I det iskalde nord, der solen forlater himmelen i månedsvis, har Nganasan-folket overlevd og formet sin unike kultur i tusenvis av år. Nganasanerne er verdens nordligst levende folkegruppe, bosatt på Tajmyrhalvøya ved Nordishavet i Sibir. De tilhører den samojediske grenen av uralske folk og har en lang tradisjon av åndelige praksiser, hvor sjamanen står sentralt i samfunnet og mytologien. Samtidig finner vi i moderne genetikk spor av en felles fortid med samene – et slektskap som også manifesterer seg i liknende myter og trosforestillinger, selv om avstanden er stor både geografisk og kulturelt.

‍

Nganasan-folket

Nganasanerne har alltid vært et folk i bevegelse – først som nomadiske jegere og fiskere, senere som reindriftfolk satt i fastboende landsbyer av sovjetiske myndigheter. De tradisjonelt livnærte seg på villrein, men måtte etter hvert tilpasse seg et liv med tamrein for å overleve i et forandret samfunn. Språket deres, nganasansk, tilhører den uralske språkfamilien og er i dag sterkt truet.

Nganasanerne deles i to hovedgrupper: avamer på vestsiden av Tajmyrhalvøya og vadejever på østsiden og tundraen. Tradisjonelt har de levd i tette familiegrupper, der samarbeid og fellesskap har vært nødvendig for å overleve i et av jordens mest ugjestmilde miljøer.

‍

Sjamanismen mer enn religion

Sjamanismen er mer enn en religion for nganasanerne – den er en levende praksis som binder sammen mennesker, ånder og natur. Sjamanen, som i nganasansk ofte kalles ngamta, er en brobygger mellom verdener. Han eller hun har evnen til å reise til åndeverdenen, helbrede sykdom, spå fremtiden og sørge for at samfunnet holder balanse med naturen.

Sjamanen får sin kraft gjennom visjoner, drømmer og initiasjonsritualer. Det sies at en sjaman ofte blir utvalgt av åndene selv, ofte gjennom sykdom eller uvanlige hendelser i barndommen. Under initiasjonen må kandidaten gjennomgå fysiske og åndelige prøvelser, ofte med hjelp fra en erfaren sjaman som mentor.

‍

Ritualer og åndelige praksiser

Nganasan-sjamaner utfører en rekke ritualer, fra helbredelse og spådom til åndelige danser og ofringer. Et sentralt element er åndedansen, der sjamanen leder samfunnet i en sirkel rundt et bål eller i teltet. Trommen brukes for å indusere trance, og dens rytme minner om hjerteslag – et symbol på livet og forbindelsen mellom mennesker og ånder.

Under dansen går sjamanen inn i en transe, der han eller hun reiser til åndeverdenen for å søke råd, helbrede eller forutsi fremtiden. Dansen kan vare i flere timer, og hele samfunnet deltar aktivt, skaper en felles åndelig energi.

Ofringer er også en viktig del av nganasansk sjamanisme. Dyr, særlig tamrein, ofres til ånder og guder for å be om velstand, godt vær eller helse. Ofringen utføres ofte i forbindelse med viktige livshendelser som fødsel, sykdom eller før en viktig jakt.

‍

Myter og trosforestillinger

Nganasanerne har et komplekst mytologisk univers, der ånder og guder spiller en sentral rolle. De tror på flere Mødre – som Mor Jord, Mor Sol, Mor Vann og Mor Ild – som har skapt verden og styrer dens sykluser. Disse Mødrene er så mektige at mennesker ikke kan kommunisere direkte med dem; isteden bruker sjamanen mindre ånder som mellomledd.

En sentral myte handler om Solånden, som forlater himmelen under den lange polarnatten og vender tilbake når våren kommer. Solåndens tilbakekomst feires med stor glede og ritualer, og fortellingene om Solånden er viktige for å forklare årstidenes gang og menneskenes plass i naturen.

