Et historisk steg for religionsfrihet og minoritetsrettigheter

I september 2025 reiste Kyrre Franck fra Sjamanistisk Forbund til Warszawa for å delta på OSSEs konsultasjonsmøte viet til utfordringer, muligheter og behov hos tros- og livssynssamfunn utenfor de store etablerte grenene. Dette markerer et viktig gjennombrudd for synliggjøring av sjamanisme og andre naturbaserte religioner, og gir forbundet en historisk mulighet til å føre frem sine saker på internasjonalt plan.

Invitasjonen til OSSE-møtet kom fra ODIHR (Office for Democratic Institutions and Human Rights) og var rettet mot trossamfunn som tradisjonelt har vært marginalisert i europeisk samfunnsliv.

OSSE ønsket gjennom dette initiativet å kartlegge barrierer for religionsfrihet, åpen dialog og rettferdig behandling, og å belyse de systemiske utfordringene slike minoritetsgrupper står ovenfor. Møtet samlet 20 ledere fra trosretninger som vanligvis sjelden får delta i formelle dialoger med myndigheter og større institusjoner.

Saker fremmet av Sjamanistisk Forbund

På møtet tok Sjamanistisk Forbund opp flere avgjørende temaer, både med nasjonal og europeisk relevans, under ledelse av Kyrre Gram Franck som også representerte ECER.

‍

1. Systemiske utfordringer og diskriminering

Forbundet la frem sin rapport om systemiske ulemper for minoritetsreligioner i Norge. Hovedpunkter inkluderte:

Manglende offentlig synlighet og medietilgang: Etablerte religioner dominerer både nasjonale medieplattformer og offentlig kultur, mens minoritetsreligioner sjelden får slippe til.

Skjevfordeling av undervisning i skolen: Kristendommen tar hovedrollen i religionsundervisningen, og elever eksponeres stort sett kun for etablerte religioners skikker og seremonier.

Rettighets- og finansieringstvister: Systemet favoriserer store trossamfunn, hvilket gir økonomiske incentiver til å beholde utmeldte medlemmer og hindrer mindre grupper i å motta likeverdig støtte.

Juridiske og administrative barrierer for seremoniell utøvelse, registrering og tilgang til offentlige ressurser.

‍

2. Behovet for likestilling i lov og praksis

Forbundet etterlyste konkrete tiltak for å heve minoritetsreligioner opp til samme rettslige og institusjonelle nivå som etablerte trosretninger:

Adgang til offentlig finansiering basert på faktiske medlemmer, ikke historiske registre.

Rett til å ha egne seremoniområder og friere tilgang til offentlig rom for utøvelse av ritualer og markering av høytider.

Inkludering av minoritetsreligioner i interreligiøse råd og dialogfora, ikke ekskludering basert på "manglende historisk kontinuitet".

‍

Saker fremmet på vegne av ECER

ECER ønsket å synliggjøre felles utfordringer for alle etniske og paganistiske religioner i Europa. De viktigste temaene var:

1. Systemisk ekskludering i Europa

Lovgivning og praksis som hindrer og diskriminerer utøvelse av ritualer – f.eks. forbud mot bål, strenge restriksjoner på samlinger og seremoniområder.

Juridisk anerkjennelse og rett til å vie, gravlegge og undervise i hellige tradisjoner på lik linje med store religioner.

Forankring av religionsfrihet som en menneskerett i alle medlemsland, ikke kun på papiret men i faktisk lokal praksis.

‍

2. Kulturell og institusjonell marginalisering

Fravær av minoritetsreligioner i nasjonale kalendre, skolepensum og kulturoffentlighet.

Stigmatisering og politiske mistanker mot paganistiske og urfolksreligioner, inkludert feilaktige assosiasjoner med ekstremisme.

Vandalisering av seremoniområder og hellige objekter, samt manglende beskyttelse fra myndigheter.

‍

3. Akademisk og offentlig misrepresentasjon

Ecer beskrev et utbredt problem med trivialisering og nedvurdering av minoritetsreligioner i akademia, ofte med nedlatende holdninger og uriktige beskrivelser. Behov for et bredere forskningsfokus og respekt for egne definisjoner av kulturell og rituell arv i tråd med UNESCOs retningslinjer.

‍

Dialog på konferansen – hovedinntrykk og utfall

På selve konferansen ble det avholdt dialogmøter med representanter fra OSSE/ODIHR, europeiske myndigheter, forskere og andre minoritetsorganisasjoner. Viktige momenter:

Felles forståelse av at religionsfrihet må gjøres gjeldende for alle, ikke kun etablerte grupper.

Bredt ønske om å bedre rapporteringssystemer for diskriminering og vandalisering av hellige steder, og eksempler fra Latvia, Hellas og Norge ble presentert.

Begeistring for innspill fra norske og nordiske erfaringer med beskyttelse av samisk og urfolks kultur, og overføringsverdi til de marginaliserte paganistiske tradisjonene.

‍

Konkrete anbefalinger fra Sjamanistisk Forbund og ECER

Som avslutning på konferansen ble følgende anbefalinger presentert, både fra Sjamanistisk Forbund og ECER:

Styrke likestilling i lovgivning og praksis, slik at minoritetsreligioner kan vie, gravlegge og undervise på lik linje med kristne og muslimer.

Anerkjenne etniske og paganistiske religioner som del av Europas immaterielle kulturarv i tråd med UNESCO.

Sikre rettferdige finansieringssystemer, og forhindre misbruk av medlemsregistre.

Opprette og beskytte seremoniområder og hellige steder, med støtte fra lokale og nasjonale myndigheter.

Inkludere minoritetsreligioner i offentlige dialogorganer og råd, og motvirke akademisk og offentlig stigmatisering.

Intensivere utdanning om minoritetsreligioners historie og verdigrunnlag – i samarbeide mellom staten, forskningsmiljøer og trossamfunn.

‍

En viktig etappe for religiøs inkludering i Europa

Deltakelsen på OSSE-møtet har vært en milepæl for Sjamanistisk Forbund og ECERs arbeid for religions- og kulturinkludering i Europa. For første gang har representanter for sjamanistiske, etniske og paganistiske tradisjoner fått tale direkte om sine utfordringer på europeisk nivå, og fått gehør for sine krav til reell likestilling og respekt for religiøs og kulturell mangfold.

Gjennom sitt engasjement har Sjamanistisk Forbund tydeliggjort at kampen mot diskriminering og for like rettigheter gjelder langt flere enn de tradisjonelle religiøse aktørene. Saker som synlighet, finansiering, juridiske rettigheter og beskyttelse av kulturarv er avgjørende for fremtiden til alle små og utsatte trossamfunn i Europa. Dette arbeidet kommer også til å gagne andre utsatte trossamfunn i Norge og europa

Møtet illustrerer et veiskille i europeisk religionspolitikk, der minoritetsstemmer ikke lenger står alene – men får plass ved bordet i de store internasjonale institusjonene

‍