Det finnes øyeblikk i livet hvor alt forandrer seg – ikke nødvendigvis fordi verden rundt oss endres, men fordi noe løsner, åpner seg eller faller på plass inni oss. Disse øyeblikkene kan være små, nesten umerkelige, eller de kan være store og omveltende. I sjamanistisk praksis, og særlig gjennom trommereiser, er slike indre gjennombrudd og innsikter ikke bare velkomne – de feires. For i sjamanismen er personlig vekst ikke et mål man når én gang for alle, men en evig reise, en sirkel av oppdagelse, heling og glede.

‍

Ei bro til det indre landskapet

Trommereisen er en av de eldste og mest sentrale praksisene i sjamanismen. Når trommens rytme begynner å slå, åpner det seg en dør til et annet landskap – et indre univers hvor tid og rom oppløses, og hvor det er mulig å møte kraftdyr, forfedre, åndelige veiledere og sider av seg selv man kanskje ikke visste fantes.

For mange er trommereisen en reise inn i det ukjente. Man legger fra seg hverdagens bekymringer, lar kroppen slappe av, og lar seg føre av trommens monotone rytme. Noen ser bilder, andre kjenner følelser, noen får ord eller sanger, og andre igjen opplever bare en dyp ro. Det finnes ingen fasit – det viktigste er å være åpen, nysgjerrig og villig til å la seg overraske.

‍

De usynlige seirene

I sjamanistisk praksis er det ikke bare de store, dramatiske opplevelsene som teller. Ofte er det de små, nesten umerkelige gjennombruddene som gir størst glede og varig forandring. Det kan være en innsikt som plutselig faller på plass, en følelse av å være trygg, en gammel frykt som slipper taket, eller en ny forståelse av seg selv eller verden.

‍

Å møte sin egen frykt

En kvinne fortalte om en trommereise hvor hun plutselig sto ansikt til ansikt med en stor, mørk ulv. Først ble hun redd, men i stedet for å flykte, valgte hun å bli stående. Hun så at ulven ikke var farlig, men en beskytter – en del av henne selv som hun hadde forsøkt å undertrykke. Etter reisen følte hun seg friere, modigere og mer hel. Dette var ikke et stort ytre gjennombrudd, men en indre seier som ga varig glede og styrke.

Å finne ro i uro

En annen deltaker beskrev hvordan hun, etter mange år med uro og rastløshet, under en trommereise plutselig opplevde en dyp stillhet. Hun så for seg at hun satt ved et stille vann, og kjente at all uro forsvant. Etterpå kunne hun hente frem denne roen i hverdagen, og det ble en kilde til styrke og balanse.

‍

Feiringen av de små seirene

I sjamanismen er det viktig å feire de små seirene. Dette kan gjøres på mange måter – alene, i fellesskap, gjennom ritualer, sang, dans eller bare ved å anerkjenne for seg selv at noe har endret seg. Feiringen er ikke bare en belønning, men en måte å forankre gjennombruddet på, slik at det får plass i livet og kan vokse videre.

‍

Ritualer for feiring

Etter en trommereise kan man tenne et lys for å markere innsikten eller gjennombruddet. Lyset blir et symbol på det nye som har kommet inn i livet.

Mange skriver ned opplevelsene sine, eller tegner bilder av det de har sett eller følt. Dette gjør det lettere å huske og vende tilbake til innsikten senere.

I sjamanistiske fellesskap er det vanlig å dele opplevelser etter en trommereise. Å bli sett og hørt av andre forsterker opplevelsen, og gir rom for støtte og feiring.

Noen feirer gjennom sang, dans eller musikk – alene eller sammen med andre. Dette gir kroppen mulighet til å uttrykke gleden og forankre den i det fysiske.

‍

Varig glede – hvorfor feiringen er viktig

Å feire egne åndelige seire handler ikke om å skryte eller gjøre seg stor, men om å anerkjenne at man har vokst, lært eller helbredet noe i seg selv. Når man feirer, gir man seg selv lov til å være stolt, takknemlig og glad – og dette gir varig glede.

Forskning på ritualer og feiring viser at slike handlinger forsterker positive følelser, gir økt selvfølelse og styrker båndene til andre. I sjamanismen er dette kjent fra gammelt av: Når man feirer, forankrer man innsikten i kroppen og sinnet, og gjør det lettere å ta den med seg videre i livet.

‍

Personlige historier om vekst og feiring

‍

Marias reise – fra tvil til tillit

Maria hadde alltid vært usikker på sin egen verdi. Hun deltok på en trommereise, og opplevde at hun møtte en hjort – et dyr hun alltid hadde følt seg knyttet til. Hjorten viste henne en sti gjennom skogen, og sa: “Du er god nok, akkurat som du er.” Etter reisen gråt Maria av lettelse. Hun feiret gjennom å gå en tur i skogen, tenne et lys og skrive et brev til seg selv. Denne lille seieren ga henne mot til å stole mer på seg selv, og hun opplevde en varig glede som vokste for hver dag.

Eriks gjennombrudd – å slippe gamle mønstre

Erik hadde lenge slitt med å gi slipp på gamle vaner og tankemønstre. Under en trommereise så han for seg at han la fra seg en tung sekk ved et tre, og gikk videre uten byrden. Etterpå følte han seg lettere, og bestemte seg for å markere dette med en liten seremoni: Han samlet noen steiner, la dem i en sirkel, og takket for hjelpen han hadde fått. Denne enkle handlingen gjorde at gjennombruddet fikk feste, og Erik opplevde at det ble lettere å endre vaner i hverdagen.

