Romuva, baltisk paganisme

Romuva er en moderne revitalisering av førkristen baltisk religion, som opprinnelig ble praktisert av de gamle litauerne og prøyssere før kristendommens innføring. Bevegelsen, som fikk sitt navn fra et gammelt baltisk tempel kjent som Romuva, fokuserer på å gjenopplive og praktisere gamle ritualer, tro og verdier som er nært knyttet til naturen.

Historisk Bakgrunn
Den baltiske regionen, som inkluderer dagens Litauen, Latvia, og deler av Øst-Polen, hadde en rik og kompleks religiøs tradisjon før kristningen i det 14. århundre. Denne religionen var polyteistisk og sentrert rundt naturtilbedelse, med guddommer som Perkūnas (tordenguden), Žemyna (jordens gudinne), og Laima (skjebnegudinnen).

Revitalisering av Romuva
På 1900-tallet, spesielt etter Litauens selvstendighet fra Sovjetunionen i 1991, begynte interessen for å gjenopplive baltisk paganisme å vokse. Denne bevegelsen fikk navnet Romuva, etter det gamle prøyssiske helligstedet som representerte et viktig sentrum for førkristen religiøs praksis.

Moderne Romuva fokuserer på å rekonstruere og praktisere de gamle baltiske ritualene, feiringer og åndelige tradisjoner. Romuva-bevegelsen legger stor vekt på harmoni med naturen, familiens betydning, og lokalsamfunnets integritet.

Sentrale Personer
En av de mest fremtredende skikkelsene i revitaliseringen av Romuva er Jonas Trinkūnas. Han var en ledende figur i den baltiske neopaganistiske bevegelsen og grunnla samfunnsorganisasjonen Romuva. Trinkūnas arbeidet utrettelig for å gjenopplive gamle baltiske tradisjoner og seremonier, og hans innsats har vært avgjørende for bevegelsens vekst og suksess.

Etter Jonas Trinkūnas’ død i 2014, har hans datter, Inija Trinkūnienė (foto), fortsatt hans arbeid og blitt en sentral skikkelse i bevegelsen. Hun har bidratt til å spre kunnskap om Romuva både nasjonalt og internasjonalt, og fortsetter å lede seremonier og ritualer.

Romuva og Sjamanisme
Romuva og sjamanisme deler flere likheter, til tross for deres forskjellige kulturelle og geografiske opprinnelser. Begge tradisjonene legger stor vekt på naturen, åndeverdenen, og praktisering av ritualer for å oppnå åndelig balanse og harmoni.

Naturtilbedelse: Både Romuva og sjamanisme har en dyp respekt for naturen. Romuva-feiringer er ofte knyttet til jordbrukssykluser og naturlige fenomener, lik sjamanistiske ritualer som ofte utføres i samsvar med naturens rytmer.

Åndelige Vesener: Romuva og sjamanisme anerkjenner eksistensen av åndelige vesener og guddommer. I Romuva er disse gudene ofte knyttet til naturkrefter, som Perkūnas (tordenguden) og Žemyna (jordens gudinne), mens sjamanisme inkluderer ånder som kan være forfedre, dyr, eller naturånder.

Ritualer og Seremonier: Begge tradisjonene legger stor vekt på ritualer og seremonier. I Romuva er disse ofte knyttet til årstidens skiftninger og livssykluser som fødsel, ekteskap og død. Sjamanistiske seremonier inkluderer ofte trommespill, sang og dans for å oppnå transe og kommunikasjon med åndeverdenen.

Helbredelse: Både Romuva-prestene (vadúgas) og sjamaner utfører helbredende ritualer. I sjamanisme er helbredelse ofte knyttet til fysiske og psykiske sykdommer ved hjelp av åndereiser og naturmedisiner. I Romuva kan helbredelse være mer symbolsk, men like viktig for samfunnets helse og velvære.

Romuva i Dagens Samfunn
I dag spiller Romuva en viktig rolle i å bevare og fremme baltisk kultur og identitet. Bevegelsen arrangerer årlige festivaler som Rasos (sommer solhverv) og Vėlinės (forfedrenes dag), hvor deltakerne samles for å utføre tradisjonelle ritualer, synge gamle sanger, og gjenoppleve deres forfedres skikker.

Romuva har også fått anerkjennelse fra litauiske myndigheter som en legitim religion, noe som gir den samme juridiske status som andre religiøse samfunn. Denne anerkjennelsen har styrket bevegelsens posisjon og tillatt den å vokse videre.
Romuva representerer en viktig revitalisering av baltisk kultur og religiøs praksis. Gjennom sitt fokus på naturtilbedelse, åndelighet, og samfunnsritualer, deler den mange likheter med sjamanisme. Sentrale figurer som Jonas Trinkūnas og Inija Trinkūnienė har vært avgjørende i å bringe denne gamle tradisjonen inn i det moderne samfunnet, og deres arbeid fortsetter å inspirere og veilede nye generasjoner av Romuva-utøvere.

Mer om
Hovedmedlemsskap i Sjamanistisk Forbund er gratis

Mer fra "

artikler

"

Se alle
artikler
02
.
07
.
2024
0
Sjeletap
artikler
19
.
06
.
2024
0
Nordisk Åsatru
artikler
27
.
03
.
2023
0
vakttelefon
artikler
28
.
09
.
2020
0
Reinens horn
artikler
12
.
08
.
2020
0
Månen
artikler
25
.
05
.
2020
0
Svettehytte