Har du noen gang lurt på hva sjamanisme egentlig er? Eller kanskje hørt om mystiske ritualer i de nordlige, kalde områdene av Skandinavia? I denne artikkelen tar vi deg med på en spennende reise tilbake i tid og dypere inn i den magiske verden innen nordisk sjamanisme, spesielt blant det samiske folket. Her møter vi noaidi - den samiske sjamanen, et bindeledd mellom mennesker og åndeverdenen, en healer, en spåmann, og en beskytter av samfunnets dypt forankrede tro og magi.

Hva er sjamanisme i Skandinavia?

Sjamanisme er en form for spiritualitet og religionsutøvelse som har eksistert i mange tusen år over store deler av verden, men i Skandinavia har den en spesiell forbindelse med samene, Nordens urfolk. Disse områdene er rike på mystikk, naturkraft og sterke tradisjoner hvor sjøer, fjell, skoger og dyreliv spiller sentrale roller i folks tro. Sjamanen, eller noaidi som de kalles i samisk, er eksperten på å kommunisere med åndeverdenen, utføre magiske ritualer og lede sjelereiser inn i andre verdener.

Noaidi benyttet seg blant annet av trommer, sang, transer og ulike teknikker for å komme i kontakt med ånder og hjelpe mennesker. De var mer enn bare utøvere av magi – de var healere som kunne finne årsaken til sykdommer, spå fremtiden, og sette i gang ritualer for å sikre god jakt, fiske eller beskytte mot ondskap.

‍

Noaidiens rolle i samfunnet

I små samiske samfunn, organisert i siidaer (små fellesskap basert på reinsdyrnomadisme), hadde noaidi en svært viktig rolle. De ble sett på som forbindelsen mellom det menneskelige og det åndelige, mellom denne verden og de dødes rike. De var ikke bare magikere, men også kloke menn som kunne trøste frykt og usikkerhet i et tøft og uforutsigbart miljø.

Et tydelig eksempel på noaidiens makt er hans evne til å reise i transe til underverdenen (kalt jabmieaimo på samisk) for å hente tilbake en savnet sjel. Tanken var at noen sykdommer skyldtes at en persons sjel var tatt av åndeverdenen, og da måtte noaidi gå på en farlig reise for å forhandle med maktene i dødsriket og hente sjelen hjem igjen. Dette krevde enorme krefter og kunnskaper, og det ble utført gjennom dypt ekstatiske transer.

Videre fungerte noaidi som rådgivere i avgjørende saker, som for eksempel å spå jaktlykke eller helse for landsbyens medlemmer. De brukte ofte magiske trommer som et orakel for å få svar på spørsmålene lokalsamfunnet stilte.

‍

Magi, trommer og åndeverdenen

Gievrie, eller "runebomme" som den ofte kalles på norsk, var et viktig verktøy for noaidi. Den var ikke bare et musikkinstrument, men et spirituelt redskap fylt med symboler som bar på historier, myter og magiske krefter. Ved å spille på trommen kunne noaidi komme inn i transe og sveve over verdener, ledet av sine åndelige hjelpere.

En kjent fortelling forteller om en noaidi hvis åndelige hjelpere, sine "noaidi-ånder", gjorde skade når de fulgte hans følelser. Da han ble sint fordi datteren hans valgte en annen mann enn han ønsket, drepte åndene hennes valgte i trass, bare fordi de tolket sin mesters sinne bokstavelig. Dette illustrerer hvor mektige og farlige disse åndene kunne være, og hvor viktig det var at noaidi var i kontroll over sin kraft.

Noaidiens verden var ikke ufarlig. Å gå inn i transe og reise til åndeverdenen betydde å møte farer og motstand fra onde krefter og ånder. Hvis en noaidi og hans åndelige allierte ble beseiret i en kamp mot en annen sjaman, kunne det i verste fall bety døden for noaidien selv.

‍

Sjelenes tilbakekomst

En av de mest dramatiske ritualene som noaidi utførte, var sjelens gjenhenting. Når noen i samfunnet ble alvorlig syk, kunne det skyldes at deres sjel var blitt bortført til dødsriket. For å helbrede denne personen, måtte noaidi gå inn i transe og "reise" til det andre riket som en åndelig fisk eller et annet dyr hvis form han påtok seg.

