Det finnes få følelser som setter så dype spor i sjelen som skam og skyld. De kan komme som en liten stemme inni oss, en følelse av å ikke være god nok, eller som en overveldende vekt som tynger ned skuldrene og gjør det vanskelig å puste. Skam og skyld er universelle menneskelige erfaringer, men for mange blir de ikke bare et øyeblikk, men en del av hvem de tror de er.

I dagens samfunn, hvor perfeksjon og prestasjon ofte er idealer, kan skam og skyld føles som noe vi ikke kan slippe unna. Vi sammenligner oss med andre, dømmer oss selv hardt, og kan gå rundt med en følelse av at vi ikke fortjener kjærlighet eller tilhørighet. Sjamanismen, med sine eldgamle røtter og dype forståelse av menneskets indre landskap, tilbyr verktøy for å løfte denne vekten – gjennom naturkontakt, ritualer og fellesskap.

‍

‍

Skam – følelsen av å være feil

Skam er mer enn bare forlegenhet eller flauhet. Det er en dyp, indre følelse av å være feil, defekt eller ikke verdig. Skam sier: “Det er noe galt med meg.” Den kan være knyttet til tidligere hendelser, oppvekst, eller samfunnets forventninger. Skam kan også være arvet, gå i arv gjennom generasjoner og være lagret i kroppens celler.

Til forskjell fra skyld, som ofte er knyttet til handlinger vi har gjort eller ikke gjort, er skam knyttet til selve vår eksistens. Skam kan være så innbakt at vi ikke lenger legger merke til den – den blir en del av vårt stemmeleie, vår måte å gå på, vårt blikk på verden.'

‍

Skyld – følelsen av å ha gjort noe galt

Skyld er en følelse av å ha gjort noe galt, brutt en regel, skadet noen eller ikke levd opp til egne eller andres forventninger. Skyld er ofte knyttet til handlinger, og kan være en sunn følelse som minner oss om å ta ansvar og be om unnskyldning. Men når skyld blir kronisk, kan den også bli en byrde som tynger oss ned og gjør det vanskelig å tilgi oss selv eller andre.

‍

Skam og skyld som indre sår

Både skam og skyld kan skape indre sår – sår som gjør det vanskelig å leve fullt ut, å elske seg selv og andre, og å finne fred. Disse følelsene kan isolere oss, gjøre oss redde for å bli sett eller dømt, og føre til at vi gjemmer bort deler av oss selv.

Sjamanismen ser på skam og skyld ikke bare som psykologiske fenomen, men også som energetiske blokkader – energier som har satt seg fast i kroppen og sjelen. Å jobbe med disse følelsene handler derfor om å frigjøre og helbrede, ikke bare å forstå eller analysere.

‍

‍

Naturkontakt – å finne tilbake til seg selv

Naturen har alltid vært en sentral læremester i sjamanismen. Når vi beveger oss ut i skogen, sitter ved et vann eller legger oss på jorden, kan vi kjenne på en annen slags tilhørighet – en tilhørighet som ikke dømmer, men bare er. Naturen minner oss om at vi er en del av noe større, og at vi har rett til å være her, akkurat som vi er.

Å arbeide med skam og skyld i naturen kan være en kraftfull måte å bryte isolasjonen på. Naturen gir rom for følelser, for tårer, for sinne og for sorg. Her kan vi la våre indre sår puste, og kjenne på at vi ikke er alene.

En enkel praksis er å gå en tur i skogen, sette seg ved et tre, og la kroppen og sinnet slappe av. Du kan legge hendene på treet, kjenne på jorden under deg, og puste dypt. Tenk på skam eller skyld du bærer på, og la naturen ta imot det. Visualiser hvordan skam eller skyld strømmer ut gjennom føttene og ned i jorden, hvor den kan forvandles til næring for ny vekst.

‍

Ritualer – å gi slipp og forvandle

Ritualer har alltid vært en viktig del av sjamanistisk praksis. De gir oss en struktur for å bearbeide vanskelige følelser, og en måte å markere overgangen fra det gamle til det nye.

Et enkelt ritual for å arbeide med skam eller skyld kan være å skrive ned det du bærer på – en hendelse, en tanke, en følelse. Du kan brenne lappen, begrave den i jorden, eller legge den i en elv. Mens du gjør dette, kan du si noen ord, synge en sang, eller bare være stille. Visualiser hvordan skam eller skyld forlater kroppen og sinnet, og hvordan du blir friere og lettere.

Et annet kraftfullt ritual er å lage en liten sirkel av steiner, sette deg i midten, og la skam eller skyld strømme ut gjennom kroppen og ned i jorden. Når du føler deg ferdig, kan du reise deg og gå ut av sirkelen, som et symbol på at du har gitt slipp og gått videre.

‍

Fellesskap – å bli sett og hørt

Skam og skyld trives i isolasjon. De får oss til å gjemme oss, å holde våre sår for oss selv. Sjamanismen minner oss om at vi ikke er alene, og at fellesskap kan være en kraftfull kilde til helbredelse.

Å dele sine følelser med andre, i en trygg sirkel eller med en tillitsperson, kan være en måte å bryte skammens makt. I sjamanistiske sirkler er det vanlig å samles for å dele historier, synge sammen, og støtte hverandre. Her kan vi oppleve at vi blir sett og hørt, akkurat som vi er – uten dom, uten forventninger, bare med omsorg og respekt.

