammer fra finno-ugrisk sjamanisme, men bærer også preg av kristen påvirkning etter reformasjonen. Her finner vi kombinasjonen av å påkalle Den hellige treenighet og å kommandere en demonisk kraft rett ned i helvete.

Symbolet på denne åndelige syntesen finner vi også i musikken: kantele-spillet. Fra gammelt av var dette sjamanens redskap, slik den samiske runebommen var det. Den femstrengede kanteleen hadde strenger av dyretarmer eller hestehår, og klangen er lavmælt og hypnotisk – perfekt som bakteppe for besvergelsenes monotone rytmer.

‍

Magiske grenser og vern mot det onde

I tillegg til ordene brukte skogfinnene magiske symboler.

Pentagrammer og kors risset inn i låvedører, uthus og badstuer markerte en usynlig grense mot mørke krefter: “hit, men ikke lenger”. På gården Vesterhaug i Brandval Finnskog ble en slik låvedør bevart og brakt til Norsk Skogfinsk Museum.

‍

Fra voksrull til streaming

At vi i dag kan høre Kaisas stemme, er et lite mirakel i seg selv. Voksrullene fra 1905 og 1926 ble bevart, renset og digitalisert. Albumet “Tirun Lirun” gjør dem tilgjengelige for alle, mens Ove Berg Russanens nyinnspilling knytter tråden til vår tid.

‍

Skogfinske besvergelser er en del av vår nordiske kulturarv som lar oss høre ekkoet av fortidens stemmer. De er levende vitnesbyrd om hvordan mennesker gjennom århundrene har brukt språket, musikken og symbolene for å påvirke sin virkelighet – for å beskytte, helbrede, eller hevne.

At vi fortsatt kan høre dem, og til og med føle deres rytme og kraft, skyldes modige bærere av tradisjon – som Kaisa Vilhuinen – og moderne formidlere som Ove Berg Russanen.

Kilder

Incantations of the Forest Finns, Ove Berg Russanen, Nordic Sound, 2007

Opptak og oversettelser av Kaisa Vilhuinen, Lauri Kettunen, Väinö Salminen (1905, 1926)

Tirun Lirun – tradisjonelle opptak fra Finnskogen

Forskning og kommentarer av Timo Leisiö og Sinikka Langeland

Norsk Skogfinsk Museum – dokumentasjon og gjenstander

Olaf Lindtorp: Fra Finnskogene i Solør og Värmland (1940-tallet, nyutgitt 2017)

Muntlige fortellinger fra etterkommere i Finnskogen

‍