Det er ikke mange generasjoner siden vi levde i naturen og av naturen, men så kom den industrielle revolusjon og fjernet mange av oss. Ut av naturen, inn i bygninger, inn i byer og plutselig var betong og asfalt det mange av oss fikk å bevege oss på og rundt.

Heldigvis forsto noen at vi trengte grønne lunger og etablerte byparker. Det var et veldig fint tiltak, men ingenting kan måle seg med guder og gudinners fri natur.

Plutselig en dag måtte vi ikke sanke inn maten selv. Vi kunne gå og kjøpe den på torget og i butikkene. På den måten ble naturen enda mer fremmedgjort. I dag trenger vi ikke annet enn internett og noe som fyller kontoen vår, så kan vi handle alt som finnes.

Kunstgjødsel, plastikk … bekvemme ord, men akk så ekkel for naturen.

Mange snakker om klimaendringer – jeg og flere med meg er like bekymret for haugene med søppel, som vokser, vokser og vokser.

Vi sitter i timer med pc, telefon og nettbrett – og bruker mye tid «online».

Slik er vårt moderne liv, men hvor godt det er, det vet jeg sannelig ikke.

Trenger vi større poteter, mer hurtigvoksende kylling, skifte ut garderoben flere ganger i året, raskere pc og selvutviklingskurs, eller trenger vi mer og bedre kontakt med naturen? Jeg er helt sikker på at vi hadde blitt sunnere, mer harmoniske og balanserte om vi tok oss «et naturbad» i mye større utstrekning enn det vi gjør i dag.

Sjamaner ber oss stikke ut i naturen, druider sier det samme – og ca. halvparten av heksebevegelsen fokuserer på naturen og naturens velgjørenhet.

Nå må jeg tilføye at det moderne menneske kan ikke bare hive sammen noe utstyr og gampe ut i villmarka. Naturen er givende, men den kan også være litt skummel for oss uerfarne vandrere.

En tur over Besseggen skremte vannet av meg. Det var høyt og det var skummelt. Vi dro ti i følget, sju av oss hadde lyst å bestille helikopter for å frakte oss ned fra «halvveien». Takke meg til litt lettere fotturer oppe i Rondane, på oppmerkede stier.

Havet har jeg også stor respekt for, så jeg nøyer meg med en Kieltur en gang iblant. Skogen er mer mi «greie». Jeg føler meg ganske så trygg i Finnskogen og jeg liker å tilbringe tid der. Jeg trives også her på Nes, Ringerike – skogene er små og vennlige. Man trenger faktisk ikke villmarka for å føle at man er i pakt med naturen, det holder med et lite stykke natur. Selv hagen kan være din plass for «naturbading».

Shinrin-yoku er et japansk begrep og betyr rett og slett «skogsbading». Dette betyr, kort og godt, at du oppholder deg i naturen og puster inn «naturens ånd».

Så kommer vi til druidene. Hvem som er ivrigst på å få oss ut i naturen av druidene og sjamanene, det skal være usagt – begge grupper er ivrige natur-barn og vi har mye å lære av disse, vi hekser.

Druidene har et nært forhold til trær. Hvert eneste tre er nærmest hellig for dem og det er ikke det minste rart, man skal ikke ha mye kontakt med trær før man forstår hvor fantastiske disse «forvokste blomstene» virkelig er.

Og nå kommer jeg endelig til druidenes sju gaver. Innledningen ble litt lang og jeg beklager :-)

Hvordan sju gaver-begrepet oppsto har jeg ikke klart å finne ut, men jeg antar bardene (altså, de som tar seg av den poetiske delen av druidismen) kom sammen og fant ut av disse gavene.  I druidenes ånd deler de informasjonen med oss. Det mener jeg er så bra. De gamle druidene skrev ikke ned noe. På en måte var det dumt, på den andre siden – så kanskje det var smart? Åndene, magien og kunnskapen ligger der og bare venter på at vi skal gjenoppdage dette. Og når vi oppdager noe av sann verdi, så kan vi dele med andre søkere, ikke sant? Dessuten finnes det så mange flinke lærere at i dag, så kan vi ta for oss med ganske stor skje. Det er mange merkelige kilder også, så vær litt kritisk. Lykke-profeter har eksistert så lenge menneskeheten har spasert på jorden – lykkesjamaner, lykkehekser og lykkedruider finnes, men kobler du inn sunn fornuft og stoler på deg selv, så skal du være godt rustet til å møte naturen, visdommen og kunnskapen.

Da går jeg omsider løs på gavene!

Gave nummer 1!

Filosofiens gave.

Egentlig er det kjedelig å tenke. Med dette mener jeg at vi tar inn info og videreformidler dette uten å tenke særlig over det vi ta inn og gir ut. I alle fall jeg er en slik «tanke-flokse», men når vi virkelig tenker, så jobber hjernen, fornuften og plutselig er vi i stand til å tenke dypere og mer kritisk.

