Vi lever i en tid der mange føler seg alene, overveldet eller utenfor. Psykiske utfordringer er blitt en del av livene til svært mange – både egne plager og smerten vi bærer med oss gjennom andre. I dette landskapet blir det viktig å finne et språk for det som ikke alltid kan forklares med logikk, og et rom for det som ikke lar seg løse med raske svar.

Denne artikkelen ønsker å åpne et slikt rom

Med røtter i sjamanistisk livsforståelse – slik den finnes i tradisjonene til blant annet skogfinske, samiske og sibirske folk – ønsker vi å vise hvordan eldgammel visdom kan være til hjelp i dagens liv. Ikke som en erstatning for moderne hjelp og behandling, men som et verktøy for å gjenfinne kraften i seg selv, knytte bånd til andre og finne fred med livet.

Sjamanismen lærer oss at alt henger sammen,  eller at alt er besjelet. Vi er ikke alene. Vi bærer våre forfedre i blodet, jorden under føttene våre snakker til oss, og vi har hjelpere – synlige og usynlige – som følger oss gjennom livets mange faser. Når vi glemmer dette, mister vi ofte retning. Når vi husker det igjen, kan vi begynne å helbrede.

‍

1. Psykisk helse i et sjamanistisk perspektiv

I vestlig medisin blir psykisk helse ofte behandlet som noe som skjer "i hodet". Man snakker om symptomer, diagnoser og behandlingsplaner. Dette kan være nyttig, men mange opplever at det ikke er nok.

I sjamanistisk forståelse handler psykisk helse om balanse. Ikke bare i sinnet, men i hele mennesket: kroppen, sjelen, følelsene og forbindelsen til verden rundt oss. Når én del kommer i ubalanse, påvirker det helheten. Et menneske som har mistet forbindelsen til sitt indre liv, sine røtter, naturen, eller fellesskapet rundt seg, kan begynne å "visne" – akkurat som en plante uten sollys og vann.

‍

Sykdom som budbringer

Sjamanen ser ikke psykiske vansker som noe ondt i seg selv, men som budbringere. En depresjon kan være sjelens måte å si: «Nå trenger du å stoppe opp og lytte.» Angst kan være et varsko om at noe i livet ikke er bærekraftig. Ensomhet kan være et kall om å finne tilbake til flokken, til naturen, til deg selv.

Spørsmålet blir da ikke bare: "Hvordan blir jeg kvitt dette?" – men også: "Hva prøver dette å lære meg?"

‍

2. Selvmordsforebygging – når mørket truer

I sjamanismen snakker man ofte om sjelens mørke natt – en tid hvor det føles som om alt lys er slukket, og man har mistet veien hjem. Slike perioder kan være livstruende, men også dypt transformerende – hvis man får støtte, trygghet og tid til å komme gjennom dem.

Mange som vurderer å ta sitt eget liv, føler at de er en byrde for andre. De tror kanskje at de ikke har verdi, eller at ingen kan forstå smerten de bærer. Sjamanismen minner oss på at alle sjeler er verdifulle – og at det finnes hjelp både i det menneskelige og det åndelige.

‍

Tegn på at noen sliter

Noen tegn på at noen vurderer selvmord kan være:

Tilbaketrekning, isolasjon

Mørke, håpløse utsagn

Brå endringer i humør eller atferd

Snakk om døden, avskjeder, eller å "ordne opp"

Misbruk av rusmidler eller selvskading

En plutselig ro etter langvarig depresjon

Disse tegnene betyr ikke alltid at noen har konkrete planer – men de er alltid signaler som fortjener å bli tatt på alvor.

‍

3. Hvordan hjelpe – å møte mørket med varme

Hva vi kan gjøre

Du trenger ikke være sjaman, psykolog eller ekspert for å gjøre en forskjell. Det viktigste er at du bryr deg og tør å være til stede. Her er noen ting alle kan gjøre:

Vær modig og spør: "Hvordan har du det, egentlig?"

