Samisk tro, om guder og gudinner

Samene trodde på flere parallelle verdener. I tillegg til den ”vanlige” verden fantes det blant annet et rike for de døde (Jábmiid áibmu), et paradis (Sáivu), et dyrerike, et himmelrike og en underverden. Vi kan skille mellom fire ulike kategorier guder, avhengig av hvor i kosmos de hadde sitt virkeområde: overhimmelske guder, guder på himmelen og i luften, guder på jorden, samt underjordiske guder. På den samiske runebommen var gjerne gudene avbildet ut ifra hvor de hadde sine maktområder. Runebommer gir således en pekepinn på hvordan ulike virkelighetssfærer var tenkt å henge sammen, og hvilken rolle gudene hadde i verden.

Av de samiske gudene var solguden den sentrale kraft. Solguden ble kalt Beaivi, som også er det samiske ordet for sol. Ifølge samisk mytologi kom reinen vandrende til jorda langs solstrålene (Beaivvi lávžžit). På runebommen var flere sentrale guder plassert på Solens stråler. En annen viktig gud var Horagállis, også kalt Dearpmis, som var en av de himmelske gudene. Horagállis var tordenguden, og rådde over alt fra lyn, torden, vind og vær til menneskenes liv og død. Samene henvendte seg gjerne til ham for velstand og lykke. Andre sentrale guddommer var vindens og stormens gud Bieggolmmái, jaktens gud Leaibolmmái og Storjunkeren, som rådde over ville dyr, fugler og fisker.

Blant de kvinnelige gudene var Máttaráhkká stammoren og en av de sentrale jordiske gudene. Hun skapte menneskets kropp, og brakte barnet til Sáráhkká, en av sine døtre. Sáráhkká var skapningens mor (av sárrat – ”skape”) og kvinnenes gud. Hun brakte barnet inn i morslivet og hjalp til under fødselen. Sáráhkká ble høyt æret og tilbedt. Hennes tilholdssted var ved árran, ildstedet i gammen, og hun fikk en del av all mat. Juksáhkká var buemoren (av juoksa – ”bue”) og kunne gripe inn i morens liv og forandre kjønn på fosteret. Den tredje av Máttaráhkkás døtre Uksáhkká (av uksa – ”dør”) hadde sitt tilhold ved inngangen til gammen. Hun voktet boligen mot onde krefter, og passet på små barn (ibid.).

Samisk religion var animistisk, det vil si at ting i naturen ble oppfattet som besjelet av ånder eller guder. Disse kunne være usynlige, eller kunne ha tatt bolig i naturobjekter som fjell, steiner, trær og liknende. Man kjenner også til menneskelagde gude- eller åndefigurer. Ifølge tradisjonell tro hadde menneskene hjelpeånder (noaide-gadze eller saivo-gadze). Disse kunne se ut som små mennesker, og være kledd i fargerike samiske klær. De kunne også ha dyreform (da kalt Sáivu-loddi, Sáivu-guolli eller Sáivu-sarvvát). Den samiske sjamanen, noaiden, hadde mange hjelpeånder, men det var også vanlig å ha hjelpeånder blant andre samer. Hjelpeåndene kunne gå i arv, selges eller gis i medgift.

Ritualer og kult
Sjamanisme var et sentralt element i samisk religion. Sjamanisme innebærer at en gruppe mennesker bruker en ”sjaman”, en åndelig ekspert med spesielle evner, til å komme i kontakt med gude- og åndeverdenen. Samenes rituelle og religiøse ekspert ble kalt noaidi. Med bistand fra sine hjelpeånder kunne noaiden foreta sjelereiser til paradis (Sáivu), til dødsriket (Jábmiid áibmu) eller til hvilket som helst sted på jorden for å søke råd og veiledning av gudene eller avdøde. På grunn av sin spesielle kontakt med ånder og guder kunne også noaiden bidra til å helbrede syke.

Noaiden brukte runebommen for å komme i transe, slik at hans sjel kunne reise mens kroppen lå livløs tilbake. Han hadde også inngående kunnskaper om runebommen og de religiøse figurenes symbolikk, og brukte trommen for å spå. Man la da en ring av metall eller en beinfigur på trommen og slo på trommen med en hammer av reinshorn. Ut ifra hvor ringen eller figuren bevegde seg, fikk man svar på ulike spørsmål.

Ofring var en viktig rituell handling i den samiske kulturen. I det daglige ofret man gjerne hjemme eller ute i naturen, uten bistand fra en noaide. Offeret ble tilpasset hva man ofret for og hvem man ofret til. Vanlige offer var tran, fiskerester, kjøtt, blod eller metall og mynter. I spesielle situasjoner ofret man mer verdifulle ting, som reinsdyr eller hester, og offerseremonien ble ledet av en noaide.

