Solen står på sitt høyeste punkt, og natten blir kortest på året. Over hele Norden har mennesker, både nå og i fortiden, markert denne tidspunktet med feiring, ritualer og fellesskap. Sommersolverv, eller midtsommer, er ikke bare en naturlig hendelse, men en dyp og guddommelig begivenhet – en tid for å ære solen, naturen og forfedrene, for å feire livet og sikre fruktbarhet og beskyttelse for tiden som kommer.

I samisk og nordisk tradisjon har sommersolverv hatt sentral betydning, og feiringen har tatt mange former, fra bålbrenning og ofringer til dans, sang og drømmeritualer. Denne artikkelen tar deg med på en reise inn i de gamle skikkene, og viser hvordan sommersolverv har vært, og fortsatt er, en tid for å knytte bånd til naturen, til hverandre og til de som har gått foran oss.

Samisk sommersolverv – feiring av naturens ånder

For samene har sommersolverv vært en tid hvor man ærer naturens ånder og feirer livets gjenfødelse. Samisk kultur har alltid vært tett knyttet til naturen, og årstidene har vært viktige markører for både overlevelse og åndelig liv.

En sentral del av den samiske feiringen var å henge opp kranser av løv rundt hjemmene og i naturen. Disse kransene symboliserte beskyttelse og fruktbarhet, og var ment å ære naturens ånder for å sikre deres gunst og velvilje. Å gå ut i skogen og samle friske blader og blomster, og lage kranser av dem, var en måte å vise respekt for naturen, og å be om at den skulle være snill og gi mat og trygghet for familien og reindriften.

Et annet viktig element i den samiske feiringen var å spise smør. Smør ble sett på som en verdifull og næringsrik matvare, og ved å spise det under sommersolverv, håpet man å sikre styrke og helse for det kommende året. Smør ble også brukt i ofringer til naturens ånder, som en gave for å sikre deres beskyttelse og velsignelse.

I mange samiske eventyr og sagn er sommersolverv forbundet med trolske krefter og overnaturlige vesener. Dette kan tyde på at dagen hadde en spesiell åndelig betydning i samisk kultur, og at man trodde at grensen mellom den synlige og usynlige verden var tynnere denne natten. Det var en tid hvor man kunne møte ånder, få visjoner eller motta budskap fra forfedrene.

Sommersolverv var også en sosial begivenhet. Det var en tid for fellesskap, hvor folk samlet seg til fest og glede. Familie og naboer møttes for å danse, synge og fortelle historier. Disse samlingene bidro til å styrke sosiale bånd, og ga en mulighet til å overføre tradisjoner og kunnskap til kommende generasjoner. For samene, som ofte bor spredt over store områder, har slike høytider vært viktige møteplasser, hvor man kunne møte andre, feire sammen og knytte bånd til slekt og venner.

‍

Nordisk sommersolverv – blot, bålbrenning og forfedrekult

I norrøn tradisjon var sommersolverv, eller midtsommer, en av de større rituelle og folkelige festene i sommerhalvåret. Feiringen var knyttet til fruktbarhet, gjenfødsel og forfedrekult, og var en tid hvor man æret gudene, naturen og de døde.

Den typiske feiringen begynte med at man samlet seg til blot – en offerfest hvor man ga gaver til gudene. Ofringene kunne være brød, øl, mjød og kjøtt, og de ble ofte plassert på gravhauger eller hellige steder i naturen. Man ba om beskyttelse, fruktbarhet og god helse for familien og samfunnet. Ofringene var ikke bare gaver til gudene, men også til naturen og forfedrene, som man trodde var til stede denne natten.

Bålbrenning var en sentral del av feiringen. Store bål ble tent på høyder, ved vann og ved gravhauger. Bålene symboliserte solen og livets gjenfødelse, og var ment å beskytte mot onde ånder og sykdom. Folk danset rundt bålet, sang gamle sanger og delte historier om forfedrene. Det var vanlig å hoppe over bålet, som en symbolsk handling for å rense seg og gå inn i en ny fase av livet.

Midtsommerstangen, eller solstangen, var et annet viktig symbol. Den ble pyntet med bjørkeløv, blomster og fargerike bånd, og reist på festplasser eller i hager. Rundt stangen danset man ringdanser og sang sankthansviser. Stangen representerte verdensaksen eller livstreet, som bandt sammen underverden, midtverden og oververden, og var et symbol på forbindelsen mellom mennesker, guder og naturen.

Sommersolverv var også en tid for varseltaking og magi. Ugifte kunne samle syv eller ni slags blomster og legge dem under hodeputen, i håp om å drømme om den de skulle få til kjæreste. Kvinnene kunne bade ved midnatt, da solen fortsatt var oppe i nord, og dette var knyttet til fruktbarhetsgudinnen Frøya, som symbolsk ble født på nytt denne natten.

Feiringen varte ofte hele natten, og var en tid for fest, dans, sang og fellesskap. Det var en tid hvor man kunne koble seg til naturens sykluser, til gudene og til forfedrene, og hvor man feiret livet og håpet for framtiden.

