Barnets naturlige forbindelse til verden

Det finnes noe magisk ved barns måte å oppleve verden på. For dem er alt nytt, alt er mulig, og grensen mellom fantasien og virkeligheten er ofte tynn. Barn ser ikke bare med øynene, men med hele kroppen og sjelen. De leker i skogen, snakker med trærne og dyr, drømmer om å fly, og finner hemmelige steder som bare de vet om. Dette er ikke bare lek – det er en dyp, åndelig forbindelse til naturen og til alt som lever.

I sjamanistisk tradisjon har barn alltid vært sett som spesielt åpne og mottakelige for åndeverdenen. De har en naturlig intuisjon og undring, og kan ofte se og oppleve ting som voksne har glemt eller oversett. Sjamanismen har alltid tatt vare på denne åndeligheten, og har gitt barn verktøy for å utvikle sin forbindelse til naturen, til forfedrene og til sin egen indre kraft.

‍

Barnet som åndelig veiviser

I mange urfolkskulturer, som samisk og noen nord-a,erikanske tradisjoner, har barn alltid vært sett på som viktige brobyggere mellom den synlige og usynlige verden. Barn kan ofte se ånder, snakke med dyr og oppleve drømmer som inneholder dype budskap. I sjamanistisk tradisjon har man vært oppmerksom på denne evnen, og har gitt barn rom til å uttrykke og utvikle sin åndelighet.

Sjamaner har ofte sett på barn som åndelige veiledere, og har lært av dem hvordan man kan forbli åpen for naturens visdom. Barn har en evne til å være til stede i øyeblikket, til å lytte til sitt indre, og til å stole på sin intuisjon. Dette er verdier som sjamanismen ivaretar, og som voksne kan lære av.

‍

Kontakt med naturen

I sjamanistisk tradisjon har det alltid vært viktig å la barn være i naturen. Naturen er ikke bare et sted å leke, men et hellig rom hvor barn kan oppleve åndeverdenen, møte kraftdyr og lære om livets sykluser. Barn som vokser opp med tilgang til skog, fjell og vann, utvikler en dyp respekt for alt som lever, og en følelse av tilhørighet til naturen.

Naturen gir også rom for lek, utforskning og kreativitet. Barn kan bygge huler, lage båter av bark, samle steiner og blomster, og finne hemmelige steder hvor de kan drømme og forestille seg. Dette er ikke bare lek – det er en måte å koble seg til sin egen indre kraft og til åndeverdenen.

‍

Drømmer og visjoner

Barn har ofte sterke drømmer og visjoner, og kan oppleve å møte ånder, forfedre eller kraftdyr i drømmene sine. I sjamanistisk tradisjon har man vært oppmerksom på dette, og har gitt barn rom til å fortelle om sine drømmer, og til å tolke dem sammen med voksne. Drømmearbeid har vært en viktig del av oppveksten, og har gitt barn innsikt i seg selv og i verden rundt dem.

‍

Tradisjonelle sjamanistiske praksiser for barn

Kraftdyr og åndelige hjelpere

I mange sjamanistiske kulturer har barn blitt introdusert for kraftdyr – åndelige veiledere som alltid er til stede og kan gi styrke, beskyttelse og visdom. Barn kan møte sitt kraftdyr gjennom meditasjon, drømmer eller visualisering, og kan bygge et forhold til det gjennom tegning, dans eller fortelling.

Kraftdyret kan være et dyr barn har vært fascinert av, eller et dyr som dukker opp i drømmer eller i naturen. Noen barn har flere kraftdyr, hver med sine egne gaver og oppgaver. Å arbeide med kraftdyr gir barn en følelse av trygghet, tilhørighet og styrke, og hjelper dem å utvikle sin egen åndelighet.

‍

Naturritualer

Sjamanistiske ritualer for barn er ofte enkle og lekne. Barn kan lage små altere i naturen, samle steiner og blomster, og lage små seremonier for å ære naturen og åndeverdenen. Dette kan være så enkelt som å tenne et lys, synge en sang, eller legge en liten gave ved et tre.

Disse ritualene gir barn en følelse av delaktighet og meningsfullhet, og hjelper dem å utvikle en dyp respekt for naturen og for alt som lever. De lærer også at de er en del av noe større – av naturens syklus, av slekten og av åndeverdenen.

‍

Fellesskap og fortelling

I sjamanistisk tradisjon har fellesskap vært viktig for barn. Barn samles ofte rundt bålet, synger sanger, forteller historier og deler drømmer. Dette styrker båndene mellom barna, og gir dem en følelse av tilhørighet og trygghet.

