Når livet endres

Livet er i stadig bevegelse. Noen ganger skjer forandringene sakte, nesten umerkelig, som årstidene som glir over i hverandre. Andre ganger kommer de plutselig og voldsomt – som når et forhold tar slutt, vi mister noen vi er glad i, mister jobben, eller må flytte fra alt vi kjenner. Slike livskriser og overganger kan ryste oss i grunnvollene. De kan fylle oss med sorg, frykt, forvirring – men også med håp, nysgjerrighet og mulighet for vekst.

I slike tider kan det føles som om bakken under oss forsvinner. Vi mister oversikten, kjenner oss små og sårbare. Det er da vi trenger støtte – fra oss selv, fra andre, og kanskje også fra noe større enn oss selv. Sjamanismen, med sine eldgamle røtter, tilbyr et sett med verktøy og symboler som kan hjelpe oss å navigere gjennom livets store overganger. Den minner oss om at vi ikke er alene, og at vi alltid kan finne veien videre – selv når alt føles mørkt og kaotisk.

‍

Livskriser og overganger – en del av livets sirkel

‍

Hva er en livskrise?

En livskrise er en periode der vi opplever at det gamle ikke lenger fungerer, men det nye ennå ikke har tatt form. Det kan være en ytre hendelse – som skilsmisse, tap av jobb, sykdom eller flytting – eller en indre prosess, som overgang til voksenliv, midtlivskrise eller aldring. Felles for alle kriser er at de utfordrer vår identitet, våre relasjoner og vår tro på fremtiden.

I vestlig kultur blir kriser ofte sett på som noe negativt – noe vi må “komme oss gjennom” så fort som mulig. I sjamanistisk tradisjon er kriser derimot en naturlig del av livets sirkel. De er overganger, terskler, portaler til noe nytt. De gir oss mulighet til å vokse, lære og finne nye sider av oss selv.

‍

Overgangsritualer

I mange tradisjoner har overgangsritualer vært en naturlig del av livet. Når et barn blir voksen, når noen gifter seg, føder et barn, eller dør, samles fellesskapet for å markere overgangen. Ritualene gir struktur, mening og støtte. De hjelper oss å gi slipp på det gamle, og å ta imot det nye.

I moderne samfunn har mange av disse ritualene gått tapt. Vi flytter, bytter jobb, eller går gjennom samlivsbrudd uten å ha noe rammeverk for å bearbeide det som skjer. Sjamanismen tilbyr en vei tilbake til slike ritualer – til symboler og praksiser som kan hjelpe oss å navigere gjennom endring.

‍

Sjamanistiske ritualer for livskriser og overganger

‍

Å gå gjennom portalen – overgangsritualer i praksis

Tenk deg at du står foran en dør. Bak deg ligger det gamle livet – det du kjenner, det som har vært trygt. Foran deg ligger det ukjente. Du vet ikke hva som venter, men du vet at du ikke kan gå tilbake. Dette er portalen, terskelen, overgangen.

I sjamanistisk praksis kan dette symboliseres gjennom ritualer der du fysisk eller symbolsk går gjennom en dør, en bue, eller en sirkel av steiner. Du kan lage en enkel seremoni for deg selv eller sammen med andre:

Finn et sted i naturen, eller lag en bue av greiner, steiner eller blomster.

Stå foran portalen og tenk over hva du forlater, og hva du ønsker å ta med deg videre.

Gå sakte gjennom portalen, og kjenn etter hva som skjer i kroppen og sinnet.

Når du har gått gjennom, kan du tenne et lys, synge en sang, eller bare sitte i stillhet og kjenne på det nye som venter.

Slike ritualer gir kroppen og sinnet en mulighet til å forstå at noe har endret seg. De gir oss styrke til å gi slipp, og mot til å ta imot det ukjente.

‍

Å finne veivisere i det indre landskapet

I sjamanismen er trommereisen et sentralt verktøy for å navigere gjennom livets kriser. Ved å lytte til monoton tromming, kan du gå inn i en meditativ tilstand der du møter dine egne indre bilder, symboler og hjelpere.

Når du står i en overgang, kan du bruke trommereisen til å søke råd fra kraftdyr, forforeldre eller åndelige veiledere. Kanskje møter du en bjørn som gir deg styrke, en ørn som gir deg oversikt, eller en eldgammel forfareller formor som minner deg om hvem du er.

Trommereisen kan gi deg nye perspektiver på krisen du står i, og hjelpe deg å finne mot og visdom til å gå videre.

‍

‍

Naturkontakt

Naturen er en av sjamanismens viktigste læremestere. Når livet er i oppløsning, kan det å være i naturen gi både ro og styrke. Å gå i skogen, sitte ved et vann, eller bare kjenne vinden mot huden, kan hjelpe oss å finne tilbake til oss selv.

I sjamanistisk praksis kan du be om støtte fra naturen – fra trærne, steinene, dyrene eller elementene. Kanskje kan du lage et lite ritual der du legger fra deg en stein, en grein eller en blomst som symbol på det du gir slipp på, og tar med deg noe nytt som symbol på det du ønsker å ta imot.

‍

Symboler og gjenstander

Sjamanismen bruker ofte symboler og gjenstander som bærere av kraft og mening. Når vi står i en livskrise, kan det være til stor hjelp å ha noe konkret å holde i, se på eller bære med seg som en påminnelse om styrke og beskyttelse. Dette kan være en stein, en fjær, en amulett eller et bilde som symboliserer det du ønsker å hente kraft fra. Mange lager egne talismaner eller kraftobjekter i forbindelse med ritualer, og gir dem en spesiell betydning gjennom bønn, sang eller meditasjon. Å bære slike symboler kan gi en følelse av trygghet og støtte i vanskelige tider.

‍

Fellesskap og sirkel

En grunnpilar i sjamanistisk praksis er fellesskapet. Livskriser kan føles isolerende, men i sjamanismen finnes det en sterk tradisjon for å samles i sirkel – et trygt rom hvor alle kan dele sine erfaringer, følelser og historier. I sirkelen er det plass til både sorg og glede, tvil og tro. Å bli sett og hørt i et slikt fellesskap kan være en kraftfull støtte i overganger. Det minner oss om at vi ikke er alene, og at vi kan hente styrke i hverandre.

‍

Fortellinger og myter – å finne mening i krisen

Sjamanismen er rik på fortellinger og myter som handler om overganger, død og gjenfødsel, og om helter som møter store prøvelser. Å lese, høre eller fortelle slike historier kan gi perspektiv og håp. Disse mytene minner oss om at kriser ikke er slutten, men ofte begynnelsen på noe nytt. De gir oss bilder og symboler som kan hjelpe oss å forstå vår egen situasjon på en dypere måte.

‍

Personlige fortellinger

Mange som har brukt sjamanistiske verktøy i livskriser, forteller om hvordan ritualer, trommereiser og fellesskap har hjulpet dem til å finne ro og retning. En kvinne som gikk gjennom en vanskelig skilsmisse beskrev hvordan hun brukte trommereiser for å møte sin indre styrke, og hvordan et lite ritual med steiner og lys hjalp henne å markere overgangen til et nytt liv. En ung mann som flyttet til en ny by fortalte om hvordan han laget et forfedrealter i sitt nye hjem, og hvordan det ga ham en følelse av tilhørighet og trygghet i det ukjente.

Å møte livskriser og store overganger er aldri lett. Men med sjamanistisk visdom kan vi finne verktøy som hjelper oss å navigere i det ukjente, gi slipp på det gamle, og åpne oss for det nye. Gjennom ritualer, symboler, trommereiser og fellesskap kan vi hente styrke, finne mening, og gå videre med mot og håp. Sjamanismen minner oss om at vi aldri er alene – at vi alltid kan finne veivisere i både det synlige og det usynlige, og at livet er en sirkel av evig forandring og mulighet.

‍

Kildehenvisninger

Eliade, M. (2004). Shamanism: Archaic Techniques of Ecstasy. Princeton University Press.

Winkelman, M. (2010). Shamanism: A Biopsychosocial Paradigm of Consciousness and Healing. Praeger.

Walsh, R. (2007). The World of Shamanism: New Views of an Ancient Tradition. Llewellyn Publications.

Rock, A. J., & Krippner, S. (2011). Demystifying Shamans and Their World: A Multidisciplinary Study. Imprint Academic.

Hultkrantz, Å. (1992). Shamanic Healing and Ritual Drama: Health and Medicine in Native North American Religious Traditions. Crossroad.

‍