Nganasanerne har også en rekke tabuer og forbud, særlig knyttet til jakt og kvinners rolle. Kvinner anses som magisk farlige på grunn av menstruasjonen og må unngå å berøre jaktutstyr eller gå inn i den hellige delen av teltet der sjamanens gjenstander oppbevares.

‍

En dag i sjamanens liv

En typisk dag for en nganasan-sjaman kan begynne med å konsultere åndene om kommende jakt eller sykdom i familien. Sjamanen bruker trommen for å komme i kontakt med åndeverdenen, og kan under trance reise til underverdenen eller himmelen for å søke råd.

Når noen i samfunnet er syk, blir sjamanen tilkalt for å helbrede. Han eller hun kan bruke sang, dans, tromming og ofringer for å drive ut sykdommens ånd. Sjamanen kan også bruke små dukker kledd i sjaman-klær, kalt koyka, for å spå eller motta budskap fra åndene når han selv ikke er til stede.

Sjamanen har også ansvar for å ivareta samfunnets moralske og åndelige balanse. Han eller hun må sikre at tabuer ikke brytes, og at samfunnet lever i harmoni med naturen og åndene.

‍

DNA og mytologiske paralleller

DNA-forskning har vist at samene og nganasanerne deler en felles genetisk bakgrunn fra Sibir. Nganasanerne har den største andelen av "sibirske gener" blant alle europeiske folk, men også samene har en betydelig andel av denne arven. Dette skyldes at uralske folk, inkludert samene og nganasanerne, har en felles opprinnelse i Sibir, og at det har vært migrasjon og utveksling mellom disse gruppene over tusenvis av år.

Den genetiske slektskapen reflekteres også i språk og mytologi. Både samene og nganasanerne tilhører den uralske språkfamilien, og deres mytologier har mange fellestrekk, som troen på flere parallelle verdener, sentrale solguder og viktige åndelige mellomledd – sjamaner.

‍

‍

Verdensbilde og åndelige verdener

Både nganasanerne og samene tror på flere parallelle verdener. For nganasanerne er det først og fremst Mødrene (Mor Jord, Mor Sol, Mor Vann, Mor Ild) som styrer verden, mens samene har et komplekst univers med guder for sol, torden, vind, jakt og død. Begge folkene har en animistisk tro, der naturen er besjelet av ånder og guder.

‍

Solguden og årstidenes gang

For nganasanerne er Solånden en levende kraft som forlater himmelen om vinteren og vender tilbake om våren. Solåndens tilbakekomst feires med ritualer og fortellinger. Samene har også en sentral solgud, Beaivi, som gir liv og vekst. Reinen, som er livsviktig for begge folkene, sies å ha kommet til jorden langs solstrålene i samisk mytologi.

‍

Sjamanen som mellomledd

Sjamanen spiller en sentral rolle i begge kulturer. For nganasanerne er sjamanen en brobygger mellom mennesker og ånder, med evne til å reise til åndeverdenen og helbrede sykdom. Samene har sin noaide, som også kan reise til åndeverdenen, spå og helbrede. Begge bruker tromme og dans for å komme i trance og kommunisere med åndene.

‍

Ofringer og ritualer

Ofringer er viktige i begge kulturer. Nganasanerne ofrer tamrein til Mødrene for å be om velstand og helse. Samene ofrer også dyr, særlig rein, til gudene for å be om velstand og lykke. Begge folkene har ritualer knyttet til viktige livshendelser som fødsel, sykdom og død.

‍

Tabuer og forbud

Både nganasanerne og samene har strenge tabuer knyttet til jakt, kvinners rolle og hellige steder. For nganasanerne er kvinner magisk farlige under menstruasjon, og må unngå å berøre jaktutstyr eller gå inn i den hellige delen av teltet. Samene har også tabuer knyttet til jakt og kvinners rolle, og respekterer hellige steder og gjenstander.