Det kan være en livredder å bli sett.

Lytt uten å dømme: Du trenger ikke komme med løsninger. Bare det å høre en annen si "jeg forstår" eller « jeg er her»  kan løsne noe i et fastlåst indre landskap.

Still opp fysisk: Noen trenger praktisk hjelp. Møt dem, inviter på tur, lag mat, bare vær der.

Gjør det lettere å be om hjelp: Ikke alle klarer å si "jeg trenger deg". Ta initiativ.

Snakk om åndelighet og håp: Hvis det passer, del hvordan du selv henter kraft fra naturen, ritualer, bønner eller hjelpere.

‍

Hvordan ta den vanskelige samtalen

Mange unngår å spørre direkte om selvmordstanker fordi de er redde for å gjøre vondt verre. Men ofte er det motsatt – å få snakke om det kan redde liv.

Prøv å si noe slikt:

"Jeg merker at du har det tungt. Har du tenkt på å skade deg selv?"

"Jeg blir bekymret for deg. Du er viktig for meg, og jeg vil vite hvordan du egentlig har det."

Hvis personen svarer at de har slike tanker:

Lytt. Ikke få panikk.

Si for eksempel: "Takk for at du forteller meg det. Jeg vil gjerne hjelpe deg."

Ikke lov at du skal holde det hemmelig.

Det er bedre å si: "Dette er for stort for bare oss to. La oss sammen finne noen som kan hjelpe."

Bli med til hjelp – fastlege, legevakt, krisetelefon eller en du stoler på.

‍

4. Sjamanisme som verktøy for god psykisk helse

Sjamanisme er ikke en religion med faste dogmer, men en livsforståelse som bygger på kontakt med naturen, åndeverdenen og ens egen indre visdom. I møte med psykiske utfordringer gir sjamanismen oss verktøy som handler om forbindelse: til oss selv, til andre mennesker, til åndelige hjelpere, og til det levende landskapet rundt oss.

‍

Kraftdyr og indre veiledere

I mange sjamanistiske tradisjoner får man kontakt med et kraftdyr – et symbol på egenskaper og styrker man bærer i seg, eller trenger å utvikle. Å vite at man har et kraftdyr ved sin side kan gi mot i tider med frykt og kaos.

Eksempel:

Bjørn – indre styrke, beskyttelse, evne til å trekke seg tilbake og vende tilbake

Ugle – klarhet i mørket, indre visdom, evne til å se det skjulte

Rein – utholdenhet, flokktilhørighet, tilpasning til livets årstider

Ved å meditere på kraftdyret eller gå på trommereise, kan man få innsikt i hva sjelen trenger for å helbredes.

‍

Trommereise og meditasjon

Trommereisen er et sentralt rituale der en monoton rytme – ofte fra en rammetromme – brukes for å endre bevissthetstilstanden. I denne tilstanden kan man møte sine hjelpere, se symboler og bilder fra underbevisstheten, og hente tilbake tapt livskraft.

For noen fungerer også stille vandring i skogen, ildseremonier eller åndelig stillhet i naturen som helende praksiser.

‍

Naturkontakt og jordforbindelse

Å være i kontakt med jorden under føttene sine – bokstavelig talt – har dyp helbredende effekt. Når sjelen føles flytende, rotløs eller splintret, hjelper det å være i skog, fjell eller ved vann. I sjamanistisk tenkning er naturen levende, og relasjonene vi knytter til den gir næring på dypet.

Prøv:

Å legge deg på bakken og kjenne jorden puste

Å be til vinden eller treet om støtte og styrke

Å gi takkegaver (for eksempel urter, steiner, sang) til naturen du går i

Seremonier for heling og fornyelse

Sjamanistiske ritualer er ofte en form for personlig eller felles helbredelse. Man kan lage en enkel seremoni for å:

gi slipp på sorg

kalle tilbake tapt livskraft

styrke forbindelsen til forfedre

tenne håp i mørke tider

‍

Eksempel på en enkel helingsseremoni:

Tenn et lys.

