Det finnes en egen magi i måten barn møter verden på. Alt er nytt, alt er mulig, og grensene mellom fantasi og virkelighet er flytende. For et barn kan en stein være en sovende drage, en stubbe et skip på eventyr, og vinden en hviskende ånd. Denne åpne, undrende holdningen er ikke bare sjarmerende – den er en dyp åndelig ressurs, en kraft som mange voksne lengter tilbake til, men ofte har mistet i møte med hverdagens krav og logikk.

‍

I sjamanistisk tradisjon har denne barnlige undringen alltid vært anerkjent som en bro til åndeverdenen. Barnets evne til å leke, fabulere og tro på det usynlige er ikke sett på som noe som må “vokse av seg”, men som en gave og en kilde til visdom. Det er gjennom leken – både den spontane og den rituelle – at mennesker i alle aldre kan åpne seg for nye lag av livsglede, kontakt med naturen og dypere innsikt i seg selv.

‍

Barnets blikk – en bro til det usynlige

Barn ser det voksne ofte har glemt. De kjenner på stemninger i rommet, oppdager små tegn i naturen, snakker med dyr og steiner, og kan plutselig bli stille fordi “noen” er der. I mange urfolkstradisjoner har slike opplevelser vært anerkjent som ekte møter med åndeverdenen. Sjamanen, som ofte har beholdt noe av barnets åpenhet, vet at verden er mye større enn det øyet ser.

‍

Når voksne åpner seg for barnets blikk, skjer det noe. Det er som om verden får flere farger, flere lag. En tur i skogen blir ikke bare en mosjonstur, men en reise inn i et levende landskap av historier, tegn og muligheter. En stein kan igjen bli en venn, et tre en fortrolig, og vinden en budbringer. Dette er ikke bare fantasi – det er en måte å være i verden på som åpner for dypere kontakt med både seg selv og det som er større enn oss.

‍

Lekenhet som åndelig praksis

I sjamanismen er leken ikke bare forbeholdt barn. Den er en vei inn i det hellige, en praksis som åpner for kontakt med åndeverdenen. Mange sjamanistiske ritualer har elementer av lek: dans, tromming, sang, masker, historiefortelling, og til og med rollespill. Når voksne tillater seg å leke, å slippe kontrollen og gå inn i det ukjente, skjer det noe med energien – både i kroppen og i sinnet.

‍

Lekenhet gir rom for det uventede. Den lar oss prøve ut nye roller, møte frykt og latter, og oppdage sider av oss selv vi ikke visste fantes. I sjamanistisk praksis kan dette være å danse seg inn i en annen bevissthetstilstand, å lage en maske og la den “snakke”, eller å gå på oppdagelsesferd i naturen uten mål og mening. Leken åpner døren til det magiske – og til åndene som gjerne viser seg når vi ikke prøver for hardt.

‍

Trommereiser

En av de mest sentrale praksisene i sjamanismen er trommereisen. Her inviteres vi til å legge bort hverdagens logikk og la oss føre av trommens rytme inn i indre landskap. For mange voksne kan dette føles uvant – det er som å skulle “leke” med sitt eget sinn. Men nettopp i denne leken ligger nøkkelen til dypere innsikt og heling.

Under en trommereise kan man møte kraftdyr, åndelige hjelpere, forfedre eller helt nye vesener. Man kan fly, forvandle seg, snakke med steiner eller reise til andre verdener. Alt er mulig, og det er ingen fasit. Det handler om å være åpen, nysgjerrig og villig til å la seg overraske – akkurat slik barn gjør når de leker.

Mange voksne opplever at trommereiser gir dem tilbake noe de har savnet: en følelse av eventyr, frihet og kontakt med noe større. Reisen kan gi svar på spørsmål, løsne opp i gamle mønstre, eller bare gi en dyp følelse av glede og undring. Når vi tør å leke med åndeverdenen, åpner vi også for at livet kan bli større, rikere og mer magisk.

‍

Å hente inspirasjon fra barn

Hvordan kan voksne hente tilbake noe av barnets undring og åndelige kontakt? Først og fremst handler det om å våge å slippe kontrollen, å gi seg selv lov til å drømme, fabulere og leke – både alene og sammen med andre. Det kan være å gå ut i naturen og late som om man er på ekspedisjon, å lage små ritualer med steiner og blomster, eller å fortelle historier om det usynlige.

Det handler også om å lytte til barn – virkelig lytte, uten å korrigere eller forklare bort det de opplever. Når et barn forteller om en usynlig venn, et dyr som snakker, eller en drøm som føltes virkelig, kan vi møte det med nysgjerrighet og respekt. Kanskje har barnet sett noe vi selv har glemt å se.

Å være sammen med barn i naturen er en gave. Barn oppdager detaljer, finner hemmelige steder og gir navn til alt de møter. Når voksne lar seg rive med, kan de selv oppleve å bli barn igjen – og åpne seg for nye lag av virkeligheten.

‍

Lekenhet som kilde til livsglede

I en tid hvor mange voksne føler seg tynget av ansvar, stress og forventninger, kan lekenhet være en vei tilbake til livsglede. Sjamanismen minner oss om at vi aldri blir for gamle til å leke, til å drømme, eller til å tro på det usynlige. Når vi åpner oss for leken, åpner vi også for heling, kreativitet og dypere kontakt med oss selv og verden rundt oss.

Trommereiser, dans, sang, historiefortelling og naturlek er alle veier inn i denne livsgleden. De gir oss mulighet til å slippe taket i det som tynger, og til å hente ny energi og inspirasjon. Når vi leker, blir vi mer levende – og mer åpne for åndeverdenens gaver.

‍

Å leve med undring

Barnets undring er en gave vi alle bærer med oss, selv om den noen ganger ligger gjemt under lag av erfaring og voksenliv. Sjamanismen inviterer oss til å hente den frem igjen – til å leke, drømme og åpne oss for det magiske i livet. Når vi gjør det, oppdager vi at verden er mye større, rikere og mer levende enn vi trodde. Og kanskje, midt i leken, møter vi ikke bare oss selv, men også åndene som venter på å bli sett – med barnets blikk.

Denne gjenoppdagelsen av undring og lekenhet er ikke bare en vei til personlig glede, men også til dypere åndelig kontakt og fellesskap – med naturen, med hverandre og med alt som lever.

Kilder

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Harner, M. (1990). The Way of the Shaman. HarperOne.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

Tedlock, B. (2001). The Woman in the Shaman's Body: Reclaiming the Feminine in Religion and Medicine. Bantam.

‍