‍

Fortellinger fra sommersolverv

Tenk deg en natt der solen aldri går ned. I samiske landskaper henger kranser av friske blader på dører og i trær, og lukten av smør og ferske blomster fyller luften. Barn leker i det myke sommerlyset, mens voksne samles rundt bålet, joiker og forteller historier om forfedrene og naturens ånder. Det er en natt hvor alt føles mulig, og hvor grensen mellom mennesker, dyr og ånder er tynnere enn ellers.

I nordiske landskaper samler folk seg ved gravhaugene, pyntet med blomster og bjørkeløv. Bålet knaker, gnister danser mot stjernene, og sangene fra forfedrene fyller luften. Man drikker mjød, spiser brød og kjøtt, og deler historier om guder og helter. Det er en natt hvor man føler seg som en del av noe større – av naturens syklus, av slektens liv, og av de guddommelige kreftene som styrer verden.

Ungdommer hopper over bålet, i håp om å bli renset og få lykke i året som kommer. Ugifte jenter samler blomster og legger dem under hodeputen, og drømmer om sin tilkomne. Kvinnene bader ved midnatt, mens solen står lavt over horisonten, og føler at de er en del av naturens gjenfødelse og fruktbarhet.

Sommersolverv er mer enn bare en fest – det er en tid for refleksjon, for å takke naturen for det den har gitt, og for å be om beskyttelse og fruktbarhet for tiden som kommer. Det er en tid for å minnes forfedrene, og for å knytte bånd til slekt og venner. Det er en tid for å feire livet, og for å kjenne på at man er en del av noe større – av naturens evige syklus, av slektens historie, og av de guddommelige kreftene som styrer verden.

I både samisk og nordisk tradisjon har sommersolverv vært knyttet til fruktbarhet, gjenfødsel og forfedrekult. Det har vært en tid hvor man har feiret solen, naturen og de døde, og hvor man har håpet på et godt år for familien og samfunnet. Det har vært en tid for magi, for varseltaking og for å koble seg til det åndelige.

I dag lever mange av disse tradisjonene videre, både i samiske og nordiske fellesskap. Man feirer fortsatt med bålbrenning, dans, sang og blomster, og man minnes de gamle skikkene og fortellingene. Samtidig finnes det mange nye måter å feire sommersolverv på, inspirert av både gamle og moderne tradisjoner.

‍

Moderne feiring av sommersolverv

I dag blir sommersolverv feiret på mange måter over hele Norden. Sjamanistisk grupper som foreksempel Sjamanistisk Forbund har gjennopplivet denne tradisjonen og dette har spredt seg til helde Norden.

I norske og nordiske bygder feires sommersolverv fortsatt med bålbrenning, blomster, dans og sang. Barn og voksne samles på stranda, i hagen eller på bygdetun, og feirer sammen. Det er vanlig å pynte med bjørkeløv og blomster, og å danse rundt solstangen eller bålet. Mange samler blomster og legger dem under hodeputen, i håp om å drømme om sin tilkomne.

Det arrangeres også moderne festivaler som feirer sommersolverv, sjamanisme og urfolkskultur. På slike festivaler kan man være med på trommereiser, meditasjoner, seremonier og healingreiser, og koble seg til naturen og de gamle tradisjonene på en ny måte.

‍

Sommersolverv som åndelig og kulturell fellesfest

Sommersolverv er en tid for å feire lyset, livet og forfedrene. Det er en tid for å knytte bånd til naturen, til hverandre og til de som har gått foran oss. Det er en tid for refleksjon, for glede og for håp om framtiden.

I både samisk og nordisk tradisjon har sommersolverv vært en sentral høytid, knyttet til fruktbarhet, gjenfødsel og forfedrekult. Det har vært en tid for magi, for varseltaking og for å koble seg til det åndelige. I dag lever mange av disse tradisjonene videre, både i gamle og nye former, og sommersolverv er fortsatt en viktig fellesfest for folk over hele Norden.

‍

Kildehenvisninger

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Steinsland, G. (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Pax Forlag.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad. (Relevant for sammenligning med samisk praksis)

Mundal, E. (1997). Norrøn mytologi. Myter, ritualer og livssyn. Det Norske Samlaget.

Price, N. (2019). The Viking Way: Magic and Mind in Late Iron Age Scandinavia. Oxbow Books.

Kuokkanen, R. (2007). Reshaping the University: Responsibility, Indigenous Epistemes, and the Logic of the Gift. UBC Press. (Relevant for samisk kulturell revitalisering)

Pentikäinen, J. (1995). Saamelaiset: Pohjoisen kansan mytologia. Suomalaisen Kirjallisuuden Seura. (Sámi Mythology, Finnish Literature Society)

Davidson, H. R. Ellis (1964). Gods and Myths of Northern Europe. Penguin Books.

Näsström, B.-M. (2003). Freyja: The Great Goddess of the North. University of Pennsylvania Press.

Ingold, T. (2000). The Perception of the Environment: Essays on Livelihood, Dwelling and Skill. Routledge. (Relevant for forholdet til naturen i urfolkskulturer)

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Vitebsky, P. (2001). The Shaman: Voyages of the Soul – Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. University of Oklahoma Press.

Henningsen, B. (2017). Nordisk mytologi: Guder, helter og myter. Gyldendal.

Samiske veivisere: Samiske festivaler og møteplasser. (2025).

‍