‍

Nganasansk mytologi

Nganasansk mytologi handler om Mødrene som har skapt verden og styrer dens sykluser. Solåndens reise er en sentral myte, og fortellingene om henne forklarer årstidenes gang og menneskenes plass i naturen. Det finnes også myter om dyr, særlig rein, ulv og bjørn, som har overnaturlige egenskaper og kan kommunisere med mennesker.

‍

Samisk mytologi

Samisk mytologi handler om guder som solguden Beaivi, tordenguden Horagállis, vindens gud Bieggolmmái og jaktens gud Leaibolmmái. Det finnes også kvinnelige guder som Máttaráhkká, som skaper menneskets kropp, og hennes døtre Sáráhkká, Juksáhkká og Uksáhkká, som hjelper til ved fødsel og livet i hjemmet. Samene har også myter om verdens skapelse, dyr og mytiske vesener.

‍

Fellestrekk og forskjeller

Begge folkene har en animistisk tro, der naturen er besjelet av ånder og guder. De har sentrale solguder, viktige åndelige mellomledd (sjamaner/noaider) og ritualer knyttet til årstidene og livets viktige hendelser. Forskjellene ligger i detaljene: nganasanerne har et mer hierarkisk system med Mødre som styrer verden, mens samene har et mer mangfoldig gudeunivers med både mannlige og kvinnelige guder.

‍

Kildehenvisninger

Nganasanere – Wikipedia

https://no.wikipedia.org/wiki/Nganasanere

Gir bakgrunn om Nganasan-folket, deres historie, samfunn og kontakt med omverdenen.

Nganasan Folklore: Tribes And Tales Beyond The Polar Circle

https://memorycherish.com/nganasan-folklore/

Beskriver nganasansk folklore, sjamanistiske ritualer og myter.

Ancient DNA shows the Sámi and Finns share identical Siberian genes

https://www.helsinki.fi/en/news/life-sciences/ancient-dna-shows-sami-and-finns-share-identical-siberian-genes

Presenterer genetisk forskning som viser slektskap mellom samer, finner og nganasanere.

Genetic studies on Sami - Wikipedia

https://en.wikipedia.org/wiki/Genetic_studies_on_Sami

Gjennomgår genetiske studier av samene og deres forhold til andre uralske folk.

The Nganasans. Spiritual Culture (Mythologies, Traditional Beliefs)

https://atlaskmns.ru/page/en/people_nganasany_spirit.html

Gir en utførlig beskrivelse av nganasansk mytologi, tro og ritualer.

Samisk religion - Religion og etikk - NDLA

https://ndla.no/r/religion-og-etikk/samisk-religion/940fbcf754

Beskriver samisk religion, myter, guder og ritualer.

Samisk religion - Religioner.no

https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/

Gjennomgår samisk religion og mytologi.

Samiske mytiske fortellinger

https://samiskeveivisere.no/article/samiske-mytiske-fortellinger/

Presenterer samiske myter og skapelsesberetninger.

Reconstructing the Genetic Relationship between Ancient and Modern Siberian Populations

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC10999361/

Gjennomgår genetisk slektskap mellom nganasanere og andre sibirske folk.

The Western and Eastern Roots of the Saami—the Story of Genetic "Outliers"

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC1181943/

Gjennomgår genetisk slektskap mellom samer og sibirske folk.

Samisk religion/Sami religion - Travel-North

https://travel-north.no/samisk-religion/

Gjennomgår samisk religion og mytologi.

Ancient Fennoscandian genomes reveal origin and spread of Siberian ancestry in Europe

https://www.nature.com/articles/s41467-018-07483-5

Gjennomgår genetisk slektskap mellom samer, finner og sibirske folk.

Nganasan people - Wikipedia

https://en.wikipedia.org/wiki/Nganasan_people

Gir bakgrunn om Nganasan-folket, deres historie, samfunn og genetikk.

‍

‍