Pust dypt og be om beskyttelse.

Si høyt hva du ønsker å gi slipp på.

Brenn et papir med ordene du vil gi slipp på, eller grav det ned.

Avslutt med takk til hjelpere, naturen og deg selv.

‍

5. Sjamanistiske prinsipper for trygghet og fellesskap

I sjamanismen er fellesskap ikke bare sosialt – det er hellig. Et menneske uten tilhørighet visner, men et menneske som kjenner sin plass i sirklene av liv, vil alltid finne næring og styrke. Fellesskapet inkluderer ikke bare andre mennesker, men også åndene, forfedrene, dyrene og selve jorden.

I møte med psykisk smerte er dette en av de mest helende innsiktene: Du er ikke alene. Du har en plass. Du er viktig.

‍

Å leve i sirkel – ikke hierarki

Sjamanistisk tenkning bygger på sirkelstruktur. Det finnes ikke noen “over” eller “under” – alle bærer noe verdifullt. Alle har rett til stemmen sin, sorgen sin og gaven sin.

I sirkelen:

Lytter vi med hjertet.

Snakker vi fra et sant sted.

Holder vi rom for hverandre.

Slike sirkler finnes fortsatt – i trommesirkler, bønnefellesskap og samtalegrupper – men de kan også skapes i det nære: mellom venner, i familien, eller i et stille rom med stearinlys og intensjon.

‍

Respekt for det usynlige og det sårbare

Et sjamanistisk fellesskap bærer en dyp respekt for det usynlige: følelser, sjelssår, indre reiser. I mange kulturer blir sårbarhet sett på som svakhet. Men i sjamanismen er sårbarhet ofte inngangsporten til visdom.

Når vi våger å vise vårt sanne jeg – med arr, uro og skam – åpner vi også døren for andres kjærlighet. Dette kan være livsforvandlende.

‍

Å bære hverandre i mørke tider

I sjamanistisk kultur er det en selvfølge at man bærer hverandre. Når noen faller, bøyer sirkelen seg rundt dem. Når noen sørger, sørger man sammen. Når en sjel mister gnisten, henter fellesskapet lys tilbake.

‍

Vi kan gjøre dette i dag – uten ritualekspertise eller perfekt språk. Ved å:

Lytte.

Inkludere.

Invitere.

Holde noen i stillhet, når ordene ikke finnes.

Slik bærer vi lyset videre, sammen.

‍

6. Personlige øvelser og ritualer

Når livet føles tungt og rotløst, trenger vi handlinger som kan forankre oss. Små, men kraftfulle ritualer og øvelser – ikke nødvendigvis dramatiske – kan være nok til å vende oss tilbake mot livet. I sjamanismen er det ikke størrelsen på ritualet som avgjør effekten, men intensjonen og nærværet.

‍

Her er noen øvelser og ritualer du kan gjøre alene – eller sammen med en trygg person.

1. Jordingsritual – Når du føler deg overveldet

Tid: 5–15 minutter

Sted: Helst ute i naturen, men det kan også gjøres innendørs med planter/stein/vann

Slik gjør du:

Stå barføtt på bakken (eller tenk deg det om det ikke er mulig).

Lukk øynene og kjenn vekten av kroppen din.

Pust dypt – inn gjennom nese, ut gjennom munn.

Se for deg at du sender røtter fra føttene ned i jorden.

Si høyt eller inni deg:

«Jeg er her. Jorden bærer meg. Jeg gir slipp på det jeg ikke trenger. Jeg tar imot styrke.»

Avslutt med å takke jorden. Legg gjerne en stein, blomst eller liten gave som takk.

‍

2. Kalle tilbake livskraft – Når du føler deg tom

Sjamanismen sier at vi kan “miste” biter av livskraften vår gjennom traumer, sorg eller utmattelse. Denne øvelsen handler om å kalle den hjem.