Fortellinger har alltid vært en viktig del av sjamanistisk praksis. Gjennom historier lærer barn om guder, ånder, kraftdyr og forfedre, og får innsikt i livets store spørsmål. Fortellingene gir også rom for lek, fantasi og kreativitet, og hjelper barn å utvikle sin egen identitet og åndelighet.

‍

Å lytte og respektere

Det viktigste voksne kan gjøre, er å lytte til barn og respektere deres erfaringer. Barn har ofte sterke opplevelser og følelser, og kan fortelle om møter med ånder, drømmer eller kraftdyr. Det er viktig å ta disse opplevelsene på alvor, og å gi barn rom til å uttrykke seg.

Voksne kan stille spørsmål, be om forklaringer, og hjelpe barn å tolke sine erfaringer. Det handler ikke om å gi fasitsvar, men om å være nysgjerrig og åpen, og om å hjelpe barn å finne sine egne svar.

‍

Å skape rom for åndelighet

Voksne kan skape rom for barns åndelighet ved å la dem være i naturen, å lage små ritualer, og å gi dem mulighet til å uttrykke seg gjennom kunst, dans eller musikk. Det kan være så enkelt som å gå tur i skogen, samle steiner, eller lage et lite alter hjemme.

Det er også viktig å la barn være med på felles ritualer og feiringer, og å gi dem mulighet til å delta på sin egen måte. Dette gir barn en følelse av tilhørighet og meningsfullhet, og hjelper dem å utvikle sin egen åndelighet.

‍

Å være rollemodell

Voksne er viktige rollemodeller for barn. Gjennom sin egen praksis og holdning kan voksne vise barn hvordan man kan være åpen for naturen, for åndeverdenen og for sin egen indre kraft. Voksne kan dele sine egne erfaringer, fortelle om sine drømmer, og vise hvordan man kan bruke ritualer og meditasjon for å finne ro og styrke.

‍

Annas historie

Anna vokste opp i en familie hvor naturen og åndelighet alltid var en del av hverdagen. Som liten brukte hun mye tid i skogen, lekte med steiner og blomster, og snakket ofte med dyr og trær. Hun hadde en sterk følelse av at hun ikke var alene, og at hun kunne få hjelp fra usynlige venner når hun trengte det.

En dag, da hun var redd for å sove alene, fortalte moren henne om kraftdyr. De satt sammen, lukket øynene, og moren hjalp Anna å forestille seg at hun møtte sitt eget kraftdyr. Anna så en stor, vennlig bjørn, som ga henne en følelse av trygghet og styrke. Etter den dagen brukte Anna bjørnen som en indre venn, og kunne alltid be om hjelp når hun var redd eller usikker.

Anna forteller at dette ga henne en dyp følelse av tilhørighet og styrke, og at hun fortsatt bruker kraftdyret som en kilde til trygghet og innsikt i voksen alder.

‍

Eriks historie

Erik var en gutt som ofte følte seg utenfor og alene. Han hadde vansker med å tilpasse seg i barnehagen, og følte seg ofte misforstått. En dag fikk han være med på en sjamanistisk sirkel for barn, hvor de lagde små ritualer i naturen, sang sanger og fortalte historier.

Her fikk Erik lov til å være seg selv, og fikk rom til å uttrykke sine følelser og erfaringer. Han fant sin egen kraft gjennom å samle steiner, lage små altere, og møte andre barn som opplevde verden på samme måte som ham. Etter hvert begynte Erik å fortelle om sine drømmer, og fikk hjelp til å tolke dem sammen med de voksne.

Erik forteller at dette ga ham en følelse av tilhørighet og verdi, og at han lærte å stole på sin egen intuisjon og åndelighet.

Disse barna er selvsagt oppdiktet, men opplevelsene bygger på opplevelser fra våre medlemmers barndom.

‍

Praktiske øvelser for barn og unge

1. Kraftdyr-meditasjon

Sett deg sammen med barnet, og lukk øynene. Be barnet forestille seg at det går inn i skogen, og møter sitt eget kraftdyr. La barnet beskrive dyret, og spør om hvilke gaver eller styrker det gir. Barnet kan tegne, male eller danse kraftdyret etterpå.

2. Naturritual

Gå tur i skogen, og la barnet samle steiner, blomster eller greiner. Lag et lite alter på bakken, og be barnet legge gjenstandene der. Sett en intensjon, for eksempel å takke naturen, be om beskyttelse, eller ønske noe godt for seg selv eller andre.

3. Drømmearbeid

Legg en notisbok ved sengen, og be barnet skrive ned eller tegne drømmene sine om morgenen. Snakk sammen om drømmene, og prøv å tolke dem. Spør hva barnet følte, og hvilke bilder eller figurer som dukket opp.

4. Fortelling og sang

Fortell historier om guder, ånder, kraftdyr og forfedre. Syng sanger sammen, og la barnet være med å lage egne vers eller melodier. Dette styrker båndene mellom voksne og barn, og gir rom for fantasi og kreativitet.

