Når du hører ordet „sjamanisme“, tenker du kanskje på fjerne folkeslag i Sibir eller Amazonasjungelen. Men visste du at sjamanisme også har røtter i Tyrkia, et land som knytter øst og vest sammen? I denne artikkelen skal vi ta deg med på en spennende reise gjennom historien, tradisjonene og troen som har formet Tyrkias sjamanistiske arv — en arv som fortsatt lever i dag, selv om landet i dag er dominert av islam.

‍

Hva er sjamanisme?

La oss starte helt fra begynnelsen. Ordet „sjaman“ stammer egentlig fra folket Tungusene i Sibir og betyr «den som vet». Sjamanismen er en eldgammel tro og praksis der sjamaner fungerer som forbindelsesledd mellom mennesker og åndeverdenen. Gjennom ritualer, trommer og transe prøver de å helbrede syke, spå framtiden, og opprettholde balansen mellom himmel, jord og underverdenen.

For sjamaner er ikke verden delt opp slik vi ofte tenker på den. Den består i stedet av tre (Eller flere) deler: himmelen, jorda og underverdenen. Sjamaner kan bevege seg mellom disse verdener for å hente kunnskap og hjelp, og de tror på åndene til forfedre og naturen. Denne troen på samspill med naturen og universet har vært en grunnpilar i mange gamle kulturer, inkludert for de tyrkiske folkeslagene.

Sjamanisme kan også sees på som en form for livsfilosofi, hvor harmoni og fred er sentralt. Den understreker menneskets enhet med naturen og alle levende vesener. Sjamaner har en pliktfølelse til å være beskyttere av folket og naturen, og deres ansvar går gjerne i arv gjennom familier og slekter.

‍

Sjamanismen i Tyrkias tidlige historie

Før islam ble den dominerende religionen i Tyrkia, var det sjamanismen som preget troen og livsstilen til de tidlige tyrkiske nomadene. For disse menneskene var himmelen – eller „Tengri“, som de kalte den høyeste guddommen – et symbol på godt og hell. Tengri var en mektig himmelgud som representerte styrke, skjønnhet og rettferdighet.

Tyrkerne levde et nomadeliv, tett knyttet til naturen og med en dyp respekt for åndeverdenen. De så på jorda som bindeleddet mellom himmel og underverden, og underverdenen som et mørkere og mer farlig rike. Sjamanene hadde en viktig rolle som veivisere mellom disse rikene, og de formidlet kontakt til forfedrenes ånder.

En av de mest fascinerende symbolene i tyrkisk mytologi knyttet til sjamanismen er Livets tre — et mektig symbol på verdens midtpunkt som forbinder jord, himmel og underverden. Ifølge denne troen kommer menneskene fra trærne, og treet er voktet av ånder og mystiske vesener. Dette symbolet er ikke bare en del av historien, men gjenspeiler også en livsfilosofi om vekst, gjenfødelse og samhold.

Denne troen på naturens hellighet og vedvarende gjenfødelse gjenspeiles også i sjamanenes ritualer, der de søker å gjenopprette balanse når det oppstår uro i naturen eller mellom mennesker.

‍

Ånder, guder og gudinner

Tyrkiske sjamaner benyttet ofte kraften i rytmisk tromming kombinert med sang og dans for å komme i transe. Trommen, kalt "dohol" eller "kız-derd", er ikke bare et musikkinstrument, men et hellig redskap som representerer universets hjerterytme.

Sjamanene opptrådte som mellommenn som kommuniserte med flere typer ånder. Disse inkluderte forfedre, naturånder (som fjell- eller elveånder), og mektige himmelske vesener som Tengri. Det fantes også nattlige ånder som både kunne bringe sykdom eller beskytte mot onde krefter.

Blant guddommene spilte også Umay, en gudinne for fruktbarhet og beskyttelse, en viktig rolle. Hun var ofte sett på som moren til alle mennesker og dyr og beskyttet også barna. Hennes plass skiller seg ut ettersom mange andre sjamanistiske tradisjoner ikke har en tilsvarende sterk morfigur.