Slik gjør du:

Tenn et lys.

Sitt i stillhet og si:

«Jeg kaller tilbake all kraft som tilhører meg, fra steder jeg har mistet den.»

Se for deg lys som strømmer inn i kroppen din, i små strømmer eller som en bølge.

Kjenn hvor i kroppen det “fylles opp”.

Takk deg selv og lyset.

‍

3. Enkle hverdagsritualer for håp og retning

Morgenritual: Tenn et lys og si en setning du ønsker å leve etter i dag, f.eks.:

«Måtte jeg være åpen, rolig og trygg.»

Kveldsritual: Skriv én ting du er takknemlig for, selv på en vanskelig dag.

Vannritual: Når du dusjer eller vasker ansiktet, si:

«La det som tynget meg, renne bort. Jeg begynner på nytt.»

‍

4. Lag ditt eget alter

Et sjamanistisk alter trenger ikke være religiøst – det er et kraftsted. Du kan lage det på en hylle, en stein, et bord. Legg frem gjenstander som gir deg ro og mening:

Steiner, fjær, bilder, en liten figur, en tekst, urter, en lapp med et ønske.

Alteret blir et sted du kan vende tilbake til. Et sted som sier: «Du hører til. Du er i liv.»

‍

‍

7. Når vi trenger hjelp – hvordan søke støtte og skape trygghet

Ingen skal måtte bære tunge tanker alene. Likevel er det mange som ikke vet hvor de kan vende seg, eller som er redde for å bli avvist. I dette kapittelet går vi gjennom hvordan man kan søke hjelp – både fra det menneskelige og det åndelige fellesskapet – og hvordan vi kan være til hjelp for andre.

Å be om hjelp – selv når det er vanskelig

Å be om hjelp krever mot. I sjamanistisk forståelse er det et tegn på styrke og visdom, ikke svakhet. Når vi ber om hjelp, åpner vi dører for heling – og for fellesskapet å få gjøre det det er ment å gjøre: bære.

Her er noen måter å formulere det på:

«Jeg har det tungt for tiden. Kan jeg snakke med deg litt?»

«Jeg sliter med mørke tanker, og trenger noen å være med.»

«Jeg vet ikke hva jeg trenger, men jeg trenger ikke å være alene nå.»

Du kan si det til:

En venn du stoler på

En sjaman eller åndelig veileder

Fastlegen din

En hjelpetelefon eller krisetjeneste

Et familiemedlem, en nabo, en lærer, en støttekontakt

Hvordan finne riktig hjelp

Det finnes mange former for hjelp. Det viktigste er at du finner en som møter deg med varme og respekt.

Fastlegen: Hen kan gi henvisning til samtaleterapi eller akutt hjelp.

Krisetelefoner (se liste lenger ned): Anonyme og alltid tilgjengelige.

Sjamaner/spirituelle veiledere: Noen steder finnes trygge, erfarne personer som tilbyr samtaler og seremonier.

Nettverk og støttegrupper: Det finnes mange fellesskap for psykisk helse, også med naturbasert tilnærming.

‍

Hvordan støtte noen som har det vanskelig

Når du ser at noen sliter, ikke vent på “det rette tidspunktet”. Et varmt menneskelig nærvær kan være nok.

Slik kan du starte:

«Jeg har lagt merke til at du virker nedfor – vil du snakke litt?»

«Du er viktig for meg. Hvordan har du det, egentlig?»

«Jeg vet jeg ikke kan løse det, men jeg kan være her sammen med deg.»

