Jeg fikk høre om Ogham-alfabetet for ca. 15 år siden og jeg ble så nysgjerrig. Den gangen var det ikke mange bøker om temaet, men jeg var på nett med tre mennesker som holdt på å lære seg om druider og Ogham.

Irene uttaler Ogham slik: «o-hæm», men jeg sier på norsk: «ogg-hamm» Så får du uttale dette, akkurat som du vil. Det fine med det norske språk, det er at vi kan uttale ordene som vi vil. Hvis du har lyst å si schjino om kino, så har du lov. Det er ikke pent å høre kino uttales på denne måten, men du har lov. Så, ogg-ham eller o-hæm, velg selv :-)

Og som vanlig når jeg skriver, jeg sporer av! :-/

---  

Jeg ble så begeistret for ogham at jeg fikk med meg en venninne og reiste til Irland. På bussen fra Dublin til Kilkenny fikk vi med oss at irene liker å synge mens de kjører buss. Vi hørte alt fra «It’s a long way to Tipperary» til «Whisky in the jar». Vi gaulet med!

Jeg var så heldig at jeg fikk møte noen druider som kunne fortelle meg litt om «jobben» deres, bl.a. hadde de et nært forhold til egget. Jeg ble vilt begeistret, for egg har alltid fasinert meg. Enten det er den slaviske Rod som stiger ned i et egg, eller det er påskeegg, eller det er bare egg – det er noe eget med egget, kan vi si :-)

Selv eier jeg et stein-egg, et mini-krystall-egg og tre «farberge-egg» Jeg elsker dem!

Hva bruker jeg dem til?

Jo, jeg fokuserer på egget når jeg mediterer. Egget jorder meg. Jeg føler faktisk at jeg har forbindelse med kloden når jeg holder i egget … det er virkelig noe mystisk og magisk med eggene.

Steiner sier ikke så mye. Steiner er som snegler. De er langsomme, de tar seg tid. De minner oss om at vi trenger ikke alltid hurtigmat, internett, hurtig tempo, mange TV-kanaler, raske svar og AI …

Det er godt å ha alt dette hurtige, men steinene minner oss på at vi KAN ta oss tid, være tålmodige, være grundige …

Klart vi kan kjøpe runer på Temu. Plastikk. Men, vi får ikke samme forhold til runene som når vi lager dem selv.

Klart vi kan kjøpe 1000 krystaller, men om vi ikke tar oss tid til å lytte til krystallene, så går vi glipp av mye visdom.

Stein-eggene, krystall-eggene og alle de andre minner oss på TID!

Når kyllingen er rede, så hakker den seg ut av egget. Når vi er klare for å ta imot kunnskap og visdom, så skjer det noe inne i oss. Skjønner dere hva jeg mener?

---  

‍

De gamle druidene skrev ingenting ned. Sta, gamle … knurr!

Dermed finnes det ingen nedtegnelser fra gamle dager om hva druidene brukte eggene til.

Den mest kjente observasjonsrapporten er fra den romerske vitenskapelige forfatteren og naturforskeren Plinius den eldre, i sin Historia Naturalis (Naturhistorie). Plinius viet tre avsnitt til sine spekulasjoner om egget.

Plinius' beretning om druidenes egg, som så mange andre historier om alt som har med druider å gjøre, er fantastisk.

Så vidt jeg forstår, fortalte en druide Plinius historien om hvordan de lagde eggene og så ga ham et egg for å studere.

Denne historien høres ut som en slags mytologi for meg.

Eller la oss være realistiske – de kan bare ha funnet på det for å skape mystikk rundt seg selv og erte stakkars Plinius. Samtidig måtte de roe Roma ned. For fryktet ikke Roma druidene, så fikk de være i fred.

Plinius' beskrivelse av hvordan et druid-egg ser ut lyder slik:

«Jeg har imidlertid selv sett et av disse eggene; det var rundt og omtrent like stort som et lite eple; skallet var brusk-aktig og hakket opp som en slags blekksprut.»

Hva i all verden var druid-egget laget av?

Ingen vet. Men å ta Plinius' øyenvitnebeskrivelse av at de var runde, innkapslet i brusk og hakket med noe ala tentakler?

Var det en fossil kråkebolle Plinius beskrev som et druideegg?

Stuart Piggott antydet i sitt arbeid om druider at druidegget var et tomt sneglehus fra en konge- snegl. Men de var så vanlige i Europa at de til og med ble brukt som mat, så Plinius ville ha gjenkjent disse.

Var det en fossil kråkebolle? Siden Plinius er en naturalist, synes jeg det er vanskelig å tro at han ikke ville gjenkjenne en kråkebolle for hva den var.

Kanskje dette var alt de var, men kanskje han var så livredd for druidenes rykte at han ikke våget å si noe. Hvem vet?

Nei, historien har lagt sitt slør over de gamle druiders egg. Dessverre.

Hva kan man bruke druidegget til?

I antikken ble det sagt at druidegget «sikret suksess i rettssaker og en gunstig mottakelse hos prinser», ifølge Plinius.