En annen unik egenskap ved tyrkisk sjamanisme er troen på "İye" - åndelige voktere av naturen og rommet rundt mennesker, som kunne være knyttet til trær, fjell eller hus. Disse åndene krevde respekt og beskyttelse for å sikre harmoni.

‍

Likheter med andre sjamanistiske tradisjoner

Selv om tyrkisk sjamanisme har særegne trekk, deler den mange kjennetegn med andre former for sjamanisme. Som nevnt med Livets tre, har lignende symbolikk blitt funnet i siberiske og sentralasiatiske sjamanistiske verdensbilder, der et tre binder sammen ulike verdener.

Bevegelsen mellom himmel, jord og underverden, bruken av trommer og ritualer for å fremkalle transe, og rollen som healer og veiviser er felles kjennetegn som binder tyrkisk sjamanisme til tradisjoner i Sibir, Mongolia og til og med de nordiske områdene.

‍

Forsøk på gjenoppliving av tyrkisk sjamanisme

I nyere tid har det vært voksende interesse blant enkelte grupper i Tyrkia for å gjennopplive gamle sjamanistiske tradisjoner. Dette skyldes en større lengsel etter kulturell identitet og tilknytning til tidligere troer i møte med moderne globalisering og tap av tradisjonelle praksiser.

Noen arrangerer workshops og ritualer som etterligner gamle sjamanistiske seremonier, og enkelte akademikere og kulturarbeidere forsøker å gjenoppdage og formidle kunnskap om Tengri-troen og tilknyttede praksiser.

Denne revival-bevegelsen er ikke uten utfordringer, da islamske majoritetsnormer og moderne sekulære holdninger ofte begrenser offentlig uttrykk for slike tradisjoner. Likevel finnes det et økende ønske om å utforske samspillet mellom gamle og nye trosformer.

‍

Beslektede levende sjamanistiske kulturer rundt Tyrkia

Det tyrkiske landområdet ligger som et knutepunkt mellom flere folkegrupper med levende sjamanistiske eller relaterte tradisjoner. For eksempel har sentralasiatiske land som Mongolia, Kasakhstan, og Kirgisistan samfunn hvor sjamanisme fortsatt er i daglig bruk, med levende praksis og læresystemer.

I nabolandet Georgia og deler av Russland nord for Tyrkia, spesielt hos de kaukasiske folkegruppene som ingusjetere og tsjetsjenere, finnes også sjamanistiske levninger og ritualer i aktivt bruk, som deler likhetstrekk med tyrkisk tradisjon.

Disse forbindelsene understreker hvordan sjamanismen i Tyrkia er en del av et større økologisk og kulturelt nettverk i Eurasia, og ikke et isolert fenomen. Dette gir håp om at samspill og kunnskapsdeling på tvers av landegrenser kan bidra til bevaring og fornyelse.

‍

Fra sjamanisme til islam – en kulturreise

Når tyrkiske folkeslag begynte å leve mer bofast liv og islam ble introdusert, skjedde det en stor endring i deres religiøse landskap. Islam, med sin egen patriarkalske struktur og trospraksis, ble den nye dominerende troen. Men som med mange kulturer som møter nye religioner, tok ikke folkens gamle sjamanistiske tanker helt slutt.

Mange skikker og tradisjoner fra sjamanismen levde videre i hverdagslivet — ofte uten at folk lenger visste at de stammet fra en så gammel tro. Dette handler om ting som å kaste vann bak seg som en form for avskjedshilsen, banke på tre for å beskytte mot onde ånder, eller binde en rød tråd rundt hodet på kvinner etter fødsel for å skjerme mot ulykke.

Andre ritualer som fortsatt praktiseres, stammer også fra sjamanisme, som en spesiell bruk av bly for å bli kvitt uheldige ånder, eller troen på at nymånen bringer med seg håp og nye begynnelser. I tillegg er tallet 40 hellig, noe som også har blitt integrert i islamske skikker i Tyrkia, blant annet gjennom perioden etter dødsfall.

Disse gamle tradisjonene integreres sømløst i islamsk praksis, og viser hvordan religioner og kulturer kan smelte sammen og skape rike, flerfoldige trosliv.