Myter
Mange samiske myter, eventyr og sagn har overlevd fram til våre dager, enten som del av en fortsatt levende muntlig fortellertradisjon eller i skriftlig form. Disse er en uvurderlig kilde til samenes religiøse forestillingsverden. Den samiske språkforskeren Jens Andreas Friis skiller mellom tre kategorier av samiske fortellinger: for det første fortellinger om dyr, som handler om deres til dels overnaturlige evner, tilblivelse og egenskaper. For det andre fortellinger om mytiske vesener og samiske guder, som tradisjonelt har vært formidlet i eventyrform. For det tredje historiske myter, som gjerne handler om samenes møter med andre folkeslag. Samenes religiøse forestillinger formidles ofte parallelt med andre historier.

Det finnes flere fortellinger om verdens og menneskets skapelse i den samiske mytologien. Mytene varierer mellom ulike grupper av samer, og synes i stor grad å være påvirket av natur og leveforhold. Som oftest handler fortellingene om guder eller andre makters omforming av verden – det er altså ikke snakk en skapelse ut av intet. En fortelling handler om guden Ipmil, som plages av at underverdenens ånder bråker. Han vil derfor lage en ny verden. Ipmil ofrer en reinsimle fra det hellige fjellet Passevare, og bygger en ny verden av kroppsdelene til dyret; beina blir jordas skjelett, kjøttet blir til jord, blodårene blir til elver, og hårene blir til skoger. Simlas hode gjør Ipmil om til himmelhvelvingen, og øynene blir til sol og måne. Ipmils sønn, solguden Beaivi, utstedes til hersker over den nye verden. En annen historie handler om opphavet til dagens menneskeslekt. Ifølge denne myten er Jorden som en øy i en enorm sjø, som har vært befolket til uminnelige tider. Men en gang vendte guden Jubmel opp-ned på verden, slik at vannet oversvømte hele landet. Dermed druknet alle menneskene, unntatt en gutt og en jente, som guden reddet opp på et fjell. Fra disse to stammer hele menneskeheten som i dag lever på Jorden.

Forskjellige åndevesener samene trodde på:

Arja (ns): Kvinnelig gazzi(Ånde)-vesen. Navnet betyr energi, besluttsomhet.

Barbmoahkku (ns): Sørger for at alle trekkfuglene kommer vel tilbake fra varmere land, Barbmu. Får hjelp av Guorga, tranen.

Beaivi (ns)/Biejvve (ls)/Biejjie (ss) : Solen. Soldyrkelsen er viktig i den samiske troen.

Bieggaolbmai (ns): "Vindmannen" bestemmer vindretningen. Han var blant annet viktig under villreinjakta.

Boazzuahkku (ns): Gudinne som råder over boazzu og gir jaktlykke. Muligens identisk med Juksahkku.

Čahceolbmai (ns)/Tsjaetsieolmaj (ss): "Vannmannen" råder over innsjøene og fiskene.

Čahcerravga/guovdi (ns): Bor i elva eller havet. Brukes til å skremme barna, som en del av barneoppdragelsen.

Čahkalakkat (ns) : Tsjakkalaggene bor ved kilder. De er små og nakne. I hodet har de legedom og magen er full av sølvpenger. Man kan få tak i legedommen og sølvpengene ved å lure dem og drepe dem.

Fasto-olbmai (gs): Fastemannen. Passer pa at samene overholder fastedagene.

Gieddegeasgalgu (ns): Klokt, kvinnelig vesen som bor i utkanten av boplassen og som man kan henvende seg til når man har det ekstra vanskelig. Kjent fra nordsamiske områder. I senere tid har gieddegeasgalgu fått den negative betydningen "skravlekjerring".

Gufihtar (ns): Godvetterne bor i en gufihtarčohkka , "godvetterhaug". Godvetterne lokker til seg unger, og barna må ikke spise eller drikke noe mens de er inne i haugene, for da kommer man aldri ut igjen.

Guolleipmil (ns): "Fiskeguden" råder over fisket. Mange offersteiner ved vann, sjø og elver kalles Guolleipmil.

Halddit (ns): Beskytter dyr og planter og råder over områder i naturen. Noen ganger representert med seider.

Ipmel/Ibmil/Jubmel/Jupmele (gs): Noen noaider mente at Raedieaehtjie og Raediegiedtie var den samme, nemlig Ipmel/Ibmil. Han regnes som den høyeste gud. Under kristningen adopterte misjonærene navnet Ipmel/Ibmil, og det ble det samiske navnet på den kristne Gud.

Jabmiidahkku (ns)/Jabbmeahkku (ls)/Jaemiehaahka (ss): Dødsgudinnen som hersker i dødsriket Jabmiidaibmu.

Jabmid (ns): Avdøde som bor under jorden.

Joeksaahka (ss)/Juksahkku (ns/ls): "Bue-" eller "børsegudinnen". Bor i boaššu, den hellige delen av boligen bak ildstedet. Delaktig når barn skapes. Kan skape et ufødt barn om til gutt.