Jaha? Men, nå var det ikke vanlig at man hadde audiens hos prinser og druidene brukte eggene – til mye annet, men vi vet ikke hva.

For en moderne druid er bruken av egget til å utvikle fokus.

Nettopp dette gjør at et druidegget oftest av stein.

Hvorfor? Jeg gjentar: steiner inneholder gammel visdom og de kan dette med å vente.

Vi trenger så sårt å lære oss denne kunsten. Hvorfor henge fast i fortiden, hvorfor stupe inn i fremtiden – vi lever her og nå.

Vi kan lære av fortiden, vi kan planlegge fremtiden – men, vi og steinene lever her og nå.

I likhet med byggematerialet til steiner og andre druidiske verktøy, kan det ta tid å finne frem til det du trenger.

Hold øyne og ører åpne til du kommer over en stein som «snakker til deg».

På samme måte som tre fra et bestemt tre kan gi seg selv og gi deg materialer for å lage en stav, så vil du vite om en stein er ment for deg når du kommer over den, så vil steinen «fortelle» deg det. Prøv selv! Jeg møter steiner i naturen som nærmest sier: «Kom hit, hvil ut, slå av en prat» og andre steiner som utstråler: «Ikke forstyrr!»

Å beholde steinen i den naturlige formen du fant den i, det er helt riktig. Men, vil du gjøre den mindre, så føler du fort om det er riktig eller feil.

Små steiner er jo lettere å bære med seg, må vite :-)

Hvordan bruker du et druide-egg?

Siden vi ikke har noen instrukser fra «gamle druide dager», så må vi tenke ut bruken selv. Meditasjon er, som nevnt tidligere, en god måte for å bruke et druid-egg.

Løft egget opp og studer det når du vil konsentrere deg.

Når du har mye i tankene og ikke klarer å konsentrere deg, bør du fokusere sterkt på egget til alle disse andre distraksjoner forsvinner.

Dette kan gjøre tankene dine klare for bruk til et enkelt formål, som å spå eller for å bli mer til stede i meditasjonen.

Dette er en god bruk av egenskapen som det å være målrettetvirkelig er.

‍

Symbolet til Alban Eilir/Vårjevndøgn

Som freds og harmoni-bringere ønsker vi selvsagt å ta rettferdige avgjørelser.

Ved å løfte egget ditt når du skal ta avgjørelse i en tvistesak, kan du utnytte dette fokuset til å hjelpe deg med å få klare tanker på det som er viktig for å oppnå et rettferdig og givende resultat.

Og for deg selv, kan det å holde druidegget ditt i hånden, eller løfte egget opp, når du må ta en avgjørelse på egenhånd. Dette vil holde deg jordet.

‍

Vårjevndøgnsfestivalen

Egg og slanger er eldgamle symboler på fruktbarhet, nytt liv og muligheten for den evige gjenfødelse.

Vårjevndøgnsfestivalen i druidismen er Alban Eilir, som betyr «Jordens lys».

Dette er tiden for balanse, og solen som vender tilbake til verden og den er livgivende, omtrent som egget. Så ved jevndøgn ser vi på egget som er beskyttet av haren, altså et symbol på Alban Eilir – dette gjenspeiles i påskeharens utdeling av påskeegg.

Alle skal med, alle skal få – dette er for alle :-)

‍

Noen ord til slutt om Alban Eilir/Vårjevndøgnet

Årshjulet snur seg mot den lyse siden!

Alban Eilir/Vårjevndøgnet faller en gang mellom 20/3 og 22/3.

Jeg er veldig glad i disse «sol-festene» og feirer alle sammen.

Vårjevndøgnet er en fest for fornyelse, oppvåkning og harmoni med landets energi.

Jorden rister av seg vintersøvnen og våkner opp. Dyrene skaffer seg familie. Knoppene popper frem. Herlig!

Det finnes ingen rette eller feil måter å feire vårjevndøgn på.

Dette gjør jeg:

1) Lager meg et alter med egg, grønne eller gule lys, noen kvister med «gåsunger» og kanskje noen «vårtegn». Jeg liker å ha noen kyllinger på alteret.

2) Jeg setter meg ned, tenker over lyset og mørket – og jeg går meg en tur og tar inn den skiftende energien i verden.

Jeg gir en gave til naturen. Sist vår ofret jeg fuglefrø og friskt vann.

3) Jeg maler et egg. Koselig syssel :-) Så begraver jeg det i snøen eller jorden.

4) Jeg står opp før soloppgang, går ut og hilser sola når den står opp på vårjevndøgnet.

Så lager jeg en «chant» eller et «mantra» til solens ære.

Hvordan du feirer er bare din sak :-)

Husk bare at Alban Eilir er ikke bare en fest, det er en påminnelse på energien som nå våkner opp rundt oss – og forhåpentligvis i oss selv.

Husk at du er en bitteliten del av den store helheten, men du er viktig!

Ha et hyggelig vårjevndøgn :-)

‍