Plutselig går det opp for oss at vi lever på en klode som trenger all vår kjærlighet og at livet faktisk er hellig! Da slutter vi å skille «ånd og materie», vi slutter å tenke på at vi skal til himmelen og gå på gullgater – men, vi forstår at vi må omfavne og feire dette livet vi lever her og nå. Deretter kan vi omfavne våre medskapninger og naturen. Vi kan ikke redde kloden og naturen alene, men alle kan bidra til noe. Plante et tre, sortere søppel, prøve å bruke så lite av jordens ressurser som mulig og så videre, og så mye videre. Hvis alle gjør litt … musa pissa i havet og liten tue velter store lass, så – ja – vi kan gjøre litt og litt, så blir det resultater av denne innsatsen. Man kan irritere seg over hundemøkk, men jeg blir heller oppgitt av snusposer, plastikkposer og andre menneske-visittkort ute i naturen. Hundemøkka skal jeg nok overleve, men – dere – ta med dere hundeposer likevel. Tusen takk :-)

Gave nummer 2!

La oss koble oss på naturen. Gå ut, vær oppmerksom, se naturen. En venninne av meg har ei hytte i Trysil. Den er flott og den ligger kinn-mot-kinn med mange andre hytter. Hun elsker å invitere folk opp på hytta. Jeg grøsser hver gang jeg føler meg forpliktet til å reise opp dit. Da er det hyttekos på fredag, stresse med ski og snøbrett og hyle seg hes i bakken på lørdag, mens man går på afterski på ettermiddag/kveld. Dritgøy, da står man som sild i en tønne, skriker seg hes for å overdøve alle folkene eller lytter desperat til sidemannens fortvilede forsøk på å si noe … fornuftig? Morsomt? Eller noe?

Søndag reiser man hjem og forteller at det er så godt å være ute i naturen. Hjelpes.

Nei, takke meg til høsten på hytta, midt i uka. Da kan man gå ut og plukke bær, møte elgen og få en helt annen opplevelse av naturen. Skjønt, jeg liker meg bedre i lokalskogen, men sosial må man være.

Tar man seg tid til å koble seg på naturen, kan man virkelig se steinene som ligger der, tyste og trauste, Steiner lærer deg tålmodighet. Man kan studere planter, trær, dyrelivet eller andre som ferdes ute i naturen. Det er godt å puste inn landskapet, det er godt å føle at man hører til her på jordkloden. Byluft gir ikke den samme opplevelsen. Tro meg på det, hjembygda mi er Oslo – og jeg er glad i byen, men det er ute på landet jeg føler at jeg virkelig lever og hører til.

Gave nummer 3!

Det sies at en god latter forlenger livet og dette tror jeg på – men, jeg tror at naturopplevelser også forlenger livene våre. Mentalt gjør tid tilbragt i naturen godt, fysisk bidrar dette til styrke av kroppen.

Jeg tror at indre stress er så usunt at man bør få dette ut av kroppen. Og det å kvitte seg med stress – det må da forlenge livet?

Gave nummer 4!

Ta deg tid til å markere «overganger» - se på overgangene som en del av livsreisen din. Noen blir født, marker. For eksempel kan du plante et tre til nykommerens ære. Man blir voksen, marker. Man gifter seg, marker. Man død, marker. Marker også årstidene. De er også overganger. Ta deg tid til å glede deg over overganger.

Gave nummer 5!

Åpne deg for andre «realiteter». Syng, fremsi mantra, chanter, trommereiser, bønn eller svettehytter. Prøv deg frem, finn di greie. Personlig elsker jeg å lage meg mantra, for det fungerer så godt for meg. Hva som fungerer for deg, det finner du ut :-)

Gave nummer 6!

Nå kommer vi til utviklingen. Gave nummer 6 er faktisk å oppmuntre deg til å utvikle deg, få frem ditt potensiale og bruke dette til å bygge opp deg selv. Dine medskapninger, naturen og livet her på planeten. Alle har talenter. Hva er dine? Kartlegg alt du er god på og bruk dette. Ikke si at du ikke duger til noe, alle duger til noe – så ikke undervurder deg selv.

Gave nummer 7!

Lukk opp for magien og inspirasjonen. Når man kikker inn på heksesider får man en følelse at hekseri er å rense alt mulig, alt fra aura til blyantspisseren … og så må man gjøre spell. Mange spell. Rensing er bra. Spell er bra. Det er mye magi i spellene og rensing er fornuftig, men av og til ligger magien i å besøke en ensom nabo og se gleden i naboens øyne når du kommer. Magien kan ligge i et brev du skriver til noen, fordi du har lyst å glede dem. Når hekser blåser salt ut av døren den 1. hver måned, så ligger magien i at man husker at det er urene tanker, gjerninger og ord – disse blåser man vekk. Så blåser man kanel inn, da husker man at det gode – ja, det puffer man inn og sier velkommen til. Noen ganger skjer det små eller store mirakler, noen ganger advarer intuisjonen oss – magi, magi, magi.

Sånn – det var druidenes sju gaver. Jeg liker dem og har adoptert dem inn til «hekselivet» mitt. :-)

Bare ta for deg, du også.

‍