I de høye fjellene av Sápmi, der vinden bærer bud fra fortiden og reinsdyra vandrer fritt over vidda, utviklet samene en naturmedisin som strekker seg tusener av år tilbake i tid. Denne kunnskapen er ikke bare en samling av urteoppskrifter, men et helt system der planter, ånder og menneske er uløselig sammenvevd. Den er dypt rotfestet i noaidevuohta – den samiske sjamanismen – et verdensbilde der alt er besjelet og naturen er et levende apotek.

Her, i landskapet der tundra møter skog og fjell speiler himmelen, finnes et urteapotek som har helbredet kropp og sjel i generasjoner. Hver plante har sin egen stemme, sin egen kraft, sin egen rolle i det store helbredelsesarbeidet. Når balansen mellom menneske, natur og ånder blir forstyrret, er det urtene som ofte blir de første allierte i gjenopprettingsarbeidet.

‍

Grunnfjellet i en animistisk verdensforståelse

Lenge før ordet «medisin» hadde noen mening i nord, levde samene i et forhold til verden der alt hadde sielu, livskraft. Fjellene lyttet. Elvene husket. Urter var slektninger, ikke bare ressurser. Denne animistiske forståelsen utgjør grunnfjellet i noaidevuohta og er selve livsnerven i den samiske naturforståelsen.

Samisk folkemedisin er et system av ulike behandlingsteknikker som typisk finnes i samiske områder. Teknikkene har blitt formet av både samisk tradisjon og utveksling med andre folkeslag, men urtemedisinen står som et særlig viktig element. Innen samisk tradisjon har man utviklet en egen naturmedisin hvor bruk av planter og tankekraft står sterkt.

‍

Noaiden og urtene

I sentrum av denne verdensforståelsen sto noaiden, sjamanen eller den åndelige helbrederen. Noaiden var bindeleddet mellom verdener – en som kunne se det andre ikke så, høre det som ikke ble sagt, og reise dit vanlige mennesker ikke kunne gå.

Men noaiden var aldri alene i helbredelsesarbeidet. Urtene var hans nærmeste allierte. Gjennom tromming, joik og ekstatiske tilstander kunne noaiden sende frisjelen ut av kroppen for å be om hjelp fra plantenes ånder. Før han plukket en urt, ba han om tillatelse. Han forklarte hvorfor han trengte planten. Han lovet å ta vare på jorda. Og når urten ble plukket, ble den takket.

Samene hadde sine egne helbredere, på samisk kalt for buorredeaddji. Disse var de lokale folkemedisinere som benyttet alt fra urter, organer fra reinen, lesning osv. til helbreding. Urtemedisinen var ikke bare praktisk kunnskap – den var åndelig praksis.

‍

Kvann – den allsidige medisinkongen

En plante som har mange bruksområder er kvann (Angelica archangelica). Av den har både roten, stengelen, frø og blad blitt brukt. Frøene har en hostedempende effekt, men den mest virksomme delen er roten. Av roten får man midler som ikke bare øker immunforsvaret, men også forbedrer fordøyelsen og er bakteriedrepende.

Før i tida ble kvann også brukt som medisinplante, spesielt rota. Den ble brukt mot mange ulike plager, blant annet mot mageproblemer, for å bedre blodsirkulasjonen og som forebyggende middel mot forkjølelse. Dette var en plante som alltid fantes i noaidens urtesamling.

Kvannens kraft var ikke bare fysisk – den var også beskyttende. I noaidevuohta ble kvann brukt i ritualer for å rense rom og mennesker før store begivenheter. Den åpnet for positiv energi og avviste negativt.

‍

Rosenrot

I Sápmi finnes en allsidig medisin som er prestasjonsfremmende, demper hunger, verk og smerte. Rosenroten (Rhodiola rosea) virker mot trøtthet, halsonde og forkjølelse. Dette er en av de mest viktige plantene i den samiske tradisjonen.

Rosenrot vokser i høyfjellet og ved kysten, på steder der få andre planter kan overleve. Den er hardfør, og gir sin kraft til dem som trenger den. Innenfor samisk folkemedisin har rosenrot vært brukt mot utmattelse, stress og for å øke utholdenhet under lange reiser.

For noaiden var rosenrot spesielt viktig under lange trommereiser. Planten ga energi og beskyttelse når sjelen reiste gjennom farlige verdener. Den ble også brukt til å gjenopprette balanse hos personer som var mentalt utmattede eller mistet sin livskraft.

‍

Bjørk – neveren som plaster og helbreder

Bjørk (Betula pubescens) brukes på flere måter i medisinsk bruk. På sår brukte man i gamle dager å strø tørket og malt bjørkebark, som kunne brukes til røde og såre barnerumper. Aske fra bjørk har vært brukt mot kløe og utslett. Silkeneveren fra bjørk kan brukes som plaster – det tynne laget mellom neveren og treet legges på det åpne såret, som gror bra fordi silkeneveren er steril.

Bjørkenever inneholder et betennelsesdempende virkestoff som heter betulin, som har vist seg å ha flere medisinske virkninger. Nordiske forskere har dokumentert at betulin har antivirale, antiinflammatoriske egenskaper.

I noaidevuohta hadde bjørken en spesiell plass. Bjørketreets ånd ble beæret med offergaver, og dens bark ble brukt i både fysisk og åndelig rensing.

‍

Engsyre – mat og medisin fra fjellet

Engsyre (Rumex acetosa) er en plante som har vært både mat og medisin for samer. Den har en sur smak på grunn av oksalsyre, og ble brukt som rensende middel for blodet. Engsyre ble spist fersk som vitaminkilde, spesielt under lange reiser når annen mat manglet.

Engsyre ble også brukt mot skjørbuk på grunn av sitt høye innhold av vitamin C. Planten ble tørket og brukt som te mot fordøyelsesproblemer. I noaidevuohta ble engsyre brukt i rensningeritualer for å fjerne negative energier fra kroppen.

‍

Ryllik

Ryllik (Achillea millefolium), har en blodstillende effekt og har også blitt anvendt av kvinner for underlivs- og mensbesvær. Dette er en plante med lang tradisjon i samisk folkemedisin.

Ryllik ble brukt som medisinsk urt for å stanse blødninger, både eksternt og internt. Ved åpne sår ble ryllik lagt direkte på såret for å stanse blødningen. Tørket ryllik ble også brukt som te mot menstruasjonssmerter og underlivsproblemer.

For noaiden var ryllik spesielt viktig i helbredelsesarbeid med kvinner. Planten ble brukt i ritualer for å gjenopprette balanse i kvinners kropp og sjel. Den ble også brukt i overgangsritualer, spesielt når jenter gikk over til å bli kvinner.

‍

Mjøddurt – Smertestillende og blodbeskyttende

Mjøddurt (Filipendula ulmaria), inneholder samme virkestoff som vanlig Albyl eller Ipren, nemlig salicylsyre. En dose av denne demper magesmerter og verk.

Mjørdurt var en av de viktigste smertestillende plantene i den samiske tradisjonen. Den ble brukt mot hodepine, leddsmerter, menstruasjonssmerter og feber. Planten ble også brukt som te mot forkjølelse og influensa.

I noaidevuohta ble mjørdurt brukt i rituelle sammenhenger der smertelindring var nødvendig. Den var også en viktig plante i helbredelsesarbeid med personer som hadde fått fysisk skade i jakt eller krangel. Planten dempet ikke bare smerten, men hjalp også kroppen med å hele seg.

‍

Burot

Burot (Arctium lappa) ble mye brukt av den norrøne befolkningen, men også av den samiske. Den løfter sinnet og åpner opp for åndeverdenen samtidig som den er en sterk beskytter.

Burot har en stor medisinsk betydning. Den ble brukt mot hudsykdommer, som blodrensning og for å styrke immunforsvaret. Rota ble spesielt brukt, og ble ofte tørket og brukt som te. Burot ble også brukt som kompress på sår og betennelser.

For noaiden var burot en av de viktigste plantene i åndelig praksis. Planten ble brukt i ritualer for å åpne porter mellom verdener, for å beskytte mot negative ånder og for å løfte sinnet under ekstatiske tilstander. Burot ble også brukt i beskyttelsesritualer for barn og familie.

‍

Luktegress – en velsignet duft

Luktegress (Anthoxanthum odoratum) har en karakteristisk søtlukte duft som kommer av kumarin. Dette gresset har vært brukt i samisk tradisjon for å gi duft til klær, puter og boliger. Den behagelige duften ble sett på som ren og beskyttende.

I noaidevuohta ble luktegress brukt i ritualer. Gresset ble brent som røkelse for å rense rom og mennesker. Den søte duften ble sett på som et tegn på positiv energi og ble brukt til å skape en hellig atmosfære under seremonier. Luktegress ble også lagt mellom klær for å holde mott unna og gi en behagelig duft.

‍

Sjamanistisk sykdomsforståelse – urtene som helbreder

Sjamanistisk sykdomsforståelse representerer en holistisk tilnærming til helse som ser mennesket som en integrert del av naturen og kosmos, hvor fysisk, mentalt og åndelig velvære er uløselig sammenvevd. Urtene er ikke bare kjemiske forbindelser – de er vesener med egen vilje og kraft.

Samisk folkemedisin innebærer bruk av mange urter. Det er ulike deler av plantene som brukes, og de brukes på ulike måter og med ulike formål. Teknikker som i dag brukes av hjelpere favner joik, framsigelse av bønnevers (læsing eller blåsing), bruk av naturelementer som vann, mose og stein, stål og ull, bønnekluter samt urter og kopping.

Når balansen mellom menneske, natur og ånder blir forstyrret, er det ofte urtene som blir de første allierte i gjenopprettingsarbeidet. Noaiden bruker urtene sammen med tromming, joik og ekstatiske tilstander for å gjenopprette helheten.

‍

Urter i noaidevuohta – en levende tradisjon

I dag finnes noaidevuohta i mange former. Noen arbeider strengt tradisjonelt, andre i dialog med moderne sjamanisme og globale urfolksnettverk. Urtene står fortsatt i sentrum.

13,8% av de 16.544 mennesker i de nordlige delene av Norge har rapportert å ha brukt tradisjonell folkemedisin på et eller flere tidspunkt i livet, og samer bruker den mer enn ikke-samer. Ved siden av det offisielle helsetilbudet har samene benyttet seg av sine egne helbredere helt fram til i dag. Disse har vært aksepterte av befolkningen, og har ofte vært benyttet i tillegg til den medisinske ekspertise.

De gamle noaidikunnskapene er fortsatt høyst levende i dag, og de som nå er bærer av arven er svært betydningsfulle og viktige formidlere av slik kunnskap. Flere tusen år gammel samisk helbredertradisjon – på samisk kaller vi det for noaidevuohta.

‍

En levende arv for fremtiden

Noaidevuohta og urtemedisinen er ikke et museum. De er ikke noe som kan fryses i tid. De er levende arver som tilpasser seg, akkurat som samene alltid har gjort.

I en verden preget av økologisk krise og åndelig tomhet, minner noaidevuohta oss om noe grunnleggende: at mennesket ikke står over naturen, men i den. At alt liv er besjelet. At planter er slektninger, ikke ressurser. At balanse er viktigere enn kontroll.

Den nære forbindelsen mellom naturen og det enkelte mennesket er selve livsnerven i den samiske naturforståelsen, og denne forbindelsen er hva naturmedisinen i samisk visdom forsøker å helbrede når balansen er tapt. Urtene er fortsatt de viktigste allierte i dette arbeidet.

‍

Helseinformasjon

Denne artikkelen er skrevet for informasjonsformål og erstatter ikke medisinsk rådgivning fra lege eller kvalifisert helsepersonell.

Innholdet om samisk naturmedisin og urtemedisin bør ikke brukes som erstatning for konvensjonell medisinsk behandling. Skal du bruke urter til medisinske formål, konsulter alltid lege eller apotek først – spesielt hvis du er gravid, ammer, har kronisk sykdom eller tar annen medisin.

Tradisjonell folkemedisin er ikke godkjent som medisinsk behandling av Helsedirektoratet eller Statens legemiddelverk. Forfatteren påtar seg intet ansvar for eventuelle skader som følge av bruk av informasjonen.

Akademiske kilder

Manker, E. (1938–1950). Die lappische Zaubertrommel I–II. Stockholm: Nordiska Museet. Acta Lapponica I & VI.

Rydving, H. (1993). The End of Drum-Time: Religious Change among the Lule Saami, 1670s-1740s. Uppsala: Instituttet for sammenlignende kulturforskning.

Rydving, H. (2010). Tracing Sami Traditions: In Search of the Indigenous Religion among the Western Sami during the 17th and 18th Centuries. Oslo: The Institute for Comparative Research in Human Culture/Novus forlag. ISBN: 978-82-7099-543-1.

‍