5. Fellesskap og sirkel

Samle barn i en sirkel, og la dem fortelle om sine opplevelser, drømmer eller følelser. Gi rom for at alle får snakke, og la barna støtte hverandre. Dette gir en følelse av tilhørighet og trygghet, og hjelper barn å utvikle sin egen åndelighet.

‍

Om barns åndelighet

Barn har en naturlig åndelighet og undring, som ofte blir oversett eller undervurdert i moderne samfunn. Sjamanistiske tradisjoner minner oss om at barn er åndelige veiledere, og at de har mye å lære oss om å være til stede, å lytte til naturen, og å stole på sin intuisjon.

Å støtte barns åndelighet handler ikke om å lære dem én bestemt tro eller praksis, men om å gi dem rom til å utforske, uttrykke og utvikle sin egen forbindelse til naturen, til forfedrene og til sin egen indre kraft. Det handler om å lytte, respektere og være åpen for barns erfaringer, og om å være en trygg og støttende voksen.

Gjennom sjamanistiske praksiser som meditasjon, ritualer, drømmearbeid og fellesskap, kan barn utvikle en dyp følelse av tilhørighet, trygghet og styrke. De lærer å være til stede i øyeblikket, å lytte til sin indre stemme, og å stole på at de er en del av noe større – av naturens syklus, av slekten og av åndeverdenen.

‍

Barns åndelighet i moderne tid

I dagens verden, hvor mange barn lever et travelt og stresset liv, kan sjamanistiske praksiser være en kilde til ro, innsikt og selvutvikling. Ved å gi barn rom til å være i naturen, til å uttrykke seg gjennom kunst, dans eller musikk, og til å delta på ritualer og feiringer, kan voksne hjelpe barn å finne tilbake til sin egen åndelighet og undring.

Sjamanistiske praksiser kan også være en måte å styrke båndene mellom voksne og barn, og å gi barn en følelse av tilhørighet og verdi. Gjennom fellesskap, fortelling og kreativitet, kan barn utvikle en dyp respekt for naturen, for seg selv og for andre.

‍

Praktiske råd for voksne

Lytt til barnet. Ta barnets erfaringer og følelser på alvor, og gi rom for at barnet kan uttrykke seg.

Vær til stede i naturen. Gå tur i skogen, samle steiner og blomster, og la barnet utforske og leke.

Lag små ritualer. Lag små altere, tenk lys, eller lag seremonier for å takke naturen eller be om beskyttelse.

Fortell historier. Fortell om guder, ånder, kraftdyr og forfedre, og la barnet være med å lage egne historier.

Bruk kreative metoder. La barnet tegne, male, danse eller synge om sine opplevelser og drømmer.

Skap fellesskap. Samle barn i sirkel, og la dem fortelle om sine opplevelser og drømmer.

Vær rollemodell. Vis barn hvordan du selv kan være åpen for naturen, for åndeverdenen og for din egen indre kraft.

‍

‍

Kildehenvisninger

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Harner, M. (1990). The Way of the Shaman. HarperOne.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad.

Ingerman, S. (1991). Soul Retrieval: Mending the Fragmented Self. HarperOne.

Tedlock, B. (2001). The Woman in the Shaman's Body: Reclaiming the Feminine in Religion and Medicine. Bantam.

Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: An Interdisciplinary Study. Imprint Academic.

Narby, J., & Huxley, F. (2001). Shamans Through Time: 500 Years on the Path to Knowledge. Tarcher.

Vitebsky, P. (2001). The Shaman: Voyages of the Soul – Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. University of Oklahoma Press.

Lewis-Williams, J. D. (2002). The Mind in the Cave: Consciousness and the Origins of Art. Thames & Hudson.

Metzner, R. (1998). The Well of Remembrance: Rediscovering the Earth Wisdom Myths of Northern Europe. Shambhala.

McKenna, T. (1992). Food of the Gods: The Search for the Original Tree of Knowledge. Bantam.

Krippner, S., & Friedman, H. L. (2010). Mysterious Minds: The Neurobiology of Psychics, Mediums and Other Extraordinary People. Praeger.

Abram, D. (1996). The Spell of the Sensuous: Perception and Language in a More-than-Human World. Pantheon Books.

Jung, C. G. (1964). Man and His Symbols. Doubleday.

Rogers, C. (1961). On Becoming a Person: A Therapist’s View of Psychotherapy. Houghton Mifflin.

Frankl, V. E. (1946). Man’s Search for Meaning. Beacon Press.

Grof, S. (1988). The Adventure of Self-Discovery: Dimensions of Consciousness and New Perspectives in Psychotherapy and Inner Exploration. SUNY Press.

‍