Denne helgen har skrevet seg inn i hjertene våre som noe helt spesielt for seremonileder-elevene i Sjamanistisk Forbund. Opplevelsen av å komme sammen — ikke bare som elever, men som spirende ledere, venner og bærere av gamle tradisjoner — har bundet oss nærmere både hverandre og naturens dype strømninger. For selv om reisen deres har vært lang og iblant krevende, har denne samlingen ikke bare vært et høydepunkt, men også en bekreftelse på at de er på riktig vei. Denne helgen markerer en milepæl i utdanningen deres, nemlig begynnelsen på en intensiv praksisperiode.

Vi kan ikke snakke om reisen uten å hente frem det de har vært igjennom. Fra første nettundervisning i mars har disse ungdommene (og voksne med unge sinn!) kastet seg ut i et vilt fascinerende univers av sjamanistisk kunnskap. De startet med å utforske hvem de er, hvorfor de vil bli seremoniledere, og hva slags kraft og ansvar det innebærer. Det har vært dype samtaler om animisme, etikk, respekt, og om hvordan alt i naturen er besjelet. Alt fra praktisk seremoni-lære og promotering til økonomiske rutiner, og ikke minst: å øve seg i å stå frem med autentisitet og varme.

Sakte men sikkert har de bygget stein på stein: lest seremonibøker fra perm til perm, skrevet refleksjoner, holdt egne, små seremonier og delt tanker på skolegruppen. De har lyttet til historier om verdensbilde og kosmologi, og de har fått kjenne på forskjellen mellom vestlig tankegang og gamle urfolks tradisjoner. Ferden har gått gjennom samlingshelger fylt av bålbygging, retninger, stemmebruk, trommereiser, latter og noen ganger tårer. De har fått trene på å lede, evaluere, åpne og lukke seremonier – alltid med både mot og ydmykhet.

Og så, før denne siste samlingen, kom Ur-troens dag – en dag som satte dype spor hos oss alle. Fredag 20. juni samlet naturspirituelle seg på Eidsvolls plass i hjertet av Oslo, til trommende fellesskap, taler og feiring. Ikke bare representerte Sjamanistisk Forbund og Holistisk Forbund sine visjoner om mangfold og åpenhet — våre egne seremonileder-elever var til stede og tok aktiv del i den store trommeseremonien for naturspirituell samhold. Det var en dag fylt av fargerike klær, rytmer som pulserte gjennom kroppen, og en følelse av å høre til i en bevegelse som både rommer og utfordrer oss.

Elevene sto side om side med erfarne ledere, småpratet, delte erfaringer og lot seg inspirere av det enorme mangfoldet som kom til syne denne dagen. For mange var det første gang de sto midt i en slik mengde som jublet for naturens ånd og åpnet hjertene for hverandres tradisjoner. Den visjonen som har drevet dem gjennom månedenes studier og øving, fikk plutselig en levende og mektig ramme — Ur-troens dag ble et løft for samholdet, ikke bare i forbundet, men mellom alle naturspirituelle i Norge.

Etter denne energibølgen, gikk ferden videre til enda en samlingshelg. Under tak av ekte trommelyd, varme blikk og glødende iver, jobbet elevene intensivt med alt de har lært: å lede, lytte, evaluere, bruke stemme, styrke, kropp og nærvær. Her fikk de endelig holde flere egne seremonier foran gruppen, utfordre seg selv og kjenne på fellesskapets støtte. Lærerne heiet, lyttet og gav tilbakemeldinger — og det var tydelig: denne reisen fyller både elever og mentorer med stolthet, innsikt og ønske om å dele denne magien videre.

Vi ser nå fremover mot praksisperioden, der elevene skal holde egne seremonier for nye grupper, med støtte fra mentorene sine. De tar med seg alt de har opplevd, fra første digitale møtepuls, via fysiske samlinger til Ur-troens dag sin monumentale trommesirkel. Felleskapet er sterkere enn noen gang, og de er klare for å spre lys, varme og respekt for naturens åndelige mangfold.

Ingen reise er lik, men vi går alltid sammen. Når læring, praksis og ekte opplevelser flettes i hop, skjer det noe stort — vi bygger fremtidens seremoniledere som tør å stå i det hellige, ta ansvar og lede med hjertet. Og akkurat denne helgen blir et minne som for alltid vil runge i både trommenes ekko og våre egne hjerte

‍

‍