Denne artikkelen har tidligere stått i nyhetsbrevet.

‍

Den 7.mai kunne vi endelig få møtes til fullmåneseremoni igjen!

Mai er bjørka og grevlingens måned, og det ble avholdt seremonier på Årnesstranda i Feiring, i parken i Meråker, i gapahuken på Sørstrand i Florø og på Kleiveren i Sandefjord.

Forstander Cecilie Løvli Korsvoll inviterte til seremoni på Årnesstranda, og ramma rundt seremoniplassen var nyutsprungne bjørketrær med lysegrønne blader, nydelig vårvær, solnedgang og utpå kvelden speilet månen seg i Mjøsa.

‍

Vi var kun damer til stede i seremonien, og etter å ha snakket om bjørka og grevlingens egenskaper og hva de kan tilføre oss av kunnskap, fortalte Cecilie hva hun ønsket å ta oss med i, i denne seremonien. En av seremonilederene oppgaver er å ta oss med inn i en reise, legge til rette for at healing og egenutvikling kan skje i en trygg atmosfære; healing som skaper varige positive endringer og iboende kunnskap.

I sin kommunikasjon med åndeverdenen, i dagene i forkant av seremonien, hadde det kommet til henne at vi som skulle være tilstede trengte hjelp til å gi slipp på noe, og at vi alle gikk og bar på noe som vi trengte hjelp til å legge fra oss.

I trommereisen skulle vi møte det kraftdyret som kunne hjelpe oss med dette, og vi skulle være dyret, vi skulle danse det.

Trommereisen var kraftfull og energisk, og kraftdyrene kom til oss i sirkelen. Vi hadde alle sterke opplevelser og kjente deres nærvær.

Etter trommereisen hadde vi en delingsstund og snakket om hva vi hadde opplevd. Jeg tror vi alle var litt overrasket over hvilke dyr som hadde vist seg for oss. 

Vi takket de for at de kom til oss, og for hva de viste oss, og vi tar det med oss videre med en intensjon om forståelse og utvikling.

Og mye ble pustet inn i bjørkekubber og lagt i bålet denne kvelden.

‍

Vi ble sittende rundt bålet i strandkanten og kose oss og snakke til det gikk mot natt. Det var godt å endelig kunne møte flokken igjen og en-meters-avstandsklemmer ble delt. 

Så glad vi er for at det lettes litt på restriksjonene og at samfunnet så smått begynner å åpnes opp. Vi håper det fortsetter sånn så vi kan møtes til seremoni ved neste fullmåne også.