Ut i naturen -Inn i naturen

Som barn vokste jeg opp i ei bygda Dåfjord på Ringvassøy i Troms, og har alltid tilbragt mye tid ute sammen med søsken og andre barn i bygda, men også mye alene. Jeg lærte meg derfor tidlig gleden av å være ute i naturen, både bruke naturen som lekeplass, men også til rekreasjon til alle årstider. Det var ikke noe som het dårlig vær, vi var ute uansett vær og føre fra morgen til kveld. Vi var også med på fisketurer, bærplukking, potetopptaking og høya sammen med foreldre, naboer eller tante og onkel i nabohuset. Jeg lærte også å lese tegn i naturen, «lese» hvilket vær det skulle bli når skyene samlet seg fra vest eller når det lyste opp i skydekket fra sør. Jeg var veldig fasinert av månefasene, spesielt fullmåne og undret meg over dette med at man ikke slaktet dyr når månen minket. Min far fulgte nøye med i almanakken og så hvor månen tentes, det kunne forutsi været lang tid i forveien.


I voksen alder har jeg sett tilbake på en barn- ungdomstid på landet og tenkt på hvor heldig jeg har vært som har fått være så mye aktiv ute og lagt et godt grunnlag for å kunne ha fine naturopplevelser. Det å gå turer i ute i naturen har blitt min måte å oppleve naturen på og å være fysisk aktiv. I tillegg har jeg opplevd at det å få frisk luft og fysisk aktivitet med jevne mellomrom, helst daglig, er godt både for kropp, psyke og sjel. Dermed er det også blitt viktig for helsa å være ute i naturen. 


Vi mennesker er jo en del av naturen, men selv må jeg innrømme at jeg har vært litt fjern fra det i store deler av livet mitt, selv om jeg har likt å være ute. I de senere år har det å være ute i naturen fått en ny betydning for meg i tillegg til å være arena for fysisk aktivitet og rekreasjon. Naturen og dens forandring gjennom årstidene, alt levende av både plante og dyreliv på land og i vann, er blitt en viktigere del av livet mitt en tidligere. Ikke bare er jeg mere ute i naturen, men jeg opplever at nærheten til naturen gir meg nye innsikter, lærdom og hjelper meg å være tilstedeværende i nået, det er som om jeg er kommet mer inn i naturen. 


Å sitte på en fjelltopp og se ut over landskapet, kjenne duften av lyng og vinden som svaler, høre fuglelivet rundt om. Å gå langs fjæra og høre lyden av bølgene en vindfull dag, snu ansiktet mot vinden og la tankene fare med den. Å sitte på en stein ved elva en vårdag når vannmassene buldrer fordi, la lyden fylle hele kroppen og bare være. Å gå sakte på en sti i bjørkeskogen, høre små bekker og bjørkefinken som synger, se sommerfugler danse, kjenne det myke underlaget gi etter og la føttene finne sin takt. Å sette seg på en stein oppe i bakken, spise matpakken og drikke kaffe i høstsolen og beundre høstfargene, den blå himmelen og snødrysset på fjelltoppen, kjenne den klare luften love nye tider. Å vandre i snødekte landskap i måneskinn, når det er stille, stille. 


Jeg finner ro, kraft, mot og glede gjennom å oppleve naturen med alle sansene mine. Det er som det er en kraft og tilstedeværelse i naturen som jeg har behov for å være nær, og når jeg er det, faller noe på plass. Jeg får lettere tilgang til egeninnsikter, finner løsninger på utfordringer og problem, ja, jeg kan kjenne gleden boble i meg uten grunn når jeg er på mine vandringer, utsiktspunkt eller faste stoppesteder. Men jeg kan også kjenne på sorg og savn, såre minner og opplevelser, la tårene renne og gråte, slippe det til overflaten som ellers legges lokk på og kjenne at det forløses. 


Å være inne i naturen ute er viktig for min livskvalitet, min sjelefred og mitt humør. Naturopplevelsen min er blitt mye sterkere, dypere og åndelig, og alle årstider er like viktige.



Mer om
No items found.
Hovedmedlemsskap i Sjamanistisk Forbund er gratis

Mer fra "

"

Se alle
Fant ingen artikler...