Hva du ikke trenger å gjøre

Du trenger ikke gi råd eller “fikse” noe

Du trenger ikke være perfekt eller si de rette tingene

Du trenger ikke forstå alt – det viktigste er at du lytter

Lag en trygghetsavtale

Dette er en enkel måte å lage trygghet på sammen med en annen:

Avtal hvem man kontakter først ved krise (f.eks. venn, fastlege, legevakt)

Avtal hva som hjelper mest når det er som tyngst (stille samvær, tur, prate, musikk)

Lag en “nødsetning” – en enkel måte å si at man trenger hjelp uten forklaring:

«Det er mørkt nå.»

«Kan du holde meg litt?»

‍

‍

Viktige kontaktpunkter i Norge

Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpen, anonym)

Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen)

Legevakt: 116 117

Akutt selvmordsfare: Ring 113

‍

‍

8. Et liv i forbindelse – å bære håpet videre

Sjamanismen lærer oss at vi aldri er alene. Selv i vår dypeste ensomhet, finnes det usynlige bånd som knytter oss sammen – til naturen, til våre forfedre, til åndene, og til hverandre.

Når vi gjenoppdager disse forbindelsene, finner vi også veien tilbake til oss selv.

‍

Himmelretningene – veivisere i livet

I sjamanistisk forståelse har hver himmelretning sin egen kraft, sitt eget budskap og sin egen støtte. Når vi står ved en korsvei, kan vi vende oss til retningene for veiledning:

Nord – Visdom, styrke, tålmodighet. Forfedrenes retning.

Øst – Nye begynnelser, klarhet, visjoner. Ørnens rike.

Sør – Livskraft, lidenskap, hjertets vei. Barnets glede.

Vest – Dyp innsikt, transformasjon, sjelens natt. Bjørnens vei.

Hver retning bærer en lærdom. Når du søker svar, kan du vende deg mot den retningen som kaller på deg.

Elementene – livets byggesteiner

I sjamanismen er vi ikke adskilt fra elementene – vi er dem. Å jobbe bevisst med dem kan gi indre balanse.

Jord – Stabilitet, trygghet, røtter.

Vann – Følelser, flyt, renselse.

Luft – Tanker, visjoner, nye perspektiver.

Ild – Kraft, vilje, forvandling.

Når vi føler oss urolige eller fastlåste, kan vi vende oss til elementene for støtte. Gå barbent på jorden, rens deg i vann, pust dypt med vinden, sitt ved en ild.

‍

Kraftdyr – indre veiledere

Hvert menneske har kraftdyr – sjelens medvandrere. De kan vise seg i drømmer, visjoner eller trommereiser, og gir oss styrke i utfordringer.

Noen eksempler:

Bjørn – Indre styrke, helbredelse, beskyttelse.

Ugle – Klarhet, intuisjon, evne til å se i mørket.

Ulven – Fellesskap, lojalitet, veiviser i ukjent terreng.

Hesten – Frihet, reiser mellom verdener, utholdenhet.

Å finne sitt kraftdyr handler om å lytte innover. Hvilke dyr har du alltid følt en spesiell tilknytning til?

‍

Hjelpere, gode ånder og forfedre

I sjamanismen er våre forfedre aldri langt unna. De hvisker gjennom vinden, ler gjennom bålets flammer, og holder oss i våre svakeste øyeblikk. Vi kan kalle på dem for støtte og veiledning.

Hjelpere kan også være ånder fra naturen – fjellånder, elvånder, skogens voktere. De har eksistert lenge før oss, og vil være her lenge etter oss. Når vi hedrer dem, hedrer vi også oss selv.

En enkel bønn til forfedrene:

«Forfedre, jeg ærer dere. Jeg bærer deres blod, deres styrke, deres visdom. Veiled meg når veien er mørk.»

‍

Småfolket, alver og naturens ånder

Mange sjamanistiske tradisjoner anerkjenner eksistensen av småfolk – vesener som lever parallelt med oss, i skoger, under jorden, ved vannkilder. De er voktere av naturen, og må behandles med respekt.

Tegn på at småfolket er nær:

En plutselig forsvunnet gjenstand som dukker opp et uventet sted.

