Runen Hagal – Hagalaz

Nå kommer uværet, nå drønner hagl innover landskapet.

Vi er kommet til den niende runen, men Hagal er den første runen i Hagals ætt.

Den gangen jeg begynte å studere runen Hagal var jeg ikke sikker på om jeg likte den. Jeg synes den var skummel og var litt usikker på hvordan jeg skulle forholde meg til den. Den var flott å se på. Den lignet en port og en port betyr stengsel, eller så kan den åpne seg og gi oss adgang til noe nytt. Desto mer jeg studerte den, desto mer kom jeg på gli – og jeg begynte faktisk å se på Hagal med et mindre skeptisk blikk.

I Danmark deltok jeg på et urtekurs og kom i kontakt med ei dame fra Færøyene som opplyste meg om at Hagal ble betraktet som representant for nornen Urd og Urd representerer fortid. Samme dag som jeg fikk vite om forbindelsen mellom Urd og Hagal kom det faktisk et kraftig haglvær. Fyttikatta, som det haglet. Uværet varte ikke lenge, men det var voldsomt da det sto på. Regnværet som fulgte etter, var mildt og plutselig kom sola frem. Jeg tok meg en tur uti de «dejlige danske skover» og tok med meg Hagal i tankene. Haglværet hadde kommet brått og det hadde ikke vart lenge … Og når jeg tenkte etter varer aldri «villskapens raseri» lenge. Men, fortid?

Vel, vi tar valg som fører til dumme eller ikke-ikke dumme oppgjør. Vi kan velge feil, vi er – tross alt – bare mennesker, vi kan knytte til oss feil folk eller vi kan gjøre oss opp en mening om noe som viser seg å være feil. Jeg begynte å se mer av Hagals personlighet.

Dagen etter gikk jeg rundt i kursstedets hage og så hvordan haglværet hadde slått i stykker en del planter og jeg huffet meg. Færøykvinnen sa at dette gjorde da slett ingenting, for haglværet hadde bare ryddet litt. Vekk med det svake, inn med det levedyktige. Jeg måtte smile, hun hadde rett. Naturen har sin, ofte brutale, måte å rydde opp på. Jeg ser bare fugleungenes kamp for å overleve. En dag kommer: «fly or die» og det er ikke noe kjære mor, ut av rede skal pippen. Da må vingene bære og mattvettet må være på plass. Det er fuglenes Hagal-opplevelse.

Hagal sier ofte: «Hva lærte du av fortiden?» Så sender Hagal regning … og noen ganger sender Hagal en brutal inkasso. Så, hva lærte vi av fortiden?

Jeg hadde en venninne som stadig havnet sammen med brutale menn, med den elendigheten det fører med seg. Mennene slo, hun hylte. Men, ymtet vi frempå at hun burde gå sin vei … «Jeg er jo så glad i han da». Så slo mennene mer og hun hylte mer. Repeat! Repeat! Repeat!

En dag satt hun i en lånt kjellerleilighet, med milliongjeld og ute av stand til å takle livet. «Hva har jeg gjort for å fortjene dette?» survet hun. Jeg orket ikke å forklare. Så fant hun seg en ny type, som var like brutal som de foregående. Hun var ikke klar for å ta tak i livet sitt, jeg gikk min vei og brøt all kontakt. Hun ville ikke lære av fortiden, uansett hvor mange ganger hun støtte på «Hagal». Porten til fremtiden var lukket, og det var hun selv som hadde lukket og låst den.

En nabo hadde vært alkoholiker i femten år. Hun møtte Hagal i form av ekteskapsbrudd, sparken fra jobben og elendig økonomi. Hun valgte et opphold på en klinikk, ble rusfri og tok tak i livet sitt. Hun møtte Hagal med fortvilelse og frykt, men hun tok det rette valget og fikk et mye bedre liv ut av dette. Lærer vi noe i møtet med Hagal, så lærer vi alltid noe verdifullt.

Det sies også at Hagal er Hels rune. Hel er dødsgudinnen i norrøn mytologi som tar de sjelene som ikke dør i kamp. Det er de fleste av oss, får jeg håpe. Jeg har i alle fall ikke noe ønske om å komme til Vallhall … nei, jeg vil bli hentet av Hel, «hel-vetes» gammel … og nyte fredelige dager i Hels rike. Så kan ungdommen rase og krige og herje i Vallhall.

Vel, vel, vel, Hagal minner deg på at du en eller annen gang møter fortiden din og det er opp til deg om det møte blir en sur regning eller en søt belønning. Andre kan også påføre deg regninger, men disse kan man gjøre lite med. Hvis et menneske går inn for å gjøre skade på deg uten at du er direkte eller indirekte «med-skyldig», så er dette en «menneskelig naturkatastrofe» og dette kan vi ikke noe for, like lite som vi kan noe for flodbølger, jordskjelv og tordenvær. Men, stort sett er det våre fingeravtrykk på det meste som skjer, husk det.

Ofte går en Hagal-hendelse forut før vi får en spirituell oppblomstring. Mange har funnet den åndelige veien etter å ha møtt en Hagal-krise. Jeg leste boka «Munken som solgte sin Ferrari» og det var som å lese om «Hagal og ånden».  

