Jerv og Brennesle

Min morfar var overlærer og det til de grader! Hvis han kunne undervise, så var han lykkelig. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at han overhodet ikke trengte fritid. Læreryrket var ikke bare et yrke, men et kall.

En av de historiene jeg husker med han var da han lærte meg at Gulo Gulo var jerv på latin. Jeg skulle tenke på dobbelt gul og tilføye en O. Det var enkelt å lære. Akkurat hvorfor jeg skulle lære hva jerven het på latin, det er litt uklart – men, vi får gjøre en liten vri på Øystein Sundes sang «kjekt å ha» og si «kjekt å vite».

Jeg likte imidlertid å lese om jerven. Det var et interessant dyr, om enn litt vanskelig å bli klok på.

Den var en vandrer og er det noen jeg har sansen for så er det vandrere. Jerven liker snø og det er nok derfor den bare er å finne på den nordlige halvkulen.

‍

Jerven regnes som en av de fire mårdyrene. Der er den i selskap med ulv, bjørn og gaupe. Men, faktisk jerven er ikke særlig stor. Handyrene kan bli opptil 25 kilo tunge, mens hundyrene kan bli opptil 18 kilo. Av utseende ligner den en liten bjørn, men når den beveger seg kan man faktisk se at den tilhører mårfamilien. Klørne er imponerende, fy rakker … de klatrer lett opp de bratteste skråninger og beveger seg veldig fort. Det at de beveger seg fort er i seg selv imponerende, for beina er virkelig korte. Det er ikke bare at den beveger seg fort, den kan også gå flere mil i løpet av et døgn. Forskere fulgte noen jerver og fant ut at enkelte jerver beveget seg sju mil i løpet av døgnet. De fleste jerver beveger seg kun … kremt … kun et par mil i løpet av døgnet. Nuvel, forskerne oppdaget at jerven kunne også være lat. En jerv purket i hiet sitt i 21 timer! Men, jerven er ikke et dyr som finner seg i å bli puttet i noe reservat. Grenser? Pfffft, det bryr ikke jerven seg det minste om. Mennesker kan ha sine grenser – men, jerven respekterer andre jervers grenser. Hvis de ikke har egne territorier, traver de over lange distanser og ofte over landegrensene.

Jerven har utviklet seg genialt! Den kan bære på et befruktet egg i lang tid og la egget utvikle seg når det passer slik. Bolig, mattilgang og omgivelser må legge til rette for jerven før de lar egget få videreutvikle seg. Tenk om vi mennesker hadde vært så smarte når vi utviklet oss? Men, nei – her fødes det barn enten det passer godt eller passer mindre godt. Vel, det er kanskje like greit? Nå er imidlertid jerven rask til å skaffe seg bolig og annet den trenger til fødselen.

‍

Jervene trives best i sitt eget selskap og er slett ikke flokkdyr.

Den er heller ikke særlig kresen. Råtten mat går ned uten problemer. Den er imidlertid en ganske ivrig sauejeger … dermed kan den få rasende bønder på nakken. Stort sett er den åtseleter, men den sier ikke «nei takk» til litt ferskt kjøtt heller.

«Vielfrass» sier de matglade tyskerne om jerven. Viel = mye og frass= eter. Altså, en storeter. Engelskmennene har sett litt annerledes på jerven, for de har gitt den navnet wolverine – tatt fra ulv, med betydning «oppfører seg som en ulv». Hvor de har fått den ideen fra i England, det må da fuglene vite, men dem om dette 🙂

Vi må spørre oss hva vi kan lære av jerven? Jeg mener vi kan lære oss å være fornøyd med hva vi har for hånden akkurat her og nå. Kanskje vi kan lære oss å tåle og rydde etter andre, slik jerven rydder matfatet sitt? Hvis det er noe som irriterer oss, så må det være å rydde opp etter andre.

Jeg samler av og til opp søppel i naturen … selv om jeg vet det er en nyttig jobb, så har jeg lett for å irritere meg over natursvinene. Vi kan lære oss at det er faktisk greit å bevege seg utfor komfortsonen og «sprenge» noen grenser? Og så må vi lære oss å ligge unna andres eiendom om vi ikke vil havne i trøbbel. (Sauer, jerver og bønder)

Vi må heller ikke glemme jervens mot. Dyret nøler ikke med å gå løs på en større motstander – dyret mangler ikke mot. Den har et kraftig bitt og like kraftige klør.

Vel, jeg vil nok fokusere på tålmodigheten i å rydde etter andre og jeg kommer nok til å gå en runde med søppelposen min og plukke opp etter andre denne fullmånen, mens jeg tenker på hvor herlig jerven er og jeg kommer sikkert til å gå og synge på en selvlaget sang: «Gulo, Gulo, lalala». Det er en vane jeg har. 🙂

‍

Denne fullmånen er ikke bare jerven sin, den er også brenneslen sin.

Min grandtante, Augusta, kalte brenneslen «nokkonen». Det hadde hun lært av sin finske mor. Jeg sier nesten alltid brennesle, men av og til når jeg rusler for meg selv – da sier jeg «nokkonen».

Jeg elsker brennesle! Det er faktisk en av mine favorittplanter. Den er en snerpefrøken og den liker ikke berøring – berører du den uforsiktig, så liker du ikke å berøre brenneslen heller.

Brennesle er matnyttig. Min far fortalte at grisene fikk mye brennesle da han vokste opp. Han hadde vært med på å sanke inn brennesle, koke den og gi den til grisene. De elsket denne planten og det er da ikke noe rart, den smaker innmari godt i suppe og gryterett.

Her er en oppskrift på brenneslesuppe

• Ingredienser:

Ca. 1 liter unge brennesleskudd (bruk hansker)

1 liter vann og en terning grønnsaksbuljong

2 ss smør eller olje og en løk, hakket

2 poteter, i terninger

Salt og pepper og litt fløte eller crème fraiche for en rundere smak

• Fremgangsmåte:

• Skyll brenneslen godt og fjern grove stilker. Forvell brenneslen raskt i kokende vann i ca. 30 sekunder, sil av og grovhakk.

Fres løk og potet i smør i en kjele til løken er blank. Tilsett brenneslen.

Hell over vann og buljongterning. Kok til potetene er møre, ca. 10–15 minutter.

Bruk stavmikser eller blender og kjør suppen glatt. Smak til med salt, pepper og evt. fløte.

Server gjerne med et dryss av friske urter og ferskt brød ved siden av.

Brenneslesuppe er en ekte vårklassiker i Norge – næringsrik, grønn og full av smak fra den norske naturen!

---  

Brenneslefrøene burde du samle inn og tørke. Disse er fulle av magnesium. Ta en teskje av frøene, dette skal dekke dagsbehovet ditt.

I magien brukes brennesle mest til å fremme styrke, mot og beskyttelse. Mange påstår at en kopp brennesle-te gir dem behagelige drømmer og god søvn.

Jeg traff på en dame i USA som spådde i brennesle. Hun kastet tørket brennesle opp i luften og tolket mønstrene planten landet i. Artig.

Jeg vet at i urtemedisinen har brennesle blitt betraktet som en livgivende og helbredende urt, så jeg tror jeg vil fokusere på livskraft og føle i hver pore at jeg lever under denne fullmånen.

Ha en fantastisk fullmåne, alle sammen

‍