‍

Sjamanistiske symboler i dagens Tyrkia

Selv om de fleste tyrkere i dag er muslimer, kan man fortsatt finne spor av sjamanismen i deres liv. Mange bruker fortsatt det blå øyets amulett som beskyttelse mot onde øyne, et symbol som direkte stammer fra gamle tyrkiske sjamanistiske tradisjoner.

Musikk er også en viktig del av ritualene. Sjamaner brukte trommer og lutt i sine seremonier for å fremkalle transer og kontakt med åndene. Denne musikalske tradisjonen har fortsatt i Tyrkia gjennom folkemusikk og ritualer knyttet til religiøse feiringer.

Tepper som veves i Turkmena-stil, med symboler som slanger og skorpioner, er også et kulturelt arvestykke fra sjamanismens tid, der slike dyrebilder symboliserte beskyttelse og makt.

Det finnes også mange tradisjoner knyttet til naturlige fenomener, som nymånen, som fortsatt gir folk en følelse av ny start og håp – en arv fra troen på himmelguden Tengri.

‍

Sjamanismens betydning i dag og kulturell arv

Det fascinerende er at sjamanismen i Tyrkia ikke bare er historien om en gammel tro, men representerer også en kulturell kode som binder fortid og nåtid sammen. Selv om islam er det meste utbredte trossystemet, lever sjamanismens verdier og skikker i mange tyrkers hverdagsliv og tanker.

Disse tradisjonene skaper en følelse av tilhørighet og trygghet, og minner oss om menneskets evige forbindelse til naturen og universets mystiske krefter. Det viser også hvordan religioner og kulturer blander seg og påvirker hverandre gjennom tidene.

Det er også interessant å merke seg hvordan enkelte verdier fra sjamanismen, som fellesskap, respekt for naturen, og respekt for forfedrene, fortsatt er viktige idealer i tyrkisk kultur. Dette viser at sjamanisme fortsatt har en levende verdi, ikke bare som historie, men som en kulturell kraft.

‍

Sjamanisme sett i lys av moderne tyrkisk samfunn

I dagens Tyrkia finnes det også grupper som utforsker og bevarer eldre tro, som for eksempel alevismen, som til en viss grad inneholder elementer av mystikk og spor av tidligere sjamanistiske praksiser. Disse minoritetsgruppene er viktige fordi de illustrerer hvordan gamle tradisjoner kan overleve i ny form og fortsette å påvirke folks religiøse og kulturelle identitet.

Mange unge tyrkere og internasjonale interesserte søker nå i økende grad forståelse for gamle trossystemer som sjamanismen. Det blir sett på som en vei til å gjenopprette balanse mellom mennesket og naturen, en respons på moderne samfunns utfordringer som miljøødeleggelse og fremmedgjøring.

Sjamanismen i Tyrkia er et levende eksempel på hvordan gammel tro kan forme og berike en nasjons kultur, selv i møte med nye trosretninger. Det er en påminnelse om at vi bærer våre gamle historier og tradisjoner med oss, skjult i hverdagens små ritualer og skikker. Når man banker på tre, tenner et lys eller ser opp på nymånen i Tyrkia, er det som om en bit av fortidens magi fortsatt hvisker til oss.

Kilder:

Bates, Daniel. "21. Yzylda Kültürel Antropoloji: İnsanın Doğadaki Yeri", İstanbul Bilgi Üniversitesi Yayınları, 2009.

"Shamanism, Etymology." Crystalinks. www.crystalinks.com/shamanism.html

"Şamanizm, İnanç ve İbadetleri." Dünya Dinleri. www.dunyadinleri.com/samanizm.html

"Early Turkic Mythology and Shamanism." Wikipedia. en.wikipedia.org/wiki/Turkic_peoples#Mythology

"Shamanizm ve Türkler." Historical Sense. www.historicalsense.com/Archive/Samanizm2.htm

"Turkic Mythology, Symbols." Wikipedia. en.wikipedia.org/wiki/Turkic_mythology

Girgin, "Ansiklopedi Şamanizm." www.girgin.org/ansiklopedi/samanizm.htm

‍