En følelse av å bli iakttatt i skogen.

En uforklarlig trang til å stoppe opp og lytte.

Når vi går i naturen, kan vi hilse på dem, legge igjen en liten gave (en blomst, litt mat, en sang). Å være i balanse med småfolket gir oss også balanse i vårt eget liv.

‍

Dyre- og planteriket – våre søsken

I sjamanismen er vi ikke “over” naturen – vi er en del av den. Hvert tre, hver elv, hvert dyr har sin egen ånd, sin egen sang. Når vi lever i harmoni med dem, lever vi i harmoni med oss selv.

Måter å knytte bånd til naturen:

Lytt til vinden og se hva den hvisker.

Snakk til et tre og legg hendene mot stammen.

Plukk en plante med respekt, og takk den for dens gave.

Når vi ærer naturen, ærer vi livet selv.

Mennesker – vårt sterkeste fellesskap

Vi er hverandres medisin. I sjamanistisk forståelse er fellesskapet en sirkel – ingen står over noen andre. Alle har en stemme. Alle har en gave å dele.

Når vi bærer hverandre, bærer vi også oss selv.

‍

Husk:

Det er lov å være sårbar.

Det er lov å be om hjelp.

Det er lov å trenge tid.

Hver gang du viser omsorg, tenner du en lysgnist i en annens hjerte.

‍

Avsluttende ritual – å bære håpet videre

Finn et stille sted. Tenn et lys. Hold en stein, en fjær, eller et annet naturmateriale i hånden.

Si høyt eller inni deg:

«Jeg er del av noe større. Jeg er ikke alene. Jeg bærer lys. Jeg bærer håp. Jeg bærer min historie med verdighet. Måtte jeg gå med kraft, i forbindelse med alt levende.»

Legg gjenstanden i naturen som en gave – et løfte til deg selv om å huske din plass i livets sirkel.

Etterskrift

Dette heftet er tenkt som både informativt og til selvhjelp. En påminnelse om at du er verdifull, og at du aldri er alene – ikke i menneskeverdenen, ikke i åndeverdenen, ikke i naturens evige rytmer.

Selv om det kan føles vanskelig, be om hjelp, oppsøk fastlegen eller annen fagperson. Det finnes også hjelpemidler man kan ringe for råd og hjelp. Du behøver ikke bære alle sorger og byrder selv. Selv om en venn eller en du har tillit til ikke skal eller kan ta over dine problemer så del tankene, få de frem i lyset, det kan lette bare ved og dele.

Hvis du noen gang tviler, gå ut i skogen. Legg hånden på et tre. Se vinden danse i gresset. Kjenn hjertet ditt slå.

Livet er med deg. Vi er med deg.

Skrevet av Kjell H Gove. 2025

‍

Kildeliste

Eliade, M. (1964). *Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy*. Princeton University Press.

Harner, M. (1990). *The Way of the Shaman*. Harper & Row.

Hoppál, M. (2007). *Shamanism: An Introduction*. International Society for Shamanistic Research.

Ingerman, S. (1991). *Soul Retrieval: Mending the Fragmented Self*. HarperOne.

Krippner, S., & Welch, P. (1992). *Spiritual Dimensions of Healing: From Native Shamanism to Contemporary Health Care*. Quest Books.

Lid, N. (1933). *Norsk folkeminne*. Oslo: Aschehoug.

Manker, E. (1957). *The Nomadism of the Swedish Mountain Lapps*. Acta Lapponica.

Siikala, A.-L. (2002). *Mythic Images and Shamanism: A Perspective on Kalevala Poetry*. Finnish Literature Society.

Winkelman, M. (2010). *Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing*. Praeger.Helsedirektoratet. (2017). *Nasjonal veileder for selvmordsforebygging*. https://www.helsedirektoratet.noFolkehelseinstituttet (FHI). (n.d.). Psykisk helse og selvmordsforebygging. https://www.fhi.no

‍