Sjamanistisk Forbund

Samisk metallbruk har gjennom årtusener vært en viktig del av både håndverk, livsstil og åndelig praksis over hele Sápmi – det samiske området som strekker seg over Skandinavia og det nordlige Russland. Metallene sølv, jern, messing og tinn har hver sin spesielle plass i samisk kultur, både som praktiske redskaper, smykker og som magiske beskyttelsesgjenstander. Her får du et helhetlig bilde av metallenes rolle og betydning i samisk tro og tradisjon.

‍

Metallenes plass i samisk liv

Sølv har vært det mest verdifulle og myteomspunne metallet i samisk kultur. Det var ikke bare et smykke, men også et viktig symbol på beskyttelse og lykke. Sølv brukes til ringer, brosjer, knapper og spesielt til komsekule – en liten sølvkule som henges på komsa (vuggen) til nyfødte barn for å beskytte dem mot onde krefter og åndelige trusler. Komsekula, eller šiella, er i dag et kjært smykke og en tradisjonell dåpsgave, og den har røtter tilbake til middelalderen, da den ble brukt mot sykdom og pest. I komsekule kunne man også legge urter eller muggent brød for å forsterke dens beskyttende kraft.

‍

Messing har også vært brukt i stor utstrekning, særlig som ringer, amuletter og pyntegjenstander. Messingringen, kjent som miessikrikkas eller viejkkerikkas på lulesamisk, ble hengt på komsa for å beskytte barnet, og i mange områder var messingringen en vanlig faddergave. Messing ble sett på som et hellig metall, og det ble brukt både til bruksgjenstander, pynt, religiøse formål og i folkemedisin. Messingringen ble brukt i det første badet til nyfødte barn, og det ble sagt at den hadde legende krefter mot munnsår og blemmer. I ritualer knyttet til bjørnejakt kunne man kun se på bjørnen og jegerne gjennom en messingring, for å beskytte seg mot onde krefter. Messingringen kunne også brukes praktisk, for eksempel ved å melke geit eller rein gjennom ringen hvis melken hadde blod i seg, helt til melken ble hvit igjen.

‍

Jern har vært sentralt i samisk håndverk og redskapsproduksjon gjennom hele jernalderen og senere. Samene produserte og bearbeidet jern til redskaper, våpen og andre praktiske gjenstander, og det er funnet spor etter samiske smier i både Sverige og Finland. Jernarbeid har vært en viktig del av samisk utdannelse og kultur, og ved samiske videregående skoler har det vært undervist i metallarbeid, blant annet i Jokkmokk og Inari. Jern ble også brukt i magisk sammenheng, for eksempel som beskyttelse mot onde krefter, og det ble ofte lagt i vugger eller brukt i ritualer for å sikre lykke og helse.

‍

Tinn har en unik plass i samisk håndverk, særlig i form av tinntrådbroderi. Dette er en tradisjonell teknikk hvor tinn blir spunnet til tråd og brodert inn i tekstiler, spesielt i sør- og lulesamiske områder. Tinntrådbroderi har lange tradisjoner, og det er funnet eksempler på støpt og spunnet tinntråd på ulike gjenstander fra tidlig middelalder. Tradisjonelt ble flytende tinn helt i or- eller bjørkekvister, der margen var fjernet, og tinnstavene ble trukket gjennom hornplater med mindre og mindre hull for å lage lange tråder. Tinntråden ble spunnet rundt senetråd av reinsener og brukt i ornamentikk og pynt på klær og tekstiler.

‍

Metallbruk i samisk tro og magi

Metaller har alltid vært mer enn bare materialer i samisk kultur – de har vært symboler på beskyttelse, helbredelse og lykke. Sølv, gull, messing og tinn ble sett på som metaller som kunne avverge onde krefter og bringe lykke, og derfor fikk babyer små ringer, amuletter og skjeer i disse metallene. Metallgjenstandene ble båret på klær, brukt i ritualer og plassert på viktige steder for å beskytte mot sykdom, onde ånder og andre trusler.

I samisk tro var det viktig å beskytte barn mot de underjordiske – åndelige vesener som kunne bytte ut barnet med sitt eget. Derfor ble sølvkuler, messingringer og andre metallgjenstander hengt på komsa for å sikre barnets trygghet. Metallene ble også brukt i ritualer knyttet til jakt og fangst, for eksempel ved å se gjennom en messingring under bjørnejakt, eller ved å bære jern eller sølv for å beskytte seg mot fare.

‍

Metallenes rolle i samisk håndverk og handel

Samisk metallarbeid har vært avhengig av handel og utveksling med nabofolk. I jernalderen var samene aktive i jakt, fangst og handel, og de fikk inn jern og andre metaller gjennom handel med norrøne folk og senere med folk fra sørøst, spesielt via Novgorod i Russland. Samene eksporterte olje fra spekk, skinn og pels fra rein, og fikk i retur metaller som jern, sølv, messing og tinn. Disse metallene ble brukt til å lage redskaper, smykker og andre gjenstander som var viktige for dagliglivet og kulturen.

Samisk metallarbeid har utviklet seg gjennom århundrer, og i dag er det fortsatt et viktig tema i samisk utdannelse og håndverk. Ved samiske videregående skoler lærer elevene å arbeide med jern, messing, tinn og sølv, og tradisjonene holdes i live gjennom undervisning og praktisk arbeid.

‍

Kilder

Jernarbeid i samisk tradisjon

girji.info/ruovdi/jern1.htm

Gir en omfattende oversikt over samisk metallarbeid, med vekt på jern, messing, tinn og sølv, og betydningen av metallarbeid i samisk kultur.

Sølvbruk i Sápmi – Samiske veivisere

samiskeveivisere.no/solvbruk-i-sapmi/

Beskriver bruken av sølv, gull, messing og andre metaller som beskyttelse og lykke i samisk kultur, med fokus på komsekule og šiella.

Lulesamisk kofte – Samiske veivisere

samiskeveivisere.no/lulesamisk-kofte/

Gir innsikt i bruken av messingringen som magisk beskyttelse, ritualer og praktisk bruk i samisk kultur.

Tinntrådbroderi – Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen