Langt mot nord, under den åpne himmelen og de endeløse vidder, har det samiske folk i århundrer levd i nær kontakt med naturen. I denne rike og levende naturen har samene alltid visst at de ikke er alene. Bak steiner, i fjell, under jord og til og med i sjøen bor åndene – vokterne – som sørger for at balansen mellom menneske, dyr og planter blir opprettholdt. Blant disse åndene er det få som har vært mer respektert og fryktet enn hálddit.

‍

Hvem er hálddit?

I samisk folketro er háldi (flertall: hálddit) ulike skytsånder eller voktere som har sitt hjem i naturen. De bor under jorda, i fjell og hauger, og noen ganger i sjøen. Hálddit er ikke synlige for det menneskelige øyet, men deres nærvær kan føles. De har sine egne gårder, kirker og krøtter, akkurat som menneskene, men alt skjer i det skjulte. Det sies at hvis du kommer til et nytt sted og kjenner uro, eller ikke får fred til å sove, er det fordi hálddit allerede bor der. Da er det best å finne et annet sted å slå leir.

Hálddit er voktere av naturens rikdommer. De beskytter planter og dyr, og sørger for at ingen tar mer enn de skal. Hvis de behandles med respekt, kan de være hjelpsomme og gi lykke i jakt og sanking. Men hvis de krenkes, kan de straffe ved å holde tilbake byttedyr, gjøre folk syke, eller skape ulykke.

‍

En levende natur – animisme og åndstro

Samisk verdensbilde bygger på animisme, troen på at alt i naturen er besjelet. Dyr, planter, steiner, elver og fjell har alle sin egen ånd eller vokter. Hálddit er blant de viktigste av disse åndene, og deres rolle er å opprettholde balansen i naturen og beskytte de levende ressursene.

I denne forståelsen finnes det ikke et skarpt skille mellom godt og ondt. Naturens voktere kan både hjelpe og straffe, avhengig av hvordan menneskene oppfører seg. Respekt for hálddit og deres lover er derfor avgjørende for å leve i harmoni med naturen.

‍

Hálddit og deres rike

Hálddit har sitt eget rike, parallelt med menneskenes. De har gårder, beitedyr, og lever sine liv på samme måte som folk. Men alt er usynlig. Noen ganger kan man høre lyder eller merke uro, og da vet man at hálddit er nær. Det er fortalt at de har sine egne reinflokker, kyr og sauer, og at de passer på ville dyr og planter i sitt område.

Når samene skal bygge en gamme, reise et telt eller slå seg ned et nytt sted, er det viktig å kjenne etter om stedet var fredelig. Hvis ikke, kan det være tegn på at hálddit allerede bor der. Å forstyrre hálddit kunne føre til ulykke, sykdom eller at dyrene forsvant fra området.

‍

Hálddit som voktere av dyr

Dyr har alltid vært sentrale i samisk liv, spesielt reinen. Hálddit er voktere av alle dyr, både ville og tamme. De bestemmer om jegeren eller gjeteren skal ha hell eller uhell. Hvis man viser respekt, kan hálddit åpne for at dyrene viser seg, eller at reinen trives og formerer seg. Hvis man ikke viser respekt, kan dyrene forsvinne, eller man kan bli rammet av ulykke.

Det finnes mange historier om hvordan hálddit kan hjelpe eller straffe. En jeger som glemmer å ofre til hálddit før jakten, kan oppleve at han ikke ser et eneste dyr. En annen som gir en bit av sitt bytte eller en liten gave til hálddit, kan oppleve at dyrene plutselig dukker opp i hopetall.

‍

Hálddit som voktere av planter

Like viktig som dyrene er plantene. Bær, røtter og urter har alltid vært en del av samisk kosthold og medisin. Hálddit beskytter også plantene, og det er viktig å ikke ta mer enn man trenger. Hvis man sanker for grådig, eller ødelegger planter uten grunn, kan hálddit straffe ved å gjøre plantene usynlige eller få dem til å visne.

Det har vært vanlig å takke hálddit etter å ha sanket bær eller urter, for å vise respekt og sikre at plantene kommer tilbake neste år. Noen steder har det også vært vanlig å legge igjen en liten gave – en stein, en mynt eller en matbit – som takk til hálddit.

‍

Ritualer og ofringer til hálddit

For å holde seg på god fot med hálddit har samene utviklet en rekke ritualer og ofringer. Disse kunne være enkle, som å kaste en bit av maten på bakken, eller mer omfattende, som å ofre et dyr eller en verdifull gjenstand. Ofringen var alltid tilpasset hva man ønsket hjelp til – jakt, fiske, sanking eller beskyttelse mot sykdom.

Noaiden, den samiske sjamanen, hadde en spesiell rolle i kontakten med hálddit. Gjennom tromming og transe kunne noaiden kommunisere med åndene, be om hjelp eller forhandle om å få tilbake noe som var tapt. Men også vanlige folk kunne ofre og be til hálddit i hverdagen.

‍

Hálddit og barn

Hálddit er ikke bare voktere av dyr og planter, men også av mennesker, spesielt barn. Det finnes mange historier om hvordan hálddit kan ta til seg barn eller voksne. Gravide kvinner måtte være ekstra forsiktige, og det var mange ting de ikke skulle gjøre for å unngå å bli tatt av hálddit. For eksempel skulle de ikke gå alene i skogen, eller sove ute alene, spesielt når fødselen nærmet seg. Det ble sagt at hálddit kunne ta fosteret fra mors liv, og etterlate et fint arr, men kvinnen følte seg frisk som før.

Hvis noen ble tatt av hálddit, måtte de ikke spise maten som ble tilbudt. Hvis de klarte å holde ut i noen dager uten å spise, kunne de få komme tilbake til menneskenes verden.

‍

Hálddit i fortellinger og sagn

Samisk kultur har en rik tradisjon av fortellinger og sagn om hálddit. Disse fortellingene har blitt fortalt rundt bålet, fra generasjon til generasjon, og har lært folk hvordan de skal forholde seg til naturen og dens ånder.

En fortelling handler om en familie som slo leir ved et vakkert vann. Om natten fikk de ikke sove, og barna gråt uten grunn. Da de flyttet leiren, fikk de endelig ro. De forsto at de hadde forstyrret hálddit, og lærte å alltid lytte til naturens tegn.

En annen historie forteller om en jeger som mistet alt byttet sitt gang på gang. Til slutt skjønte han at han hadde glemt å takke hálddit. Da han ofret en bit av kjøttet, fikk han endelig hell i jakten igjen.

‍

Hálddit og samisk økologi

Hálddit er et uttrykk for samisk økologisk tenkning. Troen på at alt i naturen har en vokter, har lært samene å bruke ressursene med måte og respekt. Man tar bare det man trenger, og gir noe tilbake. Dette har bidratt til å bevare balansen i naturen, og har vært avgjørende for overlevelse i et krevende miljø.

Hvis man bryter hálddit sine regler, kan det få konsekvenser ikke bare for den enkelte, men for hele fellesskapet. Dyrene kan forsvinne, plantene kan slutte å vokse, og sykdom kan spre seg. Derfor har respekten for hálddit vært en grunnleggende del av samisk kultur og livsfilosofi.

‍

Hálddit i dag

Selv om mange i dag ikke tror bokstavelig på hálddit, lever respekten for naturen og dens balanse videre i samisk kultur. Fortellingene om hálddit minner oss om at vi er en del av en større helhet, og at alt vi gjør har konsekvenser for naturen rundt oss.

I moderne tid har hálddit også fått en plass i samisk kunst og litteratur, som symboler på motstandskraft, naturens krefter og det usynlige båndet mellom menneske og miljø.

‍

Kildehenvisninger

Nordlige folk: "Hálddit / gufhtarat"

Wikipedia: "Sámi shamanism"

Sjamanistisk Forbund: "Samisk tro, om guder og gudinner"

Heimskringla: "Samisk mytologi"

Religioner.no: "Samisk religion"

‍