Å bli bevitnet i sine sår kan være en av de mest helbredende opplevelsene vi kan ha. Det minner oss om at vi er verdt å bli sett, og at vi har rett til å være her.

‍

Personlige fortellinger – reiser fra skam til tilgivelse

Annas reise

Anna hadde bært på en tung skam siden barndommen. Hun hadde alltid følt seg “annerledes”, og opplevd at hun ikke passet inn. Som voksen hadde hun vansker med å stole på seg selv, og ofte unngikk hun situasjoner der hun kunne bli dømt eller avvist. Etter å ha deltatt i en sjamanistisk sirkel, fikk hun mulighet til å fortelle sin historie – for første gang uten å bli avbrutt eller dømt. I sirkelen ble hun møtt med åpenhet og medfølelse. Gjennom ritualer og trommereiser fant hun tilbake til sin indre kraft, og lærte å se seg selv med nye øyne. Anna sier: “Jeg har lært at skam ikke er hvem jeg er, men noe jeg har bært på. Når jeg deler den, blir den mindre. Når jeg lar naturen ta imot den, blir jeg friere.”

Martins reise

Martin hadde levd med skyldfølelse i mange år, etter å ha gjort noe han angret på. Han hadde vanskelig for å tilgi seg selv, og følte at han ikke fortjente kjærlighet eller tilhørighet. Gjennom sjamanistiske ritualer, blant annet en ildseremoni for selvtilgivelse, fikk han mulighet til å gi slipp på skylden. Martin visualiserte hvordan han la skylden i ilden, og så hvordan den ble til aske. Etter ritualet følte han seg lettere, og kunne for første gang på lenge se fremover med håp.

Både Anna og Martin er oppdiktede personer, men deres opplevelser bygger på ekte erfaringer.

Praktiske øvelser for helbredelse

1. Skam- og skyldmeditasjon

Finn et rolig sted, gjerne i naturen. Sett deg komfortabelt, lukk øynene, og pusten dypt. Tenk på skam eller skyld du bærer på. La følelsen være der, uten å dømme den. Visualiser hvordan følelsen strømmer ut gjennom kroppen og ned i jorden, hvor den kan forvandles til næring for ny vekst. Du kan også visualisere at du blir omfavnet av naturen, eller av en åndelig hjelper som gir deg styrke og trøst.

2. Ildseremoni for selvtilgivelse

Lag en liten ild, gjerne i en skål eller på en trygg plass. Skriv ned det du ønsker å tilgi deg selv for, eller det du bærer på av skam eller skyld. Les det høyt for deg selv, og legg papiret i ilden. Se hvordan det brenner opp, og visualiser hvordan skam eller skyld forlater kroppen og sinnet. Si til deg selv: “Jeg tilgir meg selv. Jeg er verdig kjærlighet og tilhørighet.”

3. Sirkel for deling og støtte

Samle en liten gruppe mennesker du stoler på. Sitt i sirkel, og gi hver person mulighet til å dele noe de bærer på av skam eller skyld. De andre lytter, uten å gi råd eller dømme. Etterpå kan dere synge sammen, eller gjøre et enkelt ritual for å markere overgangen fra det gamle til det nye.

4. Kraftdyr og åndelige hjelpere

I sjamanismen har alle mennesker kraftdyr eller åndelige hjelpere som kan gi styrke og støtte. Du kan be om hjelp fra ditt kraftdyr eller fra forfedrene, enten gjennom en trommereise, en meditasjon, eller ved å tenne et lys til deres minne. Visualiser hvordan kraftdyret eller hjelperen gir deg styrke, og hjelper deg å slippe skam eller skyld.

‍

Refleksjoner om tilgivelse og helbredelse

Tilgivelse er ikke bare noe vi gir andre, men først og fremst noe vi gir oss selv. Å tilgi seg selv for feil, svakheter og sårbarheter er en av de viktigste gavene vi kan gi oss selv. Sjamanismen minner oss om at vi alle er mennesker, med styrker og svakheter, og at vi har rett til å leve fullt ut, uansett hva vi har vært gjennom.

Helbredelse av skam og skyld handler ikke om å glemme eller bagatellisere det som har skjedd, men om å anerkjenne det, gi det plass, og så la det gå. Gjennom naturkontakt, ritualer og fellesskap kan vi finne styrke til å stå i våre sår, og å gå videre med større selvaksept og kjærlighet til oss selv og andre.

Kildehenvisninger

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad.

Krycka, K. C. (n.d.). Shamanic Practices and the Treatment of Life-Threatening Medical Conditions. Seattle, Washington: Transpersonal Phenomenological Study.

Rosenthal, M. (2015). The Science Behind PTSD Symptoms: How Trauma Changes the Brain.

McGuire, M. B. (1988). Ritual Healing in Suburban America. Rutgers University Press.

LuminousQuest.com. (2024). Healing Toxic Shame.

Shamanicpractice.org. (n.d.). Healing Trauma: A Shamanic Approach.

Raina Teachings. (2020). 10 Steps to Healing Shame & Guilt.

Healingshame.com. (2017). Shame and Trauma.

‍