Maria og Erik er selvsagt oppdiktede personer, men opplevelsene deres er ekte og bygger på elevers erfaringer på kurs og trommereiser

‍

Fellesskapets kraft – å feire sammen

I mange sjamanistiske grupper er det vanlig å feire hverandres seire. Etter en trommereise kan deltakerne dele sine opplevelser, og gruppen kan synge, danse eller bare gi hverandre en klem. Dette skaper en følelse av fellesskap, og gjør at alle får del i gleden. Når én vokser, vokser alle – og når én feirer, feirer hele sirkelen.

‍

Trommereisen som verktøy for personlig vekst

Trommereisen er ikke bare en metode for å få innsikt eller healing – det er en vei til personlig vekst. Gjennom reisen får man mulighet til å møte seg selv på nye måter, utforske ukjente sider, og hente frem ressurser man ikke visste man hadde. Hver reise er unik, og hver innsikt er en gave som kan feires og tas med videre.

‍

Å møte motstand

Noen ganger møter man motstand under en trommereise – frykt, sorg, sinne eller forvirring. I sjamanismen er dette ikke et tegn på at noe er galt, men på at noe er i ferd med å løsne. Når man tør å stå i motstanden, og kanskje får hjelp av et kraftdyr eller en åndelig veileder, kan det oppstå små eller store gjennombrudd. Å feire at man har våget å møte det vanskelige, er en viktig del av veksten.

‍

Å hente hjem tapte deler

I sjamanistisk healing snakker man ofte om “sjele henting” – å hente hjem tapte deler av seg selv. Dette kan skje under en trommereise, hvor man får kontakt med sider av seg selv som har vært glemt eller undertrykt. Når man henter hjem en slik del, kan det føles som å bli mer hel, mer levende. Å feire dette gjennom et ritual, en sang eller en dans, forsterker opplevelsen og gir varig glede.

‍

Feiring som forankring av innsikt

Når man feirer en åndelig seier, forankrer man innsikten i kroppen, sinnet og hjertet. Dette gjør det lettere å ta med seg gjennombruddet inn i hverdagen, og å bygge videre på det. Feiringen kan være enkel eller stor, alene eller sammen med andre – det viktigste er at den føles ekte og meningsfull.

‍

Eksempler på feiringsritualer

Etter en trommereise kan man lage et smykke, en tegning eller en liten figur som symboliserer innsikten eller seieren. Dette kan bæres med seg, eller plasseres på et alter som en påminnelse.

Mange opplever at det å gå en tur etter en trommereise hjelper dem å forankre opplevelsen. Man kan plukke en stein, en blomst eller en grein som symbol på det nye.

Å fortelle om sin opplevelse til en venn eller i en gruppe, og få støtte og anerkjennelse, gjør at gleden vokser og blir mer virkelig.

‍

Varig glede – mer enn et øyeblikk

Den gleden som kommer av å feire egne åndelige seire, er ikke bare et øyeblikks eufori. Den setter spor, gir styrke og mot til å møte nye utfordringer, og gjør livet rikere og mer meningsfullt. I sjamanismen er denne gleden en gave – ikke bare til en selv, men til hele fellesskapet. Når én vokser, vokser alle. Når én feirer, feirer hele sirkelen.

‍

Refleksjoner om personlig vekst og feiring

Personlig vekst gjennom trommereiser handler ikke om å bli “ferdig” eller “perfekt”, men om å være på vei – å være åpen for nye innsikter, å våge å møte det ukjente, og å feire de små og store seirene underveis. Hver trommereise er en mulighet til å lære, helbrede og vokse. Hver innsikt er en gave som kan feires, deles og forankres i livet.

Feiringen er ikke bare en belønning, men en praksis som gir varig glede, styrke og fellesskap. Den minner oss om at vi er levende, at vi er i bevegelse, og at vi alltid kan finne nye måter å være oss selv på – i kontakt med naturen, åndene og hverandre.

‍

Å leve i feiring

Å feire egne åndelige seire er å si ja til livet, til veksten, til gleden. Det er å anerkjenne at hver innsikt, hver healing, hver lille seier er verdt å markere – ikke bare for seg selv, men for hele fellesskapet. I sjamanismen er dette en livsholdning: Å leve i feiring, å være takknemlig for reisen, og å dele gleden med andre.

Når vi feirer, åpner vi for mer glede, mer innsikt, mer kjærlighet. Vi blir mer levende, mer åpne, mer oss selv. Og kanskje, midt i feiringen, oppdager vi at det er selve reisen – med alle sine små og store seire – som er den største gaven av alle.

‍

‍

Kildehenvisninger

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Harner, M. (1990). The Way of the Shaman. HarperOne.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

Ingerman, S. (1991). Soul Retrieval: Mending the Fragmented Self. HarperOne.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Tedlock, B. (2001). The Woman in the Shaman's Body: Reclaiming the Feminine in Religion and Medicine. Bantam.

Krippner, S. (2012). Shamans as Healers, Counselors, and Psychotherapists. International Journal of Transpersonal Studies, 31(2), 72-79.

‍