‍Den hvite bøffelkvinnen
I følge sagnet ble den åndelig kunnskap og Den Hellige Pipen overlevert for over 500 år siden fra en medisinkvinne kalt Den Hellige Bøffelkvinnen

av siouxindianerne (lakota). Hun fikk navnet etter den hvite bøffelkalven, det mest hellige og mest sjeldne dyret for folket på de store steppene. Selv mange lakota-souix i dag ser på seg selv som elever av Den Hvite Bøffelkvinnen.

Hellig pipe, lang tradisjon

En hellig pipe er som navnet tilsier en gjenstand som skal behandles med den største respekt.
For min del har jeg også den største respekt for denne tradisjonen og menneskene som har
utført dette i mange år over flere generasjoner. Noe som gjør sitt til at jeg er veldig  sær på hvem jeg vil utføre denne seremonien med. Alle deltakerne i en slik seremoni må være genuint interreSsert i dette. Jeg ønsker på ingen måte å stjele dette fra de nordamerikanske indianerne men ser at dette er en flott måte i å samarbeide med skaperverket og åndene på. Dette er et for sterkt verktøy til kun å la et lite utvalg av mennesker få praktisere dette. Menneskeheten står nå ved stupet av sin eksistens og jeg er sikker på at denne tradisjonen er en av flere viktige biter som skal til for at vi skal kunne bevege oss bort fra dette stupet.  Denne tradisjonen utføres nå over hele verden. Jeg komme også til å dra inn litt av mitt eget for å gjøre seremonien mer personlig og rett for både deg og meg. Det har i mange mange år i USA vært forbud for indianerne å bruke den hellige pipen i seremonier. Tror det var først i 1974 dette forbudet ble opphevet av den amerikanske stat. Pipebærere i den gamle vilde vesten ble gjerne drept og mishandlet av den hvite mann så det er ikke så rart at mange indianere føler at den hvite mann skal holde seg langt unna denne tradisjonen. I gamle dager var en pipe enormt kostbar. Det kunne gjerne koste en hest i betaling for å få seg en pipe. Det er en regel i dag som sier at man ikke skal kjøpe en pipe men få den i gave eller man skal lage den, gjerne at den hellige steintypen catilinite (en rød type). Det er bare er indianerne som får utvinne og selge denne steinen. For å få frem denne steintypene fra fjellet bruker man primitivt utstyr. Min pipe ble bestilt av meg men betalt (tja, delbetalt J ) av mine kjære barn slik at jeg kunne få den i julepresang. Pipen ble kjøpt på ebay fra USA. Den er laget av indianere. Etter å ha lest noen bøker og hørt på noen lydfiler, lest artikler etc om denne hellige seremonien må jeg si at jeg føler sterk energi når jeg fyrer opp pipen. For meg føles dette helt rett i min praksis som sjamanistisk praktiserende utøver.

Black Elk

Enkelte viktige ”kjøreregler”

1) Kvinner i sin månedlige syklus skal ikke ta på pipen. Ikke fordi at de anses som er urene av noe slag men pga at de sterke kreftene som kvinnen innehar denne perioden i tillegg til den sterke kraften som er i pipen rett og slett kan ødelegge pipen.

2) Man skal ikke ha tatt rusmidler under 24 timer før en pipeseremoni. Dette inkluderer da også alkohol. Det er mange som ikke tar i pipen hvis det er f.ek.s mindre enn 3 døgn siden man har smakt alkohol. Alkohol fører til at det blir et svakere forhold mellom deg og pipen og det blir da minimalt med kraft i seremonien.

3) Man skal aldri gå over pipen.

4) Man skal aldri legge pipen rett på et gulv/bar bakke. Den skal ligge på et seremoniteppe, alter e.l.

5) Man skal aldri ta betalt for å avholde en pipeseremoni men man kan motta gaver i form av sjokolade, tobakk o.l.

6) Pipen er delt i 2 deler. ”Bollen” (”chanupa” på Lakota/ ”bowl” på engelsk) skal alltid holdes med venstre hånd og ”pipestykket” alltid (”calumet” på Lakota / ”stem” på engelsk)
med høyre. Hånd. Disse 2 delene representer yin og yang, mannlig og kvinnelig energi.
Bollen representerer også for mange Moder Jord mens pipemunnstykket representer alt
levende på Moder Jord. Bollen representerer også steinfolket mens pipemunnstykket
representerer plantefolket.

7) Pipen eies av Skaperen og alle spirits/ånder og skal aldri selges.