Derfor kunne han under transe gå gjennom underjordiske farligheter, forhandle med dødsrikets hersker, gudinnen Jabbmeahkka, og love henne offergaver i retur for å få sjelen tilbake. Da han kom tilbake, fortalte han hva han hadde sett og opplevd, og det ble gjort ofringer og ritualer for å sikre at sjelen ble holdt i live i kroppen til den syke.

‍

Kampen mellom sjamaner

Det finnes også historier om sjamaner som gikk til kamp i åndeverdenen. I en fortelling fra 1200-tallet, den såkalte Historia Norwegie, beskrives hvordan to sjamaner sendte sine åndelige hjelpere til kamp. Den ene sjamanens ånd hadde form av en hval, mens den andres var som spisse stokker. Sjamanen med hval-ånden ble dødelig skadet, og da døde han også i den virkelige verden.

Disse kampene kunne også handle om å stjele rein eller annet verdifullt fra rivaliserende grupper gjennom magiske angrep, noe som forklarte noen mystiske forsvinninger i lokalsamfunnene.

‍

Spådom og veiledning

Noaidi brukte også sine trommer for å spå fremtiden og gi råd. Før jakt, fiske eller viktige avgjørelser, ble trommen brukt som orakel for å si om det ville bli suksess eller ikke. Områder ble vurdert eller hendelser prognostisert, og dette ga samfunnet trygghet for veien videre.

For eksempel kunne en noaidi bli spurt om utfallet av en reise, så han utførte magisk trommekraft og gikk i transe for å få svar. Noen ganger måtte han også oppsøke åndene for å forstå hvorfor noe ikke fungerte som det skulle i samfunnet.

‍

Noaidiens visdom og kunnskap

Det var ikke alle som kunne bli noaidi. Denne rollen krevde både medfødt evner og mye opplæring, samt en dyp forståelse av samisk mytologi, magi og ritualer. En noaidi var mer enn en magiker; han eller hun var også en lærer og tradisjonsbærer.

Noaidi kunne skille ekte magi fra falsk, og han eller hun hadde ansvar for å holde tradisjonene og den spirituelle visdommen levende i samfunnet. De ble ofte sett på som visa, kloke menn og kvinner, det var et yrke med ansvar og respekt, selv om makten deres kunne vekke både frykt og beundring.

Moderne forståelse og forskning

Moderne forskning har forsøkt å forstå noaidiens rolle mer objektivt, gjerne basert på historiske skrifter, folkeminner, og samiske muntlige tradisjoner. Disse skildringene var ofte skrevet av utenforstående, som lutherske misjonærer, og var preget av fordommer og misforståelser. Likevel gir de oss et unikt innblikk i den rike og komplekse tradisjonen som har eksistert i Skandinavia.

Det finnes også få arkeologiske funn som kan knyttes til noaidi, for eksempel gravplasser som viser tegn på både mannlige og kvinnelige rituelle gjenstander, noe som antyder at både menn og kvinner kunne inneha denne rollen.

Sjamanisme i Skandinavia gjennom noaidiens praksis var en sentral og fascinerende del av samisk kultur og spiritualitet. Noaidi var bindeledd mellom mennesker og ånder, og deres magi og ritualer ga håp, helbredelse og retning i en ofte tøff natur og usikker fremtid. Historiene om sjamanens reiser, åndekamper og trommenes magi fenger fortsatt vår nysgjerrighet og gir oss et vindu til en verden der natur, tro og magi var vevd tett sammen.

‍

Kilder

Alves, Victor Hugo Sampaio. "Magia Xamânica em Terras Escandinavas: As Noes de Noaidevuoa entre as Etnias Smis de acordo com as Fontes Modernas." Caminhos, Goiânia, 2025.

Beckman, Louise, og Hultkrantz, Åke. "Studies in Lapp Shamanism." Almqvist & Wiksell, 1978.

Hultkrantz, Åke. "Aspects of Saami Lapp Shamanism." In Juha Pentikinen (ed.), Northern Religions and Shamanism, 1992.

Price, Neil. "The Viking Way: Magic and Mind in Late Iron Age Scandinavia." Oxbow Books, 2019.

Laestadius, Lars Levi. "Fragments of Lappish Mythology." Aspasia Books, 2002.

Tolley, Clive. "Shamanism in Norse Myth and Magic." Helsinki Academia Scientiarum Fennica, 2009.

Koskimies, August V., og Itkonen, Toivo I. "Inari Sami Folklore Stories from Aanaari." University of Wisconsin Press, 2019.

‍