Jeg ser på Hagal som en Skorpion-rune. Stjernetegnet Hagal og Skorpionen har mye til felles. Skorpionen lærer gjennom erfaringer og i denne gata er også Hagal.

Saturn er den planeten som ligger nærmest opptil Hagal. Saturn er en streng læremester og det er ikke enkelt å møte Saturn i en lære-situasjon, men desto bedre er belønningen når det gjeve diplomet fra Saturn-skolen henger på veggen :-)

Av Tarotkort velger jeg både Tårnet og Djevelen. Tårnet fordi Hagal kommer også hurtig. Djevelen fordi det føles som djevelen er arkitekten bak Hagal-hendelsen.

‍

Steiner

Irene Resaland valgte Hematitt til Hagal. Dette er en stein som blir verdsatt for sine jordende egenskaper. Mange påstår at hematitt kan bidra til å styrke selvfølelsen og gi balanse i hverdagen. Den kan også hjelpe mot stress og uro. Med Hematitt møter du Hagal med større styrke.

For egen regning legger jeg ut Labradoritten fordi den er flink til å få oss til å ha tillit til at vi blir passet på, vi er elsket, vi klarer oss gjennom stormen og dette går over.

‍

Planter

Den første planten jeg vil fokusere på er Dyvelsdrek. Tyskerne kaller denne planten for Stink-Asant og det er lett å forstå hvorfor. Duften er kraftig og ikke den mest behagelige, men når man har vent seg til duften er den faktisk ikke så ille. Man utvinner harpiks fra denne planten og bruker som røkelse. Blant de som praktiserer voodoo og blant Santeria-følgere er Dyvelsdrek veldig populær. Den sies å ta kål på onde ånder og den sies å kunne riste onde mennesker ganske så kraftig. Jeg har en bekjent fra Haiti og han bruker alltid Dyvelsdrek-røkelse når han skal prate med døde.

Dyvelsdrek har en lang historie innen folkemedisin. Planten har blitt benyttet mot fordøyelsesplager, luftveisproblemer og som et middel for å lindre hoste. Harpiksen fra Dyvelsdrek inneholder stoffer som kan virke slimløsende og beroligende på magen. Likevel må man være forsiktig, da planten er svært kraftig og kan gi bivirkninger dersom den brukes feil eller i for store mengder.

I dag brukes Dyvelsdrek sjelden i moderne medisin, men den har fortsatt en plass i naturmedisinen, spesielt som røkelse eller i urteblandinger.

Slåpetorn er en busk som ofte forbindes med grenser – både fysisk i landskapet og symbolsk i menneskets liv. Slåpetorn blir brukt til beskyttelse mot onde krefter, og derfor ble greiner hengt over døren for å holde dårlige energier ute. Bærene, som modnes etter den første frosten, har også blitt brukt i magiske ritualer for å styrke motstandskraft og utholdenhet. Slåpetornens trevirke er bra å lage runer av, sier mange. Bærene knuses ofte og brukes i blandinger til bruk for å lære seg sunn grensesetting. Innen naturmedisin har slåpetorn tradisjonelt blitt anvendt mot fordøyelsesplager og som et lett styrkemiddel når man har vært plaget med forkjølelse. Te laget på blomster eller bær sies å virke rensende og styrkende, mens et avkok av barken tidligere ble brukt mot lette betennelser. Slåpetorn er et godt eksempel på hvordan gamle tradisjoner og naturens gaver fortsatt kan ha en plass i hverdagen for dem som søker både magi og helbredelse.

Julerose, eller Helleborus, bærer med seg en mystisk aura som har fascinert folk i generasjoner. Den blir plantet nær inngangen for å beskytte huset mot onde ånder og uønskede gjester, spesielt i de mørke vintermånedene. Blomstringen midt på vinteren blir sett på som en påminnelse om at nå er det håp og fornyelse på gang, og det ble sagt at julerosen kunne bringe ro og styrke til dem som trengte det mest.

I magiske ritualer symboliserer julerosen utholdenhet og evnen til å finne lys selv når kulda og mørket råder, og det er ikke uten grunn at den ofte trekkes frem når man søker beskyttelse og balanse i livets overgangsfaser.

Malurt, eller Artemisia absinthium, er en av de eldste og mest sagnomsuste blant urtene våre. Den er kjent for sin bitre smak og sterke, gjennomtrengende duft, og ble brukt både som beskyttelse mot onde makter og som ingrediens i utrenskende urtemedisiner.

I folkemedisinen har malurt vært brukt mot fordøyelsesplager, som et middel mot innvollsorm og for å styrke appetitten. Mange har hengt kvister av malurt over døren eller lagt dem under puten for å jage bort onde drømmer og negativ energi.

Malurt ble ofte brent som røkelse under seremonier for å åpne sinnet for innsikt og beskytte mot det usynlige, og planten forbindes derfor med både renselse og klarsyn.

Og dette er jo i Hagals ånd – lære, oppdra, se klart, være realistisk og lære av stormen.

Det er ganske artig at Hagal er rune nummer 9. Ni-tallet avslutter alltid en syklus for så å begynne på en ny. Hagal har mye av den samme energien. Hendelse – læring – blank ark.

Nå avslutter jeg Hagal og går videre til Isa-runen.

‍