8) Jeg har innført en regel (for meg selv der jeg er seremonileder) at alle elementene skal
være representert. Hvis det ikke er et vann i nærheten tar jeg med vann og heller det i en bolle.
Jeg bruker alltid et bål i forbindelse med en slik seremoni. Jord skal også være representert.
Luften er alltid representert på en enkel måte J

9) Tobakkstypen jeg bruker er av merket Manitou. Denne tobakken blander jeg gjerne med
sweet grass og salvie (sistnevnte kjøpt i poser på helsekosten). Etter hvert vil jeg dyrke
salvien selv (og tørke den i en dehydrator). Jeg bruker lange fyrstikker til å fyre opp pipen og  som jeg også stapper pipen med underveis i seremonien.

10) Det er viktig at man på forhånd har bønnene klare. Det er viktig med en intensjon til dette ritualet. Det kan for mange bli mer kraft i bønnen hvis man sier dem høyt men dette er selvsagt ikke et ”must”.

11) Røyken skal IKKE innhaleres.

12) Alle deltakerne skal uttrykke seg på en måte som en start på seremonien og som en avslutning på seremonien. Man kan da uttrykke seg igjennom en dans, sang, toning,
spille et instrument (tromme, rasle, lydbolle, munnharpe etc). Dette er en viktig del
i forbindelse med at deltakerne tar aktivt del i seremonien – samt følelses at vi deler noe
intimt, sterkt og vakkert i sammen – noe denne seremonien i aller høyeste grad er.

13) Ja, man kan være med på pipeseremoni uten å røyke. Man bare holder i pipen i stedet
for å røyke. Man sier bønnen og sender pipen videre.

14) Det skal ikke prates ”unødvendig” før seremonien er over. Selve seremonien skal utføres
i stillhet utenom hver enkelts uttrykk før og etter at pipen har gått rundt samt når man sier
selve bønnene. Dette er veldig viktig. Etter seremonien er det klart for det sosiale.
Da kan man kose seg med te/kaffe, kjeks, kake etc.

Om selve pipen
Pipen r i 2 deler som monteres i sammen før seremonien. Steinen på bollen er av type rød pipesten og kalles catlinite. Den kommer som oftest fra Minnesota og  er en hellig sten for de nordamerikanske  indianerene. Denne steinen ”høstes” på god gammel måte uten kraftfull verktøy. Når man har hentet ut denne røde steinen legger man gjerne igjen tobakk eller andre offergaver som takk. Det er kun indianerne som får lov til å hente ut og selge den steinen. Pipemunnstykket er gjerne laget ut av sandeltre.

Selve seremonien
Man begynner med å pakke ut pipebollen (stein) og pipemunnstykket (tre). Deretter legges
pipen på et teppe, pipen skal aldri legges direkte på bakken. Hele pipen og alle remedier, inkludert tobakken, blir renset eller det vi kaller ”smudget” av hvit salvie. Alle personene som
skal være med på seremonien skal også ”smudges”. Venstre hånd skal alltid holde på bollen
og høyre hånd holdes på pipemunnstykket.

HVER DELTAKER UTTRYKKER SEG
Man kan da uttrykke seg igjennom en dans, sang, toning, spille et instrument (tromme, rasle, lydbolle, munnharpe etc). Dette utføres så lenge deltakeren ønsker det selv.

BE OM TILLATELSE
2) Hold pipemunnstykket over hodet og spør åndekreftene om tillatelse til å røyke pipen. Hvis den innvendige følelsen sier ja så blir det seremoni og hvis den indre stemmen sier nei, at dette blir helt feil, skal man ikke røyke pipen, enkelt og greit. Har man fått et ja setter man
pipestykket inn i bollen. Seremonien har nå startet.

TA I TOBAKK/URTER
3) Man tar nå pipen ned slik at man kan legge inn små mengder med tobakk (og/eller urter o.l.). Ta først litt tobakk og hold det over hodet – vendt mot Skaperen . Takk Skaperen for livet, denne dagen og be om at denne seremonien blir velsignet og om hjelp i forbindelse med bønnene.

TAKKER SKAPERVERKET OG BER OM HJELP TIL BØNNER
4) Deretter tar man hånden (med tobakken) ned – vendt mot Moder Jord. Man takker Moder
Jord for alt man har, ettersom alt vi eier kommer fra henne – inkl. vår egen kropp. Vi ber
også Moder Jord om hjelp til bønnene.

HENVENDELSE TIL HIMMELRETNINGENE
5) Deretter henvender man seg til alle himmelretningene (med tobakken i hånden), en etter en med den samme bønnen : Om styrke og kraft til bønnene vi skal be.

MER TOBAKK – FLERE BØNNER – INVITERE FLERE ÅNDER
6) Nå kan man legge litt tobakk i pipen – deretter tar man litt tobakk opp fra medisnpungen
igjen – man repeterer den første handlingen. Så derfor blir det samme ritual og samme bønner om igjen. Først til Skaperen, så til Moder Jord før alle himmelretningene. Rett før man skal legge tobakken i bollen skal man stoppe opp litt. Man skal sense om det er andre ånder som
også ønsker å bli med invitert med på seremonien.. Dette kan være ånder i form av forfedre, ånder fra området der seremonien utføres, dyreånder eller planteånder osv. Det er viktig at vi bare inviterer inn ånder som bryr seg om oss – som ønsker det beste for oss.
Etter at man har spurt om det er flere ånder som ønsker å være med putter man mer tobakk
i pipen. Deretter repeterer man hele prosessen til pipen er full av tobakk (der man for hver gang spør om det er andre ånder som ønsker å være med å hjelpe i forbindelse med seremonien).

OPPSTART AV RØYKING
7)  Pipen er nå laddet og man er klar til å røyke den. Hold pipemunnstykket mot munnen
og fyr opp. Når man har fyrt opp pipen skal skal pipemunnstykket peke mot Skaperen (mot himmelen). Skaperen tar det første trekket. Mens man venter på at Skaperen tar det første
trekket sender man noen bønner (til Skaperen) om at bønnene vi/jeg skal har vil bli ”velsignet” (litt belastet ord dette men føler at det er vanskelig å finne det norske ordet for ”blessed”). Når denne korte bønnen er over snur man pipemunnstykket og tar den i munnen og røyker.

PIPE I KLOKKERETNING
8) Det å holde og snu pipen skal gjøres på spesielle måter. Bollen (steindelen) skal alltid holdes i venstre hånd og hele pipemunnstykket (tredelen) skal holdes med høyre hånd.
Og pipen skal alltid vris og sendes rundt i klokkeretningen (med sola). Enkelte indianerstammer har sendt pipen moturs (mot sola) hvis seremonien er i forbindelse med en tragedie e.l.

NY OPPFYRING AV PIPEN
9) Når pipen slukner (noe han mest sannsynlig vil gjøre flere ganger under seremonien) er det
Bare å fyre den opp igjen. Først blåser man da røyk opp til Skaperen, så ned til Moder Jord, deretter i hver himmelretning med start  mot SØR og avsluttes mot ØST.

SI BØNNENE
10) Nå er man kommet frem til tiden man skal si bønnene. Det sises at bønnene blri bedre hørt hvis man sier dem høyt. Dette må man selvsagt ikke hvis man ikke føler for det.
Hvis man er alene : Si bønnen(e) og sitt stille og hør på svarene.
Hvis man er flere : Si bønnen(e) og send pipen videre til personen til VENSTRE for deg.
(altså med solen).
For de som ikke ønsker å røyke kan man holde i pipen og si bønnen(e) før den sendes videre
til neste person.

AVSLUTNING
11) Når pipen kommer tilbake til personen som startet det hele (mest sannsynlig seremonileder) skal ”førstemann” røyke opp pipen hvis det ikke er ønske fra deltakerne om at den skal sendes rundt en gang til. Deretter holder man pipen vendt opp mot Skaperen og takker Skaperen, Moder Jord, de 4 himmelretningene samt eventuelt andre ånder hvis de var tilstede. Når dette er gjort føler man at denne seremonien er utført for alle vesener, ånder og
energier i universet ved å si frasen ”til alle mine relasjoner”. Deretter demonterer man pipen.
Restene i pipen legges på stedet der seremonien er utført som en takk til stedet.

– Hver deltaker uttrykker seg igjen – SEREMONIEN ER DERETTER OVER.

SOSIALT SAMVÆR
12) Da er det tid for samtaler, kaffe, te, kaker, kjeks etc etc.

Referanser
En del av infoen her er hentet fra redaktør av sacred Hoop magazine Nicholas Breeze Wood, og fra boken ”The Sacred pipe – Black Elks account of the seven rites…” av
Joseph Brown, samt boken ”The way of the sacred pipe” av Jim Tree.
Teksten i denne infoen er tilrettelagt, oversatt og skrevet av Tom Engelbrecht. Når det
skrives ”jeg” i teksten så er det basert på Tom Engelbrechts måte å gjøre det på.

‍