Å leve etter et sjamanistisk eller animistisk livssyn kan være utfordrende i en familie hvor kristne verdier dominerer. For mange som føler seg trukket mot sjamanisme og animisme, opplever de ofte motstand, mistillit, og til og med latterliggjøring fra sine nærmeste. Dette kan føre til følelser av isolasjon, sårbarhet og tvil på seg selv. Men det er mulig å stå støtt i sin tro, selv når familien fordømmer eller latterliggjør deg. I denne artikkelen vil vi se på hvordan du kan forsvare og leve ut din tro, hvilke vinklinger familiemedlemmer kan bruke for å fordømme eller latterliggjøre deg, og hvorfor det til tider kan være helsebringende å begrense eller bryte kontakten med familie.

‍

Hva er sjamanisme og animisme?

Sjamanisme er en åndelig tradisjon hvor sjamanen fungerer som mellomledd mellom den synlige og usynlige verden. Sjamanistisk praksis innebærer ofte reiser i bevissthetstilstander, kontakt med åndelige vesener, og bruk av ritualer for helbredelse og veiledning.

Animisme er troen på at alt i naturen har en sjel eller ånd: trær, steiner, dyr, elver, og fjell. Animismen ser verden som full av liv og åndelig kraft, og har vært en grunnleggende del av menneskets forhold til naturen i de fleste urfolkstradisjoner.

Begge disse livssynene er ofte i konflikt med monoteistiske religioner som kristendommen, som legger vekt på én Gud og ofte anser andre åndelige tradisjoner som avgudsdyrkelse eller kontakt med onde krefter.

‍

Hvorfor fordømmer familien min tro?

‍

Familier med sterke kristne røtter kan oppfatte sjamanisme og animisme som truende for flere grunner:

1. Religiøs eksklusivitet

Kristendommen lærer ofte at det bare finnes én sannhet og én frelsesvei. Dette kan gjøre det vanskelig å akseptere andre åndelige tradisjoner, spesielt de som involverer åndelige vesener utenom Gud.

2. Frykt for det ukjente

Sjamanisme og animisme handler om å kommunisere med åndelige vesener og krefter som ligger utenfor den kristne tradisjonen. Dette kan skape frykt og mistillit, særlig hvis familiemedlemmer ikke har kjennskap til eller forståelse for disse praksisene.

3. Kulturelt og sosiale press

I mange kristne miljøer er det et sterkt sosialt press om å følge felles normer og verdier. Å bryte ut av disse normene kan føre til utestengelse, latterliggjøring eller fordømmelse.

4. Misforståelser og stereotypier

Sjamanisme og animisme blir ofte feilforstått som primitivt, overtroisk eller til og med farlig. Dette kan føre til at familiemedlemmer latterliggjør eller nedvurderer din tro.

5. Frykt for å miste deg

Noen ganger handler fordømmelsen om kjærlighet og frykt for å miste deg til noe de ikke forstår. De kan være redde for at du vil gå deg vill eller bli påvirket av onde krefter.

‍

Eksempler på hvordan familien kan fordømme eller latterliggjøre din tro

Familien kan bruke mange ulike vinklinger for å fordømme eller latterliggjøre din tro. Her er noen vanlige eksempler:

1. Religiøs moralisme

"Du kommer til å gå til helvete hvis du fortsetter med dette."

Dette er en direkte trussel om religiøs straff, og kan være svært sårende.

2. Latterliggjøring

"Skal du virkelig prate med trær og steiner nå?"

Ved å gjøre narr av din tro, prøver de å få deg til å føle deg dum eller lite troverdig.

3. Psykologisering

"Dette er bare noe du har funnet på fordi du ikke har det bra."

Ved å forklare din tro som et symptom på psykiske problemer, prøver de å underminere din åndelige erfaring.

4. Kulturell overlegenhet

"Dette er bare noe primitive folk gjør."

Ved å hevde at sjamanisme og animisme er primitive eller utdaterte, prøver de å gjøre din tro mindre verdifull.

5. Sosial utestengelse

"Vi kan ikke ha deg med på familiearrangementer hvis du fortsetter med dette."

Ved å true med eller praktisere sosial utestengelse, prøver de å presse deg til å gi opp din tro.

6. Frykt for onde krefter

"Du åpner døren for onde ånder hvis du driver med slikt."

Ved å knytte din tro til farlige eller onde krefter, prøver de å skremme deg til å gi opp.

‍

Hvordan kan du stå støtt i din tro?

1. Forankring i egen erfaring og kunnskap

Det er viktig å huske på at din tro bygger på egne erfaringer, kunnskap og følelser. Du trenger ikke å forsvare deg mot andres meninger, men du kan være klar på hva du tror og hvorfor.

2. Søk støtte utenfor familien

Finn nettverk, grupper eller miljøer hvor din tro forstås og respekteres. Dette kan gi deg styrke og tilhørighet når familien ikke klarer å gi deg det.

3. Vis respekt for familiens tro

Selv om de ikke viser respekt for din tro, kan du vise respekt for deres. Dette kan bidra til en mer åpen og respektfull dialog, selv om den ikke alltid fører til forståelse.

4. Sett grenser

Det er helt greit å sette grenser for hva du vil diskutere eller høre på. Hvis familien bare bringer negativitet og fordømmelse, kan det være nødvendig å begrense eller bryte kontakten for din egen helse.

5. Bruk åndelige praksiser for styrke

Meditasjon, ritualer og andre åndelige praksiser kan gi deg indre styrke og ro når du møter motstand.

6. Vær åpen for sårbarhet

Det er greit å føle seg sårbar eller usikker når du møter motstand. Å erkjenne disse følelsene kan være en kilde til vekst og selvrespekt.

7. Hold fast ved dine verdier

Sjamanisme og animisme handler om å respektere alt liv, å se alle som verdtfulle og å leve i sirkel – ikke hierarki. Hold fast ved disse verdiene, selv når du møter motstand.

‍

Når er det nødvendig å begrense eller bryte kontakten?

Selv om familie er viktig, er det ikke alltid sunt å ha kontakt med dem hvis de bare bringer negativitet og fordømmelse. Her er noen tegn på at det kan være nødvendig å begrense eller bryte kontakten:

1. Kronisk negativitet

Hvis hvert møte med familien fører til konflikt, fordømmelse eller følelser av lav selvverdi, kan det være skadelig for din mentale helse.

2. Manglende respekt for dine grenser

Hvis familien ikke respekterer dine ønsker om å ikke diskutere tro eller åndelighet, kan det være nødvendig å sette tydeligere grenser.

3. Psykisk eller emosjonell mishandling

Hvis du opplever at du blir latterliggjort, nedvurdert eller psykisk mishandlet på grunn av din tro, er det helt greit å beskytte deg selv ved å begrense eller bryte kontakten.

4. Din egen helse kommer først

Din mentale og fysiske helse er viktigere enn å opprettholde et forhold som skader deg. Det er helt greit å prioritere deg selv.

‍

Hvordan håndtere sorg og tap

Å begrense eller bryte kontakten med familie kan føre til sorg og følelser av tap. Det er viktig å erkjenne disse følelsene og gi dem plass. Åndelige praksiser, samtaler med venner eller terapeuter, og selvomsorg kan hjelpe deg å bearbeide sorg og finne ny styrke.

Å stå støtt i en sjamanistisk eller animistisk tro når familien fordømmer deg, krever selvbevissthet, klarhet i egne verdier, og evne til å sette grenser. Det er viktig å søke støtte utenfor familien, vise respekt for andres tro, og ikke være redd for å prioritere din egen helse. Hvis familien bare bringer negativitet, er det helt greit å begrense eller bryte kontakten. Din tro og din helse er verdt å verne om.

Når du som sjamanist eller animist opplever sorg over tap av familie, spesielt i en situasjon hvor familien ikke aksepterer din tro eller  du kanskje har brutt kontakten, kan følelsene være både intenst og komplekse. Sorg over tap av familie er ikke bare et tap av personer, men også av tilhørighet, trygghet og identitet. Dette kan føles som en dypt innviklet sorg, fordi tapet ofte innebærer flere lag: tapet av den fysiske tilstedeværelsen eller relasjonen, tapet av felles verdier, og kanskje også tapet av forventninger til fremtidige felles erfaringer.

I en sjamanistisk og animistisk tradisjon sees døden og tapet som en naturlig del av livets syklus. Sjamanen er vant til å omgås død og overgang, og ser ofte på sjelen som noe som fortsetter sin reise etter at kroppen har forlatt denne verden. Likevel kan også sjamanen oppleve intens sorg over tapet av sine nærmeste. Dette skyldes at sorg er en universell menneskelig erfaring, og selv om man har en åndelig forståelse av liv og død, er det helt naturlig å føle savn, tomhet og smerte.

Sorgprosessen i sjamanistisk perspektiv deles ofte inn i faser, som kan hjelpe deg å finne veien gjennom følelsene. Først er det sjokket – en periode hvor man kan føle seg nummen, forvirret og utenforstående for omgivelsene. Dette er kroppens og sinnets måte å beskytte seg på mot overveldende smerte. Deretter følger selve sorgprosessen, hvor følelsene kommer til overflaten: tristhet, sinne, skyldfølelse, og kanskje også lettelse eller tilgivelse. I denne fasen er det viktig å gi seg selv rom til å føle og bearbeide følelsene, gjerne gjennom ritualer, samtaler eller å oppsøke naturen for å finne trøst og fornyelse.

Den siste fasen er tilgivelse – både av deg selv, av den du har mistet, og av andre involverte. Tilgivelse betyr ikke at du glemmer eller at smerten forsvinner helt, men at du kan akseptere det som har skjedd og gi slipp på bitterhet og anger. I sjamanistisk tradisjon kan ritualer og åndelige praksiser hjelpe deg å markere overgangen fra sorg til nytt håp, og å gi slipp på det som ikke lenger tjener deg.

Sorg over tap av familie kan også være spesielt vanskelig når tapet ikke bare handler om død, men om et brudd i forholdet – for eksempel at familien eller du har valgt å bryte kontakten på grunn av din tro. Dette kan føre til følelser av forlattelse, skyld og usikkerhet på egen verdi. Det er viktig å akseptere at disse følelsene er naturlige, og å gi deg selv tid til å bearbeide dem. Å søke støtte i åndelige nettverk, venner eller terapeuter kan være avgjørende for å komme gjennom sorgen og finne ny styrke.

Sjamanistiske perspektiver på sorg minner oss om at livet er en reise med både lys og mørke, og at sorg er en del av den menneskelige erfaringen som kan gi oss dypere innsikt, visdom og empati. Å tillate seg selv å sørge, og å bruke åndelige praksiser for å bearbeide tapet, kan hjelpe deg å finne mening og håp også i mørke tider.

‍

Kilder

Harner, Michael. The Way of the Shaman: A Guide to Power and Healing. HarperOne, 1990.

Ingold, Tim. The Perception of the Environment: Essays on Livelihood, Dwelling and Skill. Routledge, 2000.

Eliade, Mircea. Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press, 2004.

Bird-David, Nurit. "Animism" Revisited: Personhood, Environment, and Relational Epistemology. Current Anthropology, 1999.

Harvey, Graham. Animism: Respecting the Living World. Columbia University Press, 2005.

Kirmayer, Laurence J. "The Cultural Diversity of Healing: Meaning, Metaphor and Mechanism". British Medical Bulletin, 2004.

Walsh, Roger N. The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications, 2007.

Hultkrantz, Åke. Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad, 1992.

Strathern, Andrew J. Body Thoughts. University of Michigan Press, 1996.

Pals, Daniel L. Eight Theories of Religion. Oxford University Press, 2006.

Tylor, Edward Burnett. Primitive Culture: Researches into the Development of Mythology, Philosophy, Religion, Art, and Custom. John Murray, 1871 (klassisk animismeteori).

Lewis, Ioan M. Ecstatic Religion: A Study of Shamanism and Spirit Possession. Routledge, 2003.

Narby, Jeremy & Huxley, Francis (eds.). Shamans Through Time: 500 Years on the Path to Knowledge. TarcherPerigee, 2004.

Descola, Philippe. Beyond Nature and Culture. University of Chicago Press, 2013.

Vitebsky, Piers. The Shaman: Voyages of the Soul, Trance, Ecstasy and Healing from Siberia to the Amazon. Macmillan, 1995.

‍