Langt mot nord, der vinden renser luften og lyset danser over tundraen, blir trommen skapt og båret frem som mer enn bare et musikkinstrument. I urfolkstradisjonene rundt Arktis–fra samene, via sibirske sjamaner til inuitter og chukchi–bæres trommens innvielse videre som både myte og praksis. Å innvie trommen er å vekke dens ånd og plass i fellesskapet, og å binde menneskets og naturens krefter sammen.

‍

Trommens fødsel

Det hele begynner med utvelgelsen av materialene. I Sibir fornemmer sjamanen en særegen respekt idet han

"jakter på trommens sjel, det dyret skinnet skal komme fra."

Rammen bøyes gjerne av bjørk; dens seige styrke kobler oppover til himmelen og dypere ned i jorda. Skinnet hentes ofte fra rein, geit eller et annet hellig dyr, og det sies at dyrets ånd vil gjøre sin ferd inn i trommen. Trommens kropp forblir ennå "tom" – den venter på å bli vekket.

‍

Vage spor og mektig symbolikk

I samisk tradisjon er kunnskapene om innvielse mer flyktige, bevart mellom linjene i gamle rettsprotokoller og nedtegnelser fra utenforstående. Her finner vi fragmenter av fakta: Trommen ble gjerne laget av noaiden selv eller nær familie, iblant dekorert med symboler for verden, guder og krefter. Trommen kunne "gå i arv", og rituelle handlinger som offer eller faste kunne markere dens overføring – men virkelige, detaljerte beskrivelser av et formelt innvielsesritual er sjeldne i de eldste kildene.

Man vet dog at trommen ikke bare ble tatt i bruk. Den ble presentert for åndene og forsynet med offer: blod, fett, tobakk. Kanskje lot noaiden trommen sveve over bålet, kanskje sang han gamle joiker for å lokke "livsånden" inn i tre og skinn. Trommen skulle "vekkes" og gjøres klar til sitt arbeid som bro til åndeverdenen.

‍

Den store livgivningen

Hos sibirske folk som evenki, altaiere og chukchi er innvielsen av trommen en dyp og detaljert seremoni. Her samles slekt og landsby; materialene har blitt valgt ut med omhu. Den kommende sjamanen kan symbolsk "jakte" på dyrets sjel og bringe den inn i trommen gjennom fortelling, sang eller dans.

Trommen renses over ild – ofte rotert ni ganger medsols over glør, for å knytte seg til universets syklus og til Solens livgivende kraft. Det ofres melk, vodka, blod, og trommen mates for å gjøre seg venn med åndene.

Trommen dekoreres så, med symboler for verdens tre lag, bjeller og bånd som gir den stemme. Til slutt innlemmes den i fellesskapet: alle berører eller spiller på trommen, synger og danser, slik at ikke bare sjamanen, men også klanen, hilses inn sammen med det hellige redskapet. Først da er trommen klar for sin første åndelige reise.

‍

Inuitter og fellestrekk i nord

Blant inuitter og flere arktiske folk finner man liknende, men ofte enklere tradisjoner. Trommen innvies med danser og sanger, takknemlighet til dyrets ånd, kanskje en symbolsk røkelse eller en seremoni der hele fellesskapet berører trommen. Innvielsen handler alltid om å gå fra det vanlige til det hellige – at trommen trer inn som et levende vesen mellom menneske og åndeverden.

‍

Fellestrekk ved trommeinnvielse i nordlige tradisjoner

🔸 Respekt for materialene

– Treverket og dyreskinnet velges med omhu og oppfattes som levende og hellige.

– Dyr og trær har ånder som må anerkjennes eller formelt kalles inn i trommen.

‍

🔸 Animasjon av trommen

– Trommens “ånd” vekkes eller inviteres inn.

– I noen tradisjoner skjer dette gjennom en symbolsk jakt på dyrets sjel.

‍

🔸 Rituell renselse eller helliggjøring

– Trommen renses eller “fødes” ved hjelp av ild, røykelse eller blod.

– I sibirske tradisjoner roteres trommen over ild (ofte 3, 7 eller 9 ganger).

‍

🔸 Ofre til trommens ånd

– Mat, melk, blod, fett, metallgjenstander, tobakk eller sprit ofres for å blidgjøre eller tiltrekke ånder.

‍

🔸 Dekorering med symboler

– Etter innvielsen males eller smykkes trommen med symboler (for verdensnivåer, kraftdyr, solen, ånder, m.m.).

– Farger, bånd og metallpynt (som bjeller) tilføres for å gi trommen lyd, kraft og retning.

‍

🔸 Kollektiv deltakelse eller fellesskapsmarkering

– Innvielsen skjer ikke alene, men i fellesskap: med dans, sang, berøring eller helhetlig seremoni.

– Det markerer at trommen tjener ikke bare sjamanen, men hele klanen/samfunnet.

‍

🔸 Trommens første bruk/åndeferd

– Den nyinnviede sjamanen bruker trommen til sin første reise til åndeverdenen.

– Trommen kobles endelig til åndehjelpere, naturkrefter og verdensstruktur.

‍

🔸 Trommen som levende vesen

– Trommen sees som mer enn et redskap – den er en medreisende, en åndelig følgesvenn og beskytter.

– Den omtales ofte med personlig pronomen ("han/hun") og gis et slags “navn/vilje”.

Disse fellestrekkene går igjen, i varierende grad, i samisk, sibirsk, inuitisk, finsk og – sannsynligvis – norrøn sjamanistisk tradisjon, selv om graden av bevarte detaljer varierer kraftig.

‍

Forslag til moderne innvielsesseremoni for sjamantromme

Dette ritualet kombinerer essensielle trekk fra samisk, sibirsk, finsk, norrøn og arktisk tradisjon for å markere trommens fødsel som åndelig redskap i dag. Ritualet kan tilpasses individuelt eller utføres i fellesskap.

1. Forberedelse og innvielse av rommet

Velg et rolig sted, helst i naturen (eller et åndelig innviet inneområde).

Plasser trommen, trommestikke og eventuelle ofergaver (melk, tobakk, urter, tekstilbånd, en liten bit mat eller sprit).

Tegn en sirkel på bakken eller gulvet som hellig rom – bruk gjerne steiner, kvister eller blomster.

Tenn et bål eller et lys for å representere ildens rensende kraft.

‍

2. Tilkalling av retninger og åndeverden

Stå midt i sirkelen med trommen.

Vend deg mot de fire himmelretninger én etter én: nord, øst, sør, vest.

For hver retning:

Løft trommen og si en kort bønn eller intensjon.

Takk naturkreftene og be om beskyttelse og velsignelse for trommen.

‍

3. Renselse og “animasjon” av trommen

Hold trommen over bålet eller svai den over lyset/røkelsen, og si:

“Må ildens renhet rense, vekke og gi kraft til deg.”

Drypp litt melk, hell litt tobakk eller den valgte ofergaven på bakken som takk til ånden i dyret og treet som har gitt materiale til trommen.

Si:

“Jeg takker deg, rein/geit/tre for din gave. Må din ånd bo i denne trommen.”

‍

4. Dekorasjon og personlig intensjon

Knyt et bånd, en dusk eller et symbol på trommen som uttrykker ditt verdensbilde, din beskytter, eller en retning du ønsker å styrke.

Mal eller heng på bjeller om dette ønskes.

Syng eller joik din egen eller trommens sang; la lyder fra hjertet strømme ut til trommen.

‍

5. Kollektiv deltagelse (valgfritt)

Inviter venner, familie eller et fellesskap.

La alle som vil berøre trommen og ønske den velkommen, synge, danse eller sende sine ønsker og velsignelser inn i trommen.

La trommen “passere” rundt, slik at den blir en del av fellesskapet.

‍

6. Førstegangsbruk og åndereise

Når du føler trommen er klar, sett deg i stillhet.

Slå forsiktig på trommen; lukk øynene og fokusér på å kjenne dens puls – se for deg at du reiser til åndeverdenen sammen med den.

Be om at rette hjelpere, ånder og naturkrefter skal følge deg og trommen i fremtidige reiser.

‍

7. Avslutning og takk

Gå igjen gjennom de fire retninger, takk for beskyttelse og nærvær.

Blås ut lyset/bålet og si:

“Trommen er født – fra nå av er vi reisefølge.”

‍

Kildehenvisninger

Andersen, P. A. (2020). Samiske trommer og kulturell revitalisering: En studie av Paul-Ánde-trommens tilbakekomst. Masteroppgave, UiT Norges arktiske universitet.

https://munin.uit.no/handle/10037/19163

Bäckman, L., & Hultkrantz, Å. (1978). Studies in Lapp Shamanism. Stockholm: Almqvist & Wiksell.

Christoffersson, T. (2022). Bruken av tromme i sjamanismen og dens symbolske betydning. Tidsskrift for Religion og Samfunn, 14(2), 89–102.

Gjessing, G. (1954). Runebommer: Et bidrag til samenes religion og historie. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

Hagen, R. (2005). Sámi Religion – Historical Continuity and Change. I B. Bertelsen, J. E. Fossum & C. Moe (Red.), Sami Culture in a New Era: The Norwegian Sami Experience (s. 130–148). Davvi Girji.

Helander-Renvall, E. (2010). Animism, personhood and the nature of reality: Sami perspectives. Polar Record, 46(1), 44–56. https://doi.org/10.1017/S0032247409990042

Kolberg, A. (2020). Norsk nysjamanisme i media: En fremstilling av det moderne sjamanistiske landskapet i Norge. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

https://www.duo.uio.no/handle/10852/81120

Manker, E. (1950). Die lappische Zaubertrommel. Eine ethnologische Monographie. Erster Teil: Die Trommel als Denkmal materieller Kultur. Stockholm: Nordiska Museet.

Máilmmi giellačálanráđđi. (2022). Sjamantromme (oppslagsartikkel). Store norske leksikon.

https://snl.no/sjamantromme

Niemi, E. (1997). Kvensk kultur og historie i Nord-Norge. Tromsø: Universitetsforlaget.

Rydving, H. (1993). The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s–1740s. Uppsala: Uppsala Universitet.

Steinsland, G. (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Oslo: Pax forlag.

Thuen, T. (2002). Religion i veiviseren – Det gamle samiske verdensbildet i møte med kristendommen. I T. Thuen & H. Eidheim (Red.), Religiøs pluralisme i Sápmi (s. 55–76). Institutt for samfunnsforskning, Universitetet i Tromsø.

Vestbø, S. (2021). Hva er en trommereise? Fagartikkel. Hentet fra

https://www.hjerterom.no/artikler/trommereise-forklaring

‍