Leibolmmái, ofte omtalt som «oldermannen», er en av de mer underfortalte, gudene i samisk mytologi. Hans domene er skogen, og hans makt strekker seg over alt vilt som lever der – fra bjørn til fugl. For samene, som har levd i nær og avhengig relasjon til naturen i tusener av år, har Leibolmmái vært en uunnværlig beskytter og hjelper, særlig for jegere og deres familier. Hans navn og funksjon lever videre i fortellinger, offerpraksis og symboler, og gir et unikt innblikk i samisk verdensbilde og natursyn.

‍

Leibolmmáis rolle og betydning

I den førkristne samiske troen var naturen befolket av tallrike guder og ånder, hver med sitt spesifikke ansvarsområde. Leibolmmái var jaktens og skogens gud. Han var den som voktet over dyrene i skogen, og kunne gi eller ta jaktlykke. For å sikre seg hans gunst, måtte jegere gi ham gaver før de dro ut på jakt. Disse gavene kunne være kjøtt, blod, tran, fiskeslo eller små metallgjenstander, og ble ofte lagt på spesielle offersteder – såkalte sieidi eller seider – som kunne være steiner, trær eller andre naturformasjoner.

‍

Leibolmmái var ikke bare en gud som måtte blidgjøres; han var også en hjelper og rådgiver. Gjennom ritualer og kommunikasjon, ofte ledet av noaiden (sjamanen), kunne jegerne søke hans råd og beskyttelse. Noaidene brukte runebommer (trommer) for å kontakte åndeverdenen, og Leibolmmái kunne være representert som et symbol på trommen, ofte sammen med andre jakt- og naturguder.

‍

Myter og fortellinger om Leibolmmái

En av de mest kjente fortellingene om Leibolmmái handler om bjørnejakten, som var en av de mest prestisjefylte og rituelt viktige hendelsene i samisk kultur. Bjørnen ble sett på som et hellig dyr, og jakten på den var omgitt av strenge tabuer og ritualer. Før jakten startet, måtte jegerne gi offer til Leibolmmái og be om hans tillatelse og hjelp. Dersom jakten lyktes, ble det arrangert en stor fest, hvor bjørnens ånd ble takket og sendt tilbake til skogen gjennom seremonier ledet av noaiden. Leibolmmái ble da påkalt for å sikre at bjørnens ånd ikke ble vred og at dyrene i skogen fortsatt ville være tilgjengelige for jakt.

En annen fortelling beskriver hvordan Leibolmmái kunne vise seg for jegerne i form av en eldre mann, ofte kledd i klær laget av bark eller mose. Dersom han var fornøyd med jegernes oppførsel og respekt for naturen, kunne han lede dem til gode jaktmarker eller advare dem mot farer. Men hvis jegerne var grådige eller respektløse, kunne Leibolmmái gjøre dem uheldige – de kunne gå seg vill, miste byttet eller bli rammet av uhell.

I noen tradisjoner er det også fortalt at Leibolmmái hadde makt over været i skogen, og kunne sende tåke, regn eller sol etter eget forgodtbefinnende. Dette gjorde ham til en uforutsigbar, men rettferdig gud, som belønnet respekt og straffet overmot.

‍

Offerpraksis og hellige steder

Offer til Leibolmmái var en integrert del av samisk jaktkultur. De fleste offerstedene – sieidi – var knyttet til spesielle naturformasjoner, som utstikkende klipper, store steinblokker eller trær med særegen form. Disse stedene ble ansett som portaler mellom menneskenes og åndenes verden.

Når jegerne nærmet seg et slikt sted, stoppet de opp, la fra seg en bit av fangsten eller en annen gave, og ba om Leibolmmáis gunst. Det ble sagt at dersom offeret ble akseptert, ville dyrene i området være lette å finne og jakte på. Dersom offeret ble avvist, kunne det bety ulykke eller tomme fangstposer.

I noen områder var det også vanlig å sette opp små trefigurer eller steiner til ære for Leibolmmái. Disse figurene kunne stå i utkanten av jaktmarkene, og ble jevnlig besøkt og gitt nye gaver.

‍

Leibolmmái og den samiske sjamanen

Noaiden, den samiske sjamanen, hadde en spesiell rolle som mellommann mellom menneskene og åndene. Gjennom tromming, joik og transe kunne noaiden kontakte Leibolmmái og be om råd, spå jaktlykken eller be om helbredelse for syke dyr og mennesker.

På runebommene kunne Leibolmmái være avbildet som en eldre mann, ofte omgitt av dyr eller jaktredskaper. Noaiden kunne også ha hjelpeånder i dyreform, såkalte noaideloddi eller sáivoloddi, som hjalp til med å finne bytte, beskytte reinflokken eller bringe nyheter fra åndeverdenen.

‍

Leibolmmái i dag

Selv om kristendommen etter hvert fortrengte mye av den gamle samiske religionen, lever minnet om Leibolmmái videre i fortellinger, stedsnavn og tradisjoner. Mange av de gamle offerstedene er fortsatt kjent, og noen brukes i dag også i dag. Fortellingene om Leibolmmái minner oss om et natursyn der respekt, balanse og gjensidighet står sentralt – verdier som fortsatt har stor relevans i dagens miljødebatt.

Kildehenvisninger

- NIBIO. (u.å.). Fugl i samisk tro og mytologi II. Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», «Naturarven som verdiskaper (M)».

- Snowchange Cooperative. (2004). Pages 1-222.

- Religioner.no. Samisk religion.

- Sjamanistisk Forbund. Liste over samiske Guder og Gudinner.

- Kolofon Bokhandel. Samisk mytologi og samisk religion (2024).

‍