Dypt inne i Europas vidstrakte skoger og sletteområder, hvor elver snor seg gjennom landskapet og gamle trær hvisker historier fra en svunnen tid, bor Mari-folket—et folk med en rik og levende animistisk tro som har formet deres liv og kultur i århundrer. Deres verden er fylt med ånder; ikke bare skjulte vesener i eventyr, men tilstedeværende sjeler i steiner, trær, elver, fjell og dyreliv. For Mari er ikke naturen en ubevegelig bakgrunn, men et pulserende fellesskap av liv som mennesker lever i tett samspill med. Denne naturbesjelenheten, eller animismen, danner kjernen i deres tro og virkelighetsforståelse.

‍

Å vandre inn i Mari-kulturens åndelige landskap er å tre inn i en verden hvor alt—fra den minste stein til den mektigste elven—har en livskraft. Det er et univers der harmoni mellom menneske og natur er nødvendig for livets fortsatte gang. Gjennom familieritualer, fellesseremonier og høytidsfeiringer tilkjennegir Mari-folket sin respekt for naturens ånder. De anerkjenner deres beskyttelse og kraft, og vet at denne skjøre balansen lett kan forstyrres om ikke menneskene lever med ydmykhet og forståelse.

‍

I Mari-folkets åndelige verden er ikke bare naturen levende og besjelet, men også fylt av en rik og kompleks gudeverden. Deres pantheon omfatter en rekke guder og gudinner med ulike roller og krefter, som i generasjoner har vært gjenstand for ærefrykt og tilbedelse. Vettene, eller naturåndene, fyller landskapet og fungerer som beskyttere og tilretteleggere for menneskenes liv; den største guden, Kugu Jumo, hersker som skaper og gavmild beskytter. Hennes kvinnelige motstykke, Jumo, og andre gudinner representerer fruktbarhet, helbredelse og naturens sykluser. Gjennom årstidene feires flere viktige høytider og ritualer, som for eksempel vår- og høstfestene hvor offergaver gis for å takke og ære naturens krefter, og for å sikre gode avlinger og helse til samfunnet. Disse tradisjonene viser med all tydelighet Mari-folkets dype bånd til sine guder og naturen, der det hellige og det daglige liv smelter sammen i et kontinuerlig åndelig samspill.

‍

Men som enhver rik tradisjon er Mari-troen også kompleks. Ofte, når utenforstående studerer deres åndelige praksiser, oppstår det en sammenligning med det som kalles sjamanisme — en praksis med dype røtter i mange urfolkssamfunn over hele verden. Sjamanismen kjennetegnes ved ritualer der utvalgte individer, sjamanene, går inn i transe for å forlate sin fysiske kropp og reise til åndeverdenen. Her ber de om råd, helbredelse eller innsikt som de bringer tilbake til sitt folk. Denne reisen ledsages av symboler som trommer og fjær, og er ofte en individuell manifestasjon av den animistiske troen på at forskjellige verdener er tett sammenvevd.

‍

Men Mari-tradisjonen, mens den inneholder viktige animistiske elementer, er tydelig annerledes. Deres religiøse ledere, kart og onaeng, er ikke sjamaner i det tradisjonelle ordets forstand. De har ikke trommer eller ekstatiske reiser til åndeverdenen som kjennetegner sjamanismen. I stedet er Mari-ritualene og kultusene et kollektivt anliggende, der prestenes rolle er forankret i fellesskapets struktur og ritualer uten transe eller spirituelle ekstaser. Det handler om arbeid i fellesskapets navn for å opprettholde kontakten og balansen med naturens ånder, ikke om individuelle eventyr i en annen dimensjon.

‍

Mange kulturer, når man ser på dem fra utsiden, kan feiltolkes som sjamanistiske fordi de har elementer som spådom, helbredelse og kontakt med åndeverdenen. Men Mari-folkets tro illustrerer tydelig skillet mellom det bredere konseptet animisme — troen på at alt i naturen har en sjel — og sjamanisme, som er en distinkt praktisk religiøs metode for å kommunisere med åndelige krefter. Mens all sjamanisme inkluderer animisme, er ikke all animisme sjamanisme.

‍

Dette skillet er ikke bare en teoretisk forskjell. Det er en kraftfull påminnelse om mangfoldet i urfolks tradisjoner, som ofte blir overforenklet eller feilaktig samlet under en og samme etikett. Mari-folkets tro må forstås i sin egen rett, som et uttrykk for en særegen måte å leve og forbinde seg med naturen på, en vei som fremhever fellesskapets rolle og respekt for naturens åndeverden uten de ekstatiske beskrivelsene som sjamanismen ofte forbindes med.

‍

I tillegg til den åndelige rikdommen i Mari-kulturen, har historikere og antropologer også diskutert Mari-folkets forbindelse til samene, som bor lengre nord. Selv om de to folkene er kulturelt og geografisk adskilt, bærer de båret lignende animistiske forestillinger og en lang tradisjon med å leve i tett samspill med naturen. De kan regnes som fjerne slektninger i et større uralsk språk- og kultursystem, noe som gjenspeiles i overraskende likhetstrekk i verdener de skaper gjennom myter, praksiser og deres forståelse av naturens ånder. Mens samene har sin noaidi som typisk representerer sjamanisme med tromme, ekstaser og reiser, tjener Mari-prestene sin rolle innen et annet åndelig rammeverk, men med like dyp respekt for naturen og dens krefter.

‍

Dette slektskapet med samene illustrerer hvordan urfolk kan dele grunnleggende verdensbilder tilpasset sine respektive miljøer og historiske utviklinger, men samtidig bevare særegenheter som gjør hver tradisjon unik. Mari-folkets animisme, som et uttrykk for en levende verden der alt har en sjel, viser bredden i hvordan menneskeheten kan oppleve og ære universets mystiske pulsering.

‍

Gjennom dette innblikket i Mari-troen ser vi at animisme for dem ikke bare er en trossystem, men en livsfilosofi. Den vever sammen fortid og nåtid, mennesket og naturen, det synlige og usynlige, i en evig dans av relasjoner og respekt. Og selv om det kan se ut som sjamanisme fra ytre betrakteres perspektiv, har Mari-folkets tro sine egne unike stemmer og rytmer som fortsetter å synge naturens og livets evige sang — uten trommer, men med en dyp, sjelens resonans.

‍

Kilder

Саберов Рушан Анвярович. "Марийский 'шаманизм': проблемы дефиниции." Manuscript, Gramota, 2020. (https://www.gramota.net/materials/9/2020/7/11.html)

GeoCurrents.org: "Threats to Mari Animism," 2011.

Ojs.utlib.ee: "Contemporary Mari Belief: The Formation of Ethnic Identity," Estonian Journal of Ethnology.

TheVintageNews.com: "The Mysterious Mari People - Last Pagans of Europe," 2019.

MinorityRights.org: "Mari in the Russian Federation."

Fennougria.ee: "Mari," 2024.

Animism Wikipedia: "Animisme," 2001.

‍