En ny vår for sjamanene i Sakha – Historien om å finne tilbake til magien

Langt inne i verdens største skoger nordøst i Sibir, der elvene snor seg som sølvbånd og himmelen danser med nordlys, strømmer en gammel kraft ut av jorden. I Sakha-republikken – Yakutia – fantes engang noen av verdens kraftigste sjamaner, veivisere mellom mennesker og ånder. Nå, på terskelen av en ny tid, våkner magien igjen. Og det er unge Sahkaer som står midt i begivenhetenes sentrum – de som bygger broer mellom fortid og fremtid.
Barndom i skyggen av gamle trommer
De fleste Sahkaer vokste opp til lyden av gamle myter – historier om aiyy oiuun, de hvite sjamanene, som tilkalte gode ånder, og om abaahy oiuun, sorte sjamaner, som jaget sykdom og onde makter bort. Besteforeldre fortalte om sommernetter hvor trommer rullet over slettene og hvor hver eneste stein og elv hadde sin beskytterånd. Barna lyttet med store øyne, men tidenes gang førte tradisjonene inn i glemselens tåke. Kristen misjon og Sovjetregime presset folk til å glemme. Sanger og ritualer ble forbudt; sjamanens tromme ble stille, og mange foreldre sendte barna til skoler der deres morsmål ble glemt.
Blant unge oppsto en ny sorg – ikke bare over tapet av språk og ritualer, men over fraværet av de dype røttene som kunne gi styrke og mening. Mange følte seg fremmede i sitt eget land, og drømmene om å gå til kraftstedene i skogen ble byttet ut med fremmede drømmer.
Historisk motgang og sjamanens evne til å stå oppreist
Sjamanens rolle i samfunnet var ingen liten sak. Fra urgamle tider har sjamanen stått som vokter av balanse – mellom mennesker, dyr, planter og de usynlige åndene. Initiasjonen var alt annet enn lett: ofte ble den kommende sjaman i unge år slått av sykdom eller andre prøvelser, og i dype visjoner ble de ”demontert” av ånder før de ble satt sammen – sterkere, mer klarsynte, og i stand til å hjelpe andre gjennom å formidle kunnskap fra naturens mystiske kretsløp.
Evnen til å helbrede var ikke bare magi, men også språk, poesi og livsvisdom. De beste sjamanene ble kjent for å ”rense” sjelen, gjenopprette balanse og tilby folk ny styrke gjennom dans, musikk, trance og fortellinger. Alt dette gikk nesten tapt da makthaverne innførte strenge regler mot ritualene, og tvang Sahkaene til å ta avstand fra sine egne helbredere.
Frihet og mot - Den nye åndens oppvåkning
Først på 1990-tallet, etter Sovjetunionens fall, åpnet det seg nye muligheter for Sahkaene. For første gang på generasjoner kunne folk feire yhyakh – sommerens store festival for åndene – og synge, danse og be på yakutsk språk. Ingen trengte lenger å skjule sin identitet. Samfunnet reiste seg sakte med ny selvtillit, og barna fikk igjen lære om sine egne røtter i skolen. Organisasjoner for revitalisering vokste fram, og folk begynte å forsker på og undervise i dans, sang, mat og gamle ritualer for å forstå hvem de egentlig var.
Kyta Baaly og reise til urkraften – Unge stemmer finner sjelen
Et lysende eksempel kommer fra landsbyen Megino Kangalask ulus, hvor Kyta Baaly har ledet sin egen bevegelse. Han startet med beskjeden bakgrunn, men med dyp kjærlighet til landskapet og åndene. Med andre ungdommer samlet han folk til private festivaler hvor målet var å bygge opp fellesskap og formidle kraft, glede og helbredelse.
Forestill deg en sommerkveld hvor du står i en dansende ring rundt en ild, hører bønnene stige mot himmelen. En rainbue bryter mørket etter regnværet, og folk føler at hele samfunnet våkner til liv. Kyta Baaly kaster kumys (gjæret hoppemelk) mot jorden for å gi åndene næring, og eldgamle dikt improviseres rytmisk. Yinyang-malerier symboliserer balansen mellom mann og kvinne, lys og mørke, og henter referanser fra urgamle Sahka-motiver. Unge og gamle deler glade rop, men også tårer over gjenfunnet samhold. Atmosfæren er fylt av spenning, respekt og håp.
Ungdommens følelser og den nye selvtilliten
For unge Sahkaer som har vokst opp i digitale tidsalder, har oppdagelsen av sjamanismen ofte vært som å vinne en skatt de ikke visste fantes. En ungdom forteller: ”Før følte jeg meg tom, men nå – midt i dansen rundt bålet – kjenner jeg at vi er ett folk. Vi er ikke bare fra Sakha, vi er naturen selv.” Besteforeldre ser på med tårer i øynene – deres barnebarn synger nå sangene de selv en gang fryktet var tapt.
Noen unge opplever sterke åndelige opplevelser under bønnene, med lys som glitrer over vannet og forfedre som sies å vise seg. Andre finner en ny ro, et fellesskap hvor alle, uansett bakgrunn, blir inkludert og viktige. Den følelsen av å høre til gir mot til å møte livets utfordringer sammen, og skaper varige vennskap.
Ritualene – kraften bak festivalen
I sentrum for revitaliseringen står ritualene og symbolene. Å be og synge sammen, kaste offer til åndene og gjenfortelle gamle myter, bygger fellesskap. Kyta Baaly sier: ”Jeg vil at alle skal kjenne at jeg beskytter dem – slik jorden beskytter oss alle.” Han ser på seg selv ikke som overmenneske, men som familieoverhode for hele regionen. Han lærer sine følgere at sann styrke er å kunne gi omsorg, helbrede og gjøre naturens gaver tilgjengelig for alle.
Initiativene handler også om å fjerne skam og frykt. Gjennom helbredende poesi, dans og ord, så slipper fellesskapet løs alt som var bundet – og skaper rom for lek, latter og trøst. For noen har ritualene blitt redningen fra ensomhet, tankekjør og uro.
Språk, poesi og musikk – det magiske stedet
Språket står sterkt i den nye bevegelsen. Ikke bare som kommunikasjon, men som bærer av magisk kraft. Bønnene – algys – fremføres på yakutsk, og selv de yngste lærer å improvisere dikt og sanger inspirert av åndene. En ung gutt sier: ”Når jeg sier de gamle ordene, kjenner jeg kroppen bli varm, som om jorden svarer.” Naturen og språket flettes sammen, og gir landskapet mening og kraft – navn på elver blir trylleformler, navn på fjell blir beskyttere.
Gjennom poesien opplever mange å gjenoppdage sin plass i verden. Ord og rytmer gir styrke til å møte det moderne liv, og gamle sores kan leges. Sanger om helter og ånder komponeres på ny, med moderne toner og tradisjonelle motiver – og deles på sosiale medier, slik at fellesskapet vokser.
Naturens hierarki – helbredelse og balanse
En stor del av revitaliseringen ligger i synet på naturen – at alt henger sammen, og at hvert barn, hver elv, hver stein har sin plass i storfamilien. Åndene rår, men kun de som forstår sin rolle som beskyttere får den fulle kraften. Kyta Baaly advarer: ”Naturen roper på oss. Hvis vi ikke lærer å beskytte landet vårt, dyr og planter, vil ubalanse og ulykker vokse.” Dette gir unge et ansvar – de må verne om landskapet, ta vare på hverandre, og gjøre gamle ritualer til en del av sin hverdag.
Festivalen yhyakh og andre ritualer danner ikke bare et symbolsk landskap, men også et fysisk rom hvor helse, balanse og fellesskap skapes i praksis. Sammen former de et hierarki hvor natur, ånder og menneskers omsorg står øverst – og gir kraft til alle.
Fra splittelse til helbredelse – reisen tilbake
Revitaliseringen handler ikke bare om å lære gamle ritualer, men om å mestre dagens motgang sammen. Sovjetregimets splittelse av familier førte til tap av samhold. Med den nye sjamanismen får unge verktøy til å puste sammen, snakke sammen, og forstå at ingen står alene. Gjennom sirkeldansen og bålet opplever de at gamle sår leger seg, og at nye vennskap dannes med styrke fra både ånder og natur.
Den indre kraften, formidlet av Kyta Baaly og åndene, gir mot til å møte fremtiden. Festivalene er ikke bare feiringer, men reelle opplevelser av å overvinne frykt og bygge fellesskap.
Sjamanismens mange lag – historiske dybder og moderne drømmer
Sjamanismen hos Sahkaene er ikke statisk. Den har historiske lag som strekker seg tusenvis av år tilbake, med røtter i paleolittisk tid, og spor etter urgamle helbrederbegravelser. Men likevel, hver generasjon farger tradisjonen med sine lengsler og drømmer. Bevegelsen for revitalisering er ikke bare en rekapitulering av det gamle, men også en innovasjon. Festivalene telte først bare få, så hundrevis, og etter hvert tusenvis som tok i bruk både tradisjonelle og digitale plattformer – med diktopplesning på TikTok og bønner filmet for YouTube.
Organisasjonene som vokste frem etter 1990, har satset stort på å gi plass til unge – ikke bare som tilskuere, men som aktive utøvere. Skoler, museer, nettverk og lokalsamfunn arrangerer egne kurs, festivaler og opplevelser, hvor barn og ungdom forbedrer gamle teknikker, improviserer nye bønner og sanger, og bygger videre på urkraften.
En moderne sjaman – teknologi og fellesskap
Moderne sjamaner som Kyta Baaly har tatt i bruk alt fra tradisjonell trommedans til plattformer som Messenger, slik at unge fra hele Sakha kan delta. Noen festivaler livestreames, der dikt og sirkeldans deles i sanntid. Dette bygger bro mellom landsbyer og byer, mellom generasjoner og verdener. Besteforeldre kan følge med fra avstand, og barnebarn knytter nye bånd over nettet.
Med teknologiens hjelp utvides fellesskapet til å inkludere både urbane og rurale Sahkaer, og revitaliseringen knyttes sterkere opp mot globale bevegelse for urfolksrettigheter, miljøvern og helbredelse.
Ritualenes indre hemmeligheter – analyse av helbredelsen
I Sakha sjamanisme foregår helbredelsen på flere nivåer. Ritualene inneholder ofte en triade:
Forberedelse hvor fellesskapet samles og får innblikk i intensjonen (pre-disposisjon)
Empowerment, hvor folk faktisk føler åndenes kraft og fellesskapets styrke
Transformasjon hvor tro, holdninger og kroppslige opplevelser endres for å gjenopprette balanse og mot.
Gjennom sirkeldansen, poesi, mat og sang, bygges det ikke bare helbredelse av sykdom, men av fellesskap. Folk får hjelp til å plassere sine sorger og gleder i et landskap av mening, og dannelsen av sosial tillit styrker både enkeltpersoner og hele samfunnet.
Magi, kjærlighet og familie – sjamanismens hjerte
Kanskje det viktigste er likevel følelsen av kjærlighet og familie. Ungdom opplever at alle, uansett bakgrunn, er del av ett stort fellesskap. Om sommeren skaper festivalene rom for latter, tårer og omsorg. Sår gror, og hver enkelts historie blir en del av den store historien.
Sjamanens kraft, enten som helbreder, rådgiver eller beskytter, handler om å gi mot og trygghet. Kyta Baaly sier: ”Vi er én familie, og vi beskytter hverandre.” Dette gjør ritualene til en kilde for både personlig og kollektiv styrke – et fundament for å bygge Sakhaenes fremtid.
Ungdommens urkraft og den levende ånden
Sjamanismens revitalisering hos Sahkaene er ingen enkel reise – men den er full av håp, kjærlighet og mot. Ungdom finner både utfordringer og styrke, og festivalene blir til steder hvor fortid og fremtid møtes i dansende gnister. Magien lever ikke bare i gamle sanger, men i fellesskapet som bygges hver gang ilden tennes, trommen slår og stemmen løftes i bønn.
Neste gang du står i ringen rundt bålet, kan du kjenne at du er del av en eldgammel historie – en fortelling om mot, samhold, natur og ånder. Sjamanismen har fått nytt liv, og den vil fortsatt vokse så lenge det finnes barn og unge som vil danse, synge og helbrede sammen.
Kilder
Goncalves, John. "Revitalization of Shamanism In the Sakha Republic." Feltstudie om shamanens rolle, tradisjonsgjenreisning, Kyta Baaly og festivaler, med vekt på helbredelse, symbolspråk og ritualer. Academia.edu, 2017.
Yamada, Takako. "The revival of rituals among the Sakha‐Yakut and the Ainu in Hokkaido." Sammenligner rituel revitalisering mellom urfolk i Sibir og Japan. Scandinavian Journal of History, 2000.
Peers, E. "The Post-Colonial Ecology of Siberian Shamanic Revivalism." Om økologisk og kulturell kontekst for nye sjamanistiske bevegelser hos Sakha. Journal of Postcolonial Studies, 2015.
Goncalves, J. "Shamanic Revitalization: Kyta Baaly, Shamanic Rituals, Practices and Healing." Utfyllende analyse av shamanismens transformative kraft, festivaler og reiseliv etter Sovjetunionens fall. Brown University, 2012.
Balzer, Marjorie Mandelstam. "Healing Failed Faith? Contemporary Siberian Shamnism." Kulturvitenskapelig gjennomgang av ny sjamanisme og personlige helbredelsesritualer i Sakha. Anthropology and Humanism, 2002.
Yamada, T. "Yakut (Sakha) Shamans' Concepts about the Universe and Spiritual Beings." Analyse av verdensbilde, spiritualitet og kosmologi hos samtids-sjamaner. University of Tokyo Press, 2015.
Mykhailova, Yulia. "An Ethnological Model for Assessing Social Evolution of Magico-Religious Practitioners." Sammenheng mellom sosiale forhold og nye shamanistiske roller i Sibir. Social Evolution & History, 2025.