Kirvaradien (gs)/Tjaervieraeie (ss): "Hornråderen".

Leaibeolbmai (ns)/Liejbalmaj (ls)/Liejpalmaj (ss): "Oldertremannen". Jaktens gud, råder over skogens ville dyr. Mottar offer før bjørnejakt for å beskytte jegerne. Oldertreet betraktes som hellig. Den røde fargen fra barken ble blant annet brukt til å male på trommene, og saften ble sprutet på hjemvendte bjørnejegere.

Mailmenraedie: Mailbmi (ns)+raedie(ss) =Verdens rådende.

Maadteraahkas (ss)/Mahtarahkku (ns/ls): "Urmoderen" eller "oldemor". Mor til de tre gudinnene Sahrahkku, Juksahkku og Uksahkku. Delaktig når barn skapes.

Noaidegazzi/saivugazzi (ns), noaidegadze/saivogadze (gs): Hjelpeånd. Kan oversettes med "følgesvenn" eller "selskapsmann". De kan se ut som små mennesker kledd i fargerike samiske klær. Kan være forfedreånder. De kan velge ut personer som de lærer opp til noaider og følger disse resten av livet, blant annet på sjelereiser. Gazzi kan også gå i arv eller følge med som medgift.

Noaideloddi/saivoloddi, noaideguolli/saivoguolli og noaidesarvvis/saivosarvvis (ns): Noaidene kan ha hjelpeånder i dyreform. Disse kan være en fugl (noaideloddi/saivoloddi), en fisk (n oaideguolli /saivoguolli) eller en reinokse (noaidesarvvis /saivosarvvis ). De sterkeste noaidene har reinokser som hjelpedyr.

Oksaahka (ss)/Uhksahkku (ns/ls): "Dørgudinnen". Bor under dørsstokken og vokter boligen mot alt ondt. Passer på barn i deres første leveår, særlig når de lærer å gå.

Radien kieddi (gs)/Raediegiedtie (ss): Raedieaehtjies sønn.

Radien-acce/-attje (gs)/Raedieaehtjie (ss): Den høyeste guden, urfaderen, den høyeste.

Rananiejte (ss): "Vårjenta", "reinkalvjenta" eller "den grønne jenta". Sørger blant annet for godt reinbeite.

Rohttu (ns): Guden for sykdom og død. Tilhold i et dystert dødsrike, Rohttuaibmu.

Ruđot (ns): Kvinnelige gazzi-vesener. Navnet kan bety den som gir jammerl.

Serge-edni (gs): Raedieaehtjie eller Ipmels kone. Den som skaper menneskets ånd og fører den til Matharahkku når barn skapes.

Stallu (ns): Kjempe eller troll-lignende figur. Barn skremmes med Stallu som en del av barneoppdragelsen.

Storjunkeren (no): Råder over ville dyr, fugler og fisker. Regnet som stedfortreder for den øverste guden, Tiermes.

Saajve/saajveolmai (ss), saivo/saivo-olmai (gs): ånder knyttet til hellige fjell som også kalles saajve (saivo) eller "arvefjell". Den som eier saajve har hjelpedyr til tjeneste, se under.

Saaraahka (ss)/Sahrahkku (ns/ls): Viktig gudinne i sørsamiske områder. Bor under ildstedet. Gis offer av alt som kan drikkes. Viktig når barn skapes. Hjelper kvinner ved menstruasjon og fødsler. Barn ble døpt i Sarahkkus navn.

Tiermes (gs)/ Dierpmis (ns)/Bajanolbmai (ns)/Aijeke (gs)/Atjek (ls)/Horagalles (gs)/Hovrengaellies (ss)/ Thor: Forskjellige navn på tordenguden. Råder over menneskenes liv og død. Mennenes viktigste gud. Symbolisert med en hammer eller en bue, regnbuen. Guden kan fremkalle torden, drepe troll, bidra til hevn og forhindre uønsket besøk.

Ulddat (ns): Underjordiske i menneskeskikkelse. Holder til i spesielle fjell.

Kilder:

Deler av teksten er hentet fra: Margrethe Løøv (2012) "Samisk religion", på www.religioner.no (https://religioner.no/ressurser/fagartikler/samisk-religion/"
Mebius, Hans, 2007: Bissie.
Pollan, Brita, 1993: Samiske sjamaner.
Rydving, Håkan, 2003: Traditionell nordsamisk religion omkring �r 1700, i Sveen, Arvid: Mytisk landskap.
Solbakk, Aage, 2007: Samisk mytologi og folkemedisin, i John T. Solbakk (red.): Tradisjonell kunnskap og opphavsrett.

Samlet inn av Stig Daniel Johnsen

Mer om
No items found.
Hovedmedlemsskap i Sjamanistisk Forbund er gratis

Mer fra "

Samisk